Ottar Hellevik

Hellevik, Ottar (2009). Linear versus logistic regression when the dependent variable is a dichotomy. Quality&Quantity. ISSN 0033-5177. 43(1),  59- 74 . doi: 10.1007/s11135-007-9077-3

Hellevik, Ottar (2008). Assessing long-term value changes in societies, In Wolfgang, Donsbach & Michael, Traugot (ed.), Handbook of public opinion research. Sage Publications. ISBN 978-1-4129-1177-1. Ch. 52. 556 - 569

Hellevik, Ottar (2007). Margin insensitivity and the analysis of educational inequality. Czeck Sociological Review.  ISSN 1210-3861.  43(6),  1095- 1119

Hellevik, Ottar (2006). Election Day Polling by Means of a Telephone panel. International journal of public opinion research.  ISSN 0954-2892.  18(2), 224- 237

Hellevik, Ottar (2003). Economy, values and happiness in Norway. Journal of Happiness Studies.  ISSN 1389-4978.  4(3),  243- 283

Hellevik, Ottar (1997). Class Inequality and egalitarian reform. Acta Sociologica.  ISSN 0001-6993.

Hellevik, Ottar (1984). Introduction to causal analyses. George Allen & Unwin.

• Aasen, Marianne; Thøgersen, John; Vatn, Arild; Dunlap, Riley; Fisher, Dana & Hellevik, Ottar [Show all 7 contributors for this article] (2022). The limited influence of climate norms on leisure air travel. Journal of Sustainable Tourism. ISSN 0966-9582. doi: 10.1080/09669582.2022.2097687. Full text in Research Archive Show summary

  This paper adds to our understanding of how people’s climate change concern and norms influence their leisure air travel. It does so by examining the roles of Norwegians’ beliefs about climate change and emissions from air travel, their felt responsibility to limit emissions (personal norm), and expectations and behaviors of friends and family (social norms) in such travel. A representative sample of Norwegians was surveyed in 2019 and 2020 (N = 2842), based on a framework combining institutional and social-psychological perspectives. Structural equation modeling of the data reveals that leisure air travel is habituated and part of a lifestyle, supported by social norms, self-enhancement values and urban residency. Personal norms for reducing greenhouse gas emissions from flying are beginning to emerge in Norway, but their effect on leisure air travel is small and only indirect. Our findings suggest the need for interventions to complement and potentially amplify the emerging moralization process and support an evolution of new habits and travel lifestyle to limit the emissions from leisure air travel substantially. The disruption of travel habits by the COVID-19 pandemic might ease such a process.

• Vatn, Arild; Aasen, Marianne; Thøgersen, John; Dunlap, Riley E.; Fisher, Dana R. & Hellevik, Ottar [Show all 7 contributors for this article] (2022). What role do climate considerations play in consumption of red meat in Norway? Global Environmental Change. ISSN 0959-3780. 73, p. 1–11. doi: 10.1016/j.gloenvcha.2022.102490. Show summary

  Reducing emissions of greenhouse gases is facilitated by changes in several consumption activities, such as food choices. This paper examines factors explaining red meat consumption in Norway, especially the role of climate concerns. The paper adds to our knowledge as most existing analyses of (red) meat consumption focus on health and animal welfare issues. Moreover, it expands our understanding by drawing on perspectives from both institutional and social psychological theory, including variables emphasizing the social dynamics behind consumption decisions. The study is based on data from a survey of 2000 people aged 18 years or older conducted in 2018. The data are analyzed using structural equation modelling. We find that there is a strong pro-meat culture in Norway, currently rather weakly influenced by climate concerns – specifically, personal norms and social pressures focused on reducing climate impacts. Instead, habits, beliefs about the qualities of red meat (being tasteful, nutritious, healthy) and social norms supporting red meat consumption are the three most important factors explaining the variation observed. Gender and income also influence red meat consumption, but less than found in other studies. The paper discusses policy implications of these findings, including for taxation, point-of- sale information and communicative processes to support changes in the perceptions of what could be a new “normal” diet.

• Hellevik, Ottar (2021). Reporting and conveying risk: Survey experiments testing how absolute and relative measures are perceived. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 62(2), p. 133–153. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2021-02-01.
• Hellevik, Ottar (2021). Forbrukernes verdier. In Jensen, Thor Øivind; Jacobsen, Eivind; Knudsen, Morten W. & Schjelderup, Gerhard Emil (Ed.), Forbrukersosiologi. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3376-2. p. 103–122.
• Hellevik, Ottar (2021). Rapportering og formidling av risiko.Surveyeksperiment om hvordan absolutte og relative mål oppfattes. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 62(2), p. 133–153. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2021-02-01. Full text in Research Archive
• Hellevik, Ottar & Hellevik, Tale (2021). Hvorfor ser færre unge lyst på livet? Utviklingen for opplevd livskvalitet blant ungdom og yngre voksne i Norge. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU). ISSN 2535-8162. 2(2), p. 104–128. doi: 10.18261/issn.2535-8162-2021-02-02. Show summary

  Tidsserier fra Norsk Monitor for lykkefølelse og tilfredshet med tilværelsen avdekker en markert nedgang mellom 2009 og 2019. Dette i kontrast til utviklingen mellom 1985 og 2009, da nivået var stabilt eller svakt stigende. Det viser seg at denne nedgangen i sin helhet skyldes utviklingen innenfor yngre aldersgrupper (15–24 og 25–39 år) og gjelder både kvinner og menn. Fra å skåre høyest for opplevd livskvalitet ligger de yngre nå lavest. For å forklare denne dramatiske utviklingen har vi lett etter forhold som har en negativ sammenheng med opplevd livskvalitet og som har blitt mer utbredt eller har fått sterkere negativ effekt i løpet av det siste tiåret blant yngre. Vi har analysert et variert utvalg variabler fra Norsk Monitor som ut fra tidligere forskning framstår som aktuelle forklaringer. Det er økende bekymring for hva som vil skje en i framtiden som bidrar mest til nedgangen, både i lykkefølelse og tilfredshet med tilværelsen i de to yngre aldersgruppene. Denne bekymringen henger sammen med frykt for ulike negative hendelser, særlig knyttet til framtidige yrkesmuligheter og egen økonomiske situasjon. Andre forhold som også har bidratt vesentlig til redusert opplevd livskvalitet er misnøye med sosiale relasjoner og med helse, fysisk form og kropp.

• Thøgersen, John; Vatn, Arild; Aasen, Marianne; Dunlap, Riley; Fisher, Dana & Hellevik, Ottar [Show all 7 contributors for this article] (2021). Why do people continue driving conventional cars despite climate change? Social-psychological and institutional insights from a survey of Norwegian commuters . Energy Research & Social Science. ISSN 2214-6296. 79. doi: 10.1016/j.erss.2021.102168. Show summary

  Few studies have investigated the impact of climate beliefs on everyday behavioral choices with significant climate impacts, such as the choice of travel mode. In addition, there is a lack of studies combining approaches from different disciplines. We develop a framework that integrates considerations of infrastructure and institutional and social-psychological processes and apply it to the choice of a conventional internal combustion-engine vehicle (ICV) for commuting. We use structural equation modeling on data from a representative survey of Norwegian commuters (N = 2607) to estimate direct and indirect effects on these choices. We find that ICV use is determined by physical infrastructure, car ownership and social norms supporting this behavior and indirectly by refuting or doubting scientific evidence on climate change. Many of these effects are mediated through beliefs favoring ICV use. Notably, ICV use is strongly supported by social norms, reflecting a long process of integrating ICV use in people’s lives as a part of normal everyday behavior that is rarely questioned. In other words, the use of a conventional ICV for commuting has been institutionalized in Norway as in other developed economies. As a result, changing to more climate-friendly commuting behavior is a challenge. We conclude with some reflections on how to encourage this transition and how we can build on this study to monitor behavior changes.

• Hellevik, Ottar (2020). Antisemitism and Islamophobia in Norway. A Survey Analysis of Prevalence, Trends and Possible Causes of Negative Attitudes towards Jews and Muslims. In Hoffmann, Christhard Heinz Gunther & Moe, Vibeke (Ed.), The Shifting Boundaries of Prejudice. Antisemitism and Islamophobia in Contemporary Norway. Universitetsforlaget. ISSN 9788215034676. p. 108–154. doi: https:/doi.org/10.18261/978-82-15-03468-3-2019-05. Full text in Research Archive
• Hellevik, Ottar (2020). Agree response set as a problem in survey research. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 61, p. 255–270. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2020-03-04. Full text in Research Archive
• Hellevik, Tale; Hellevik, Ottar & Østbakken, Kjersti Misje (2019). Kan det godtas å være hjemme fra jobben selv om en strengt tatt er frisk nok til å gå? Kjønnsforskjeller i synet på «uberettiget» sykefravær. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 36(1-2), p. 79–99. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2019-01-02-05. Full text in Research Archive Show summary

  Forskjeller i holdninger har vært trukket fram som en mulig forklaring på den vedvarende kjønnsforskjellen i sykefravær. Vi undersøker om det er kjønnsforskjeller i synet på bruk av sykefravær i situasjoner der dette strengt tatt ikke er legitimt ut fra sykemeldingsreglementet. Analysen viser at kvinner har større tilbøyelighet enn menn til å akseptere slikt uberettiget sykefravær. Forskjellen er liten, men robust over tid og mellom aldersgrupper. I tillegg er menn generelt strengere enn kvinner i synet på hva som er rimelige grunner for sykefravær, og hvor lenge et fravær bør vare.

• Hellevik, Ottar & Hellevik, Tale (2017). Utviklingen i synet på innvandrere og innvandring i Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 58(3), p. 250–283. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-03-01. Full text in Research Archive Show summary

  Artikkelen bruker tidsseriedata fra Norsk Monitor til å undersøke utviklingen i ulike aspekter ved nordmenns holdninger til innvandrere og innvandring i perioden 1993–2015. Tendensen er en økende overvekt av positive over negative oppfatninger når det gjelder innvandreres kulturelle og økonomiske rolle, villigheten til å hjelpe flyktninger og synet på begrensning av innvandringen. Holdningen til muslimske trossamfunn, der overvekten er negativ, har også hatt en positiv utvikling. Kohortanalyser viser at tendensen både er et resultat av generasjonsutskifting og individuelle standpunktskifter. Det som særlig har bidratt til forskjell mellom generasjonene som skiftes ut eller endring av standpunkt innenfor den øvrige befolkningen, er endringer i verdisyn, fra tradisjonelle til moderne og fra materialistiske til idealistiske verdier. At flere får høy utdanning og at det blir flere innvandrere i norske lokalsamfunn, har også hatt en positiv effekt. Faktisk eller opplevd økonomisk situasjon har derimot hatt liten betydning for holdningsutviklingen. Resultatene er i tråd med såkalte kultur-, kontakt- og liberaliseringshypoteser i litteraturen, og i strid med økonomi-, konflikt- og konkurransehypoteser.

• Hellevik, Ottar (2017). The U-shaped age–happiness relationship: real or methodological artifact? Quality & Quantity: International Journal of Methodology. ISSN 0033-5177. 51(1), p. 177–197. doi: 10.1007/s11135-015-0300-3.
• Hellevik, Ottar & Hellevik, Tale (2016). Verdier og verdiutvikling. In Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Ed.), Det norske samfunn, bind 3. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205496927. p. 58–89.
• Hellevik, Ottar (2015). Extreme nonresponse and response bias: A “worst case” analysis. Quality & Quantity: International Journal of Methodology. ISSN 0033-5177. Published ahead of print. doi: 10.1007/s11135-015-0246-5.
• Hellevik, Ottar (2015). Is the good life sustainable? A three decade study of values, happiness and sustainability in Norway. In Syse, Karen V Lykke & Mueller, Martin Lee (Ed.), Sustainable Consumption and the Good Life. Routledge. ISSN 978-1138013001. p. 55–79.
• Breivik, Gunnar & Hellevik, Ottar (2014). More active and less fit: changes in physical activity in the adult Norwegian population from 1985 to 2011. Sport in Society: Cultures, Commerce, Media, Politics. ISSN 1743-0437. 17(2), p. 157–175. doi: 10.1080/17430437.2013.790898. Show summary

  The article describes central aspects of the development of physical activity during leisure time of Norwegian adults, 15 years and above, for the period 1985–2011. The data in the article are from the Norwegian Monitor, which is a series of large surveys with a sample size increasing from 2200 in the first wave in 1985 to around 4000 in the last eight, carried out biannually by Ipsos Markeds og Mediainstituttet. The results show a substantial increase in physical activity from 1985 to 2011. A cohort analysis showed that the increase is largely due to period effects rather generational replacement. Bivariate and multiple regressions revealed that, in addition to social background variables, there was a positive influence on activity levels by variables such as satisfaction with own health and own body, and a BMI below 27.

• Hellevik, Ottar (2013). Measuring social inequality in educational attainment. In Birkelund, Gunn Elisabeth (Eds.), Class and Stratification Analysis. Emerald Group Publishing Limited. ISSN 978-1-78190-537-1. p. 319–339. doi: 10.1108/s0195-6310(2013)0000030015.
• Hellevik, Ottar (2011). Verdier. In Næss, Siri; Eriksen, John & Moum, Torbjørn (Ed.), Livskvalitet. Forskning om det gode liv. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-1210-1. p. 237–244.
• Hellevik, Ottar (2011). Gir menn kvinner skylden for voldtekt? - Om feiltolking av intervjudata. In Balsvik, Eivind & Solli, Susanna Maria (Ed.), Introduksjon til samfunnsvitenskapene; Bind 2. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01843-0. p. 50–74.
• Hellevik, Ottar & Barstad, Anders (2011). Innledning. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 14(3), p. 134–137.
• Hellevik, Ottar (2011). Inntekt og subjektiv livskvalitet : Easterlins paradoks. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 14(3), p. 181–203.
• Hellevik, Ottar (2010). Har vi en kulturell sentrum-periferi motsetning i Norge? Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling. ISSN 0805-083X. p. 14–19.
• Bergh, Johannes; Bjørklund, Tor & Hellevik, Ottar (2010). Personutvelgingen i norske valg. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0801-1745. 26(2), p. 105–131.
• Hellevik, Ottar (2009). Linear versus logistic regression when the dependent variable is a dichotomy. Quality & Quantity: International Journal of Methodology. ISSN 0033-5177. 43(1), p. 59–74. doi: 10.1007/s11135-007-9077-3.
• Hellevik, Ottar (2008). Assessing long-term value changes in societies. In Donsbach, Wolfgang & Traugot, Michael (Ed.), Handbook of public opinion research. Sage Publications. ISSN 978-1-4129-1177-1. p. 556–569. Show summary

  In public opinion research, interest is often focused on the topics of the day. Opinion change is not always a relevant concern, and long-term trends receive even less attention. Single results will, however, become more interesting if they can be seen in relation to a wider framework of changing values and attitudes in society. The chapter deals with how to collect and analyze survey data to assess long-term trends in public opinion.

• Hellevik, Ottar (2008). Ungdommens verdisyn. In Balsvik, Eivind & Solli, Susanna Maria (Ed.), Introduksjon til samfunnsvitenskapene. En antologi. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01316-9. p. 295–311.
• Hellevik, Ottar & Knutsen, Oddbjørn (2007). Norske velgere og nyliberalisme. In Mydske, Per Kristen; Claes, Dag Harald & Lie, Amund (Ed.), Nyliberalisme - ideer og politisk virkelighet. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01162-2. p. 247–275. Show summary

  Vi identifiserer tre kategorier av nyliberale holdninger: 1) Oppfatninger om marked versus offentlig regulering, 2) valgfrihet versus fellesløsninger og 3) individuell belønning versus likhet. Disse utgjør alle sentrale komponenter i den velkjente økonomiske høyre-venstredimensjonen. Mellom 2001 og 2005 gikk oppslutningen om nyliberale holdninger ned i befolkningen. I hvilken grad oppslutningen om nyliberale holdninger er et uttrykk for grunnleggende endringer i befolkningens verdiorientering, og i hvilken grad de avspeiler velgernes reaksjoner på endringer i den politikken som føres og samfunnsforhold mer generelt, er vanskelig å avgjøre. Den nyliberale dimensjonen har hatt stor betydning for utfallet av nyere norske stortingsvalg. For eksempel opplevde Arbeiderpartiet tilbakegang ved valgene i 1997 og 2001 i første rekke blant velgere som var mot nyliberale løsninger. På 1950- 1960- og 1970-tallet var den nye middelklassen, arbeidsgiverne, de høyt utdannede og de med høy inntekt de sosiale gruppene som støttet sterkest opp om nyliberal politikk. Dette mønsteret er kraftig svekket. De som jobber i privat sektor, spesielt innenfor bank, forsikring, finans og privat tjenesteyting, er mest positive til nyliberalismen på 1990-tallet og senere. Menn er klart mer nyliberalistiske enn kvinner, mens dette var motsatt tidligere.

• Bay, Ann-Helén; Hellevik, Ottar & Hellevik, Tale (2007). Svekker innvandring oppslutningen om velferdsstaten? Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 48(3), p. 377–408. doi: 10.18261/ISSN1504-291X-2007-03-03. Show summary

  Ut fra antakelser i forskningslitteraturen om at innvandring og økende heterogenitet i samfunnet kan svekke oppslutningen om en sterk og omfordelende velferdsstat, undersøker forfatterne om individers støtte til velferdsordninger i Norge varierer med andelen innvandrere i deres nærmiljø. Datagrunnlaget er intervjuundersøkelsen Norsk Monitor og data fra SSB om befolkningssammensetningen i norske kommuner. Analysen avdekker en viss sammenheng, men langt svakere enn hva en kunne ventet på bakgrunn av diskusjonene i litteraturen. Når det gjelder holdning til innvandrere er forekomsten av negative oppfatninger mindre jo høyere andel innvandrere utgjør av befolkningen i bostedskommunen eller -bydelen. Spesielt gjelder dette når et relativt stort innvandrerinnslag har hatt en viss varighet. Resultatet tyder på at det å møte innvandrere i nærmiljøet skaper større fortrolighet med det fremmedkulturelle. Så langt er det lite tegn til at innvandringen til Norge har hatt særlig negativ innvirkning på folks vurdering av og støtte til velferdsstaten.

• Hellevik, Ottar (2007). Margin insensitivity and the analysis of educational inequality. Czech Sociological Review. ISSN 1210-3861. 43(6), p. 1095–1119. Show summary

  A problem in educational attainment research is that measures of association, and not measures of inequality, have been used to observe inequality in the distribution of higher education between classes. While the statistical association between class and education in many countries has been relatively stable, measures of inequality applied to the same data show a marked reduction of inequality in the distribution of higher education over time. This is a result of reduced bias in the allocation mechanisms, most likely facilitated by the increasing provision of higher education. Decreasing inequality means that the conclusion in the literature that egalitarian educational reforms have been ineffective lacks empirical support. One reason why measures of inequality have been overlooked in most educational attainment research may be the firm but unfounded belief in the ‘margin insensitivity’ of loglinear measures. They are assumed to capture the association net of changes in the marginals of the class-by-education table, thus reflecting the ‘true nature’ of the allocation mechanism in recruitment to higher education. This notion can be shown to be a logically untenable deduction from the property of loglinear measures of being insensitive in relation to one specific kind of change in the marginals, to the claim that these measures are insensitive to marginal changes in general.

• Hellevik, Ottar (2006). Election Day Polling by Means of a Telephone panel. International Journal of Public Opinion Research. ISSN 0954-2892. 18(2), p. 224–237.
• Hellevik, Ottar & Bergh, Johannes (2005). Personutvelgingen. Ny ordning - uendret resultat. In Saglie , Jo & Bjørklund, Tor (Ed.), Lokalvalg og lokalt folkestyre. Gyldendal Akademisk. ISSN 82-05-33941-4. p. 58–82. Show summary

  I den offentlige debatten stilles det stadig spørsmål ved lokaldemokratiets vitalitet. Denne boka belyser spørsmålet fra et medborgerperspektiv: Hvordan ser lokaldemokratiet ut fra innbyggernes synsvinkel? Datamaterialet hentes hovedsakelig fra Lokalvalgsundersøkelsen som ble gjennomført ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Et av målene er å rapportere valgets utfall og analysere bakgrunnen for resultatet. Dessuten settes et søkelys på nye trekk ved valget. En ny valgordning ble introdusert i 2003, og direkte valg av ordfører, elektronisk stemmegivning og separat valgdag (Nittedal) ble prøvd ut. Men lokaldemokratiet er mer enn lokalvalg. Flere kapitler tar for seg ulike former for politisk deltakelse i lokalsamfunnet. Medborgernes aktivitet utfolder seg på mange arenaer, gamle som nye. Lokalavisene hører til en gammel arena, internett til en ny. Dessuten settes søkelyset på deltakelsen til en ny sosial gruppe, de ikke-vestlige innvandrerne. Den siste gruppen kapitler dreier seg om lokaldemokratiets legitimitet. Her diskuteres blant annet ulike oppfatninger av lokaldemokratiet, der borgerrollen settes opp mot brukerrollen. Dessuten drøftes den fallende valgdeltakelse med utgangspunkt i normen om borgerplikt. Er den synkende valgdeltakelsen et resultat av at borgerplikten gradvis dør ut med de gamle generasjonene? Endelig analyseres innbyggernes holdninger til ulike stridsspørsmål knyttet til kommunal organisering: kommunesammenslutning, markedsreformer og forholdet mellom stat og kommune.

• Hellevik, Ottar (2005). Velgerne uten innflytelse over personutvelgingen? En kritikk av Rokkansenterets evalueringsrapport. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 46(4), p. 539–553.
• Hellevik, Ottar (2005). Sluttreplikk til Midtbø og Christensen. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 46(4), p. 565–568.
• Hellevik, Ottar (2004). Kristentro i kontekst. Analyser av religionsdata fra Norsk Monitor, Tallenes tale 2003 Perspektiver på statistikk og kirke. Tapir Akademisk Forlag. p. 13–44.
• Hellevik, Ottar (2003). Kvantitativ analyse: Statistisk raffinement versus mening. Sosiologisk Tidsskrift. ISSN 0804-0486. 11(1), p. 54–74.
• Hellevik, Ottar (2003). Economy, values and happiness in Norway. Journal of Happiness Studies. ISSN 1389-4978. 4(3), p. 243–283.
• Hellevik, Ottar (2002). Ungdom, lovrespekt og toleranse. In Winsnes, Ole Gunnar (Eds.), Tallenes tale 2001. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 82-519-1768-9. p. 11–31. Show summary

  Analyse av intervjudata fra prosjektet Norsk Monitor, som behandler forholdet mellom lovrepekt og toleranse, og hvordan dette varierer med alder og religiøsitet.

• Hellevik, Ottar (2002). Forskning på verdier: Eksempler fra kvantitativ samfunnsforskning. In Johannessen, Kai Ingolf & Scmidt, Ulla (Ed.), Verdier - flerfaglige perspektiver. Tapir, Trondheim. ISSN 82-519-1792-1. p. 11–31. Show summary

  Eksempler på hvordan verdier måles innenfor kvantitativ intervjuforskning

• Hellevik, Ottar (2002). Beliefs, attitudes and behaviour towards the environment. In Lafferty, William; Nordskag, Morten & Aakre, Hilde Annette (Ed.), Realizing Rio in Norway. ProSus. ISSN 82-7480-116-4. p. 7–19. Show summary

  Utviklingen i nordmenns virkelighetsoppfatninger, holdninger og atferd i forhold til miljøet. Basert på intervjudata fra Norsk Monitor

• Hellevik, Ottar (2002). Age differences in value orientation - life cycle or cohort effect? International Journal of Public Opinion Research. ISSN 0954-2892. 14(3), p. 286–302. Show summary

  Kohortanalyse av intervjudata om verdipreferanser (Norsk Monitor)

• Hellevik, Ottar (2002). Inequality versus association in educational attainment research: Comment on Kivinen, Ahola and Hedman. Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. 45, p. 151–158. Show summary

  Valg av statistisk teknikk ved analyse av ulikhet i tilgangen på høyere utdanning

• Hellevik, Ottar (2001). Velstandsvekst og verdiutvikling. In Baldersheim, Harald; Hagtvet, Bernt & Heidar, Knut Martin (Ed.), Statsvitenskapelige utsyn : politiske tema og tenkemåter i en oppbruddstid. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. ISSN 82-7634-333-3. p. 257–266.
• Hellevik, Ottar (2001). Er noen gode liv bedre enn andre? In Oppedal, Mons (Eds.), Marked, velferd og det gode liv. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 82-579-4042-9. p. 19–40.
• Hellevik, Ottar (2001). Ungdom og verdier. In Henden, Jon & Førland, Erling (Ed.), Verdi- og etikkformidling i skolen. Det Norske Samlaget. p. 13–27.
• Hellevik, Ottar (2001). Nordmenns oppfatninger om det gode liv og det gode samfunn. In Barstad, Anders Skøien (Eds.), På vei mot det gode samfunn? Utredning til Finansdepartementet i forbindelse med arbeidet med nytt Langtidsprogram, 2002-2005 . Statistisk sentralbyrå, Oslo. ISSN 0806-3745. p. 31–72.
• Hellevik, Ottar (2001). Nynorskbrukaren - kven er han? In Bakke, Elisabeth & Teigen, Håvard (Ed.), Kampen for språket. Det Norske Samlaget.
• Hellevik, Ottar (2001). Ungdommens verdisyn - livsfase eller generasjonsbetinget? Tidsskrift for ungdomsforskning. ISSN 1502-7759. 1(1), p. 45–68.
• Hellevik, Ottar (2000). Befolkningens oppfatninger om det gode liv og det gode samfunn, På vei mot det gode samfunn? Utredning til Finansdepartementet i forbindelse med arbeidet med nytt Langtidsprogram 2002-2005. Statistisk sentralbyrå, Oslo. p. 31–72. Show summary

  Analyse av nordmenns verdioppfatninger ved hjelp av materiale fra intervjuprosjektet Norsk Monitor (1985-1999)

• Hellevik, Ottar (2000). A less biased allocation mechanism. Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. 43(1), p. 81–83. Show summary

  Debate on the meaning and measurement of inequality

• Hellevik, Ottar (1999). Noen forskningsetiske problemer innenfor kvantitativ metode, Etikk og metode. Skriftserie 12. De nasjonale forskningsetiske komiteer.. p. 37–48.
• Hellevik, Ottar (1999). Utviklingen i nordmenns lovrespekt, Forsikringssvindel i Norden. Rapport 1999. Oslo: Norges forsikringsforbund. p. 53–79. Show summary

  Analyse av utviklingen i nordmenns holdninger til ulike typer lov- og regelbrudd, med vekt på aldersforskjeller. Data fra prosjektet Norsk Monitor.

• Hellevik, Ottar (1999). Meningsmålingenes inntog i det norske samfunn, P2 Akademiet M. Oslo: Kulturredaksjonen NRK P2. p. 136–149. Show summary

  Populærforedrag om den økende bruken av meningsmålinger i Norge, muligheter og problemer.

• Hellevik, Ottar (1999). Trekk ved verdiutviklingen i Norge siden 1985, Samfunnet og dets verdier. Perspektiver fra Verdikommisjonens rådsmøte - vinter 1998. Oslo: Verdikommisjonen. p. 35–45. Show summary

  Innlegg på Verdikommisjonens første rådsmøte, basert på data fra Norsk Monitor.

• Hellevik, Ottar (1999). Verdier versus sosiale kjennetegn. Svar til Christer Thrane. Sosiologisk Tidsskrift. ISSN 0804-0486. 7(2), p. 133–146. Show summary

  Er motsetningen mellom en moderne og en tradisjonell verdiorientering en ren funskjon av alder? Har verdier liten selvstendig forklaringskraft på holdninger og atferd ut over det som forklares av sosiale kjennetegn? Artikkelen er et svar på kritikk av verdiundersøkelsen Norsk Monitor.

• Hellevik, Ottar (1999). Sluttreplikk til Christer Thrane. Sosiologisk Tidsskrift. ISSN 0804-0486. 7(3), p. 241–243. Show summary

  Andre innlegg i en debatt om verdiers forklaringskraft i forhold til sosiale kjennetegn.

View all works in Cristin

• Hellevik, Ottar (2011). Mål og mening. Om feiltolking av meningsmålinger. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01818-8. 222 p.
• Hellevik, Ottar (2008). Jakten på den norske lykken. Universitetsforlaget. ISBN 9788215012971. 301 p.
• Hellevik, Ottar & Barstad, Anders Skøien (2004). På vei mot det gode samfunn? Om forholdet mellom ønsket og faktisk samfunnsutvikling. Statistisk sentralbyrå. ISBN 82-537-6620-3. 153 p. Show summary

  Statistiske undersøkelser om befolkningens opplevelse av samfunnsutviklingen og syn på det gode liv og gode samfunn har i liten grad vært gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB). Data om dette har imidlertid i en årrekke vært samlet inn gjennom det løpende prosjektet Norsk Monitor, utført av MMI A/S. Ved å sammenstille analyser av befolkningens verdioppfatninger og samfunnsopplevelse med analyser av hvordan utviklingen faktisk har vært på viktige områder, søker denne publikasjonen å bidra til innsikt og refleksjon rundt forholdet mellom ønsket og faktisk samfunnsutvikling. Framstillingen av den faktiske utviklingen innenfor ulike deler av samfunnslivet er basert på data fra SSB, i tillegg til andre undersøkelser fra Norge og verden for øvrig som det har vært relevant å trekke inn i diskusjonen. Publikasjonen springer ut av et prosjekt som ble satt i gang av Verdikommisjonen i samarbeid med forskere fra Statistisk sentralbyrå, Universitetet i Oslo og MMI. Boka bygger på flere tidligere publikasjoner, ikke minst utredningen til Langtidsprogrammet 2002-2005, skrevet av Anders Barstad, Ottar Hellevik, Hege Kitterød, Jan Lyngstad og Helge Brunborg. Utredningen til Langtidsprogrammet ble utført på oppdrag av Finansdepartementet. Utarbeidelsen av denne publikasjonen er støttet økonomisk av Verdinettet, Norges Forskningsråd

• Hellevik, Ottar (2002). Sosiologisk metode (på russisk). Vesmir. 191 p. Show summary

  Russisk utgave av innføringsbok i forskningsmetode (Sosiologisk metode, Universitetsforlaget 1995)

• Hellevik, Ottar (2002). Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Universitetsforlaget. ISBN 82-15-00250-1. 487 p. Show summary

  Sjuende reviderte utgave av lærebok som kom ut første gang i 1971 (utvidet behandling av regresjonsanalyse og statistisk generalisering i forhold til sjette utgave).

• Hellevik, Ottar (2002). Sosiologisk metode. Vesmir. 191 p. Show summary

  Russisk utgave av norsk lærebok i forskningsmetode

View all works in Cristin

• Hellevik, Ottar & Hellevik, Tale (2022). Verdier og verdiutvikling. In Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Ed.), Det norske samfunn - Bind 3. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205572324. p. 338–366.
• Hellevik, Ottar & Hellevik, Tale (2021). Ungdommer er mindre lykkelige enn før: – Vi er bekymret for fremtiden. [Internet]. NRK.no.
• Hellevik, Ottar & Hellevik, Tale (2021). Hvorfor ser stadig færre unge lyst på livet? . Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Thøgersen, John; Aasen, Marianne; Vatn, Arild; Dunlap, Riley; Fisher, Dana & Hellevik, Ottar [Show all 7 contributors for this article] (2019). Do people consider climate impacts when acting?
• Hellevik, Tale; Hellevik, Ottar & Østbakken, Kjersti Misje (2019). Kan det godtas å være hjemme fra jobben selv om en strengt tatt er frisk nok til å gå? Kjønnsforskjeller i synet på «uberettiget» sykefravær.
• Hellevik, Ottar (2018). Våre holdninger til innvandrere er blitt mer positive. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. p. 19–19.
• Hellevik, Ottar (2018). Vi er blitt mer positive til innvandrere. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. p. 16–16.
• Hellevik, Ottar (2018). Scholarly debate on the Internet. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 59(2), p. 225–233. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2018-02-08.
• Hellevik, Tale & Hellevik, Ottar (2017). Går vi mot et kaldere samfunn? Utviklingen i synet på innvandrere og innvandring i Norge.
• Hellevik, Ottar & Hellevik, Tale (2017). Vi ser stadig mer positivt på innvandring og innvandrere. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Hellevik, Ottar (2015). Hva betyr respondentbortfallet i intervjuundersøkelser? Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 56(2), p. 211–231.
• Hellevik, Ottar (2015). Tabellens tale. Anmeldelse Espen Søbye ’Folkemengdens bevegelse 1735-2014’. Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Hellevik, Ottar (2014). Hva ønsker velgerne? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Hellevik, Tale & Hellevik, Ottar (2012). Holdninger til likestilling. In Hansen, Thomas & Slagsvold, Britt (Ed.), Likestilling hjemme. NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. ISSN 978-82-7894-432-5. p. 117–159.
• Hellevik, Ottar (2012). Forskning og etterforskning. Hvordan forskjeller i metode kan føre til ulik konklusjon. Årbok / Det norske videnskaps-akademi. ISSN 0332-6209. p. 183–198.
• Bay, Ann-Helén; Hellevik, Ottar & Hellevik, Tale (2008). Does immigration undermine welfare state support.
• Bay, Ann-Helén; Hellevik, Ottar & Hellevik, Tale (2007). Trussel mot velferden? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Hellevik, Ottar (2007). Margin insensitivity and the analysis of educational inequality. Show summary

  A problem in educational attainment research is that measures of association, and not measures of inequality, have been used to observe inequality in the distribution of higher education between classes. While the statistical association between class and education in many countries has been relatively stable, measures of inequality applied to the same data show a marked reduction of inequality in the distribution of higher education over time. This is a result of reduced bias in the allocation mechanisms, most likely facilitated by the increasing provision of higher education. Decreasing inequality means that the conclusion in the literature that egalitarian educational reforms have been ineffective lacks empirical support. One reason why measures of inequality have been overlooked in most educational attainment research may be the firm but unfounded belief in the ‘margin insensitivity’ of loglinear measures. They are assumed to capture the association net of changes in the marginals of the class-by-education table, thus reflecting the ‘true nature’ of the allocation mechanism in recruitment to higher education. This notion can be shown to be a logically untenable deduction from the property of loglinear measures of being insensitive in relation to one specific kind of change in the marginals, to the claim that these measures are insensitive to marginal changes in general.

• Hellevik, Ottar & Kavli, Håkon (2007). Rallying Around the Welfare State – An Analysis of the 2005 Norwegian Election for Parliament. Show summary

  The 2005 Norwegian Election for Parliament resulted in a change in government, from a centre-right coalition pursuing neoliberal policies of privatization and market solutions, to a centre-left coalition campaigning for restoring traditional welfare state solutions. Time series data show a dramatic change in the public mood, with increasing support for leftist value preferences for a strong and active government and extensive welfare programs. The neoliberal policies of the government in the 2001-2005 period seem to have had a negative effect on trust in politicians and political institutions, as well as on expectations with regard to future developments for the Norwegian society in general, and within specific sectors. The results from the interviews after the 2005 election show a remarkable surge in trust and optimism following the change in government. The interpretation of these developments is that there seems to have been a growing concern among parts of the electorate that the future of the Norwegian welfare state was threatened by the neoliberal policies pursued by the centre-right government.

• Hellevik, Ottar (2006). Stemningsskifte blant velgerne. Dagbladet. ISSN 0805-3766.
• Hellevik, Ottar (2006). Dramatisk skifte i opinionen. Horisont : næringspolitisk skriftserie. ISSN 1502-3699. 7(1), p. 56–59.
• Bay, Ann-Helén; Hellevik, Ottar & Hellevik, Tale (2006). Immigration and welfare state support. The case of Norway.
• Hellevik, Ottar (2005). Analyzing Opinion Change - Time Series Versus Recall Data.
• Hellevik, Ottar (2004). Velstandsvekst og verdiutvikling. Religion og livssyn : Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge. ISSN 0802-8214. 16(4), p. 14–20.
• Hellevik, Ottar; Barstad, Anders Skøien & Ellingsen, Dag (2004). Rikere, og hva så?: Sosiale indikatorer 1980-2004. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil. ISSN 0801-7603. 18(4), p. 10–13. Show summary

  Vi er blitt rikere, mer velutdannede, mer likestilte, mer urbaniserte og bor bedre og eier mer. Sysselsettingen er høy og levealderen likeså. Hvordan har det påvirket kvaliteten på våre liv og våre sosiale relasjoner? Det er vanskelig å finne noen entydige indikasjoner på at utviklingen har gått i en negativ eller positiv retning. Men oppfatningen i store deler av befolkningen er at det går gal vei, i landet som av media er utropt til verdens beste land å leve i.

• Hellevik, Ottar & Qvale, Knut (2004). Regresjonsanalyse I&2 (Innføring i form av Powerpoint-filer med lyd).
• Hellevik, Ottar (2003). Ny valgordning åpner for "kupp". Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Hellevik, Ottar (2003). Review of Vern L. Bengtson, Timothy J. Biblarz and Robert E.L. Roberts, How families still matter. A longitudinal study of youth in two generations. International Journal of Public Opinion Research. ISSN 0954-2892. 15(3), p. 355–358.
• Hellevik, Ottar (2002). Economy, values and happiness. Show summary

  Betydningen av personlig økonomi og verdipreferanser for sjansen for å føle seg lykkelig. Analyse av intervju-data fra Norsk Monitor

• Hellevik, Ottar (2001). Valgloven - fra galt til verre. Dagbladet. ISSN 0805-3766.
• Hellevik, Ottar (2001). Flertallsvalg i Norge? Dagbladet. ISSN 0805-3766.
• Hellevik, Ottar (2001). Age differences in value orientation - life cycle or cohort effects?
• Hellevik, Ottar (2000). På vei mot det gode samfunn? Dagbladet. ISSN 0805-3766. Show summary

  Sammenhengen mellom velstandsvekst og verdiutvikling i Norge, belyst ved hjelp av resultater fra intervjuprosjektet Norsk Monitor.

• Hellevik, Ottar (1999). Hvorfor blir vi ikke lykkeligere? Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil. ISSN 0801-7603. 13(4), p. 19–27. Show summary

  Til tross for økende velstand og andre positive utviklingstrekk, øker ikke andelen nordmenn som sier de er lykkelige. Mulig forklaring: flere som vektlegger materialistiske verdier, som fører til misnøye med egen situasjon selv med stigende velstand. Basert på data fra Norsk Monitor.

• Hellevik, Ottar & Høie, Henning (1999). Vi bekymrer oss mindre for miljøet. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil. ISSN 0801-7603. 13(4), p. 53–61. Show summary

  Utviklingen i nordmenns bekymring for og engasjement i miljøproblemene, sett i forhold til indikatorer for den faktiske utviklingen. Data fra Norsk Monitor og SSBs miljøstatistikk.

• Bergmann, Werner; Døving, Cora Alexa; Haanshuus, Birgitte P.; Hellevik, Ottar; Jupskås, Anders Ravik & Lenz, Claudia [Show all 9 contributors for this article] (2022). Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.
• Hoffmann, Christhard; Døving, Alexa; Hellevik, Ottar; Moe, Vibeke & Lenz, Claudia (2017). Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017. Senter for Studier av Holocaust og livsynsminoriteter. ISSN 978-82-92988-61-9.
• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Hellevik, Ottar & Aars, Jacob (2009). Effekter av en eventuell gjeninnføring av strykninger ved kommunestyrevalg. Institutt for samfunnsforskning. ISSN 978-82-7763-291-9. Full text in Research Archive Show summary

  Rapporten har som formål å analysere effekter av en eventuell gjeninnføring av strykninger ved kommunestyrevalg i Norge. Basert på analyser av data fra tidligere valg er det mulig å si noe om hva effektene av en eventuell gjeninnføring kan bli. Rapporten forsøker å svare på følgende fem spørsmål: 1) Vil en gjeninnføring av strykninger påvirke valgdeltagelsen, eller frekvensen av listeretting ved kommunestyrevalg? Vi finner liten grunn til å forvente slike effekter. Strykeordningen var en populær ordning som mange benyttet seg av. Hvis den gjeninnføres kan det bidra til en generelt positiv holding til det påfølgende valget som, gitt alt annet likt, kan ha positiv effekt på valgdeltagelsen. Det knytter seg stor usikkerhet til en slik mulighet, og det er ingen grunn til å forvente langvarige effekter. Det gjør at vi ikke har tro på en gjeninnføring av strykninger som et virkemiddel for å øke valgdeltagelsen. Vi finner heller ingen grunn til å tro at rettefrekvensen vil bli påvirket. 2) Hva er listekandidatenes holdninger til strykninger? Er strykninger en belastning for enkelte kandidater? Et flertall av listekandidatene, i likhet med et flertall av befolkningen forøvrig, er negative til fjerningen av strykeadgangen i 2002. Listekandidatene er riktignok noe mer positive til fjerningen av strykningene enn befolkningen forøvrig. Det gjelder særlig erfarne kandidater og kandidatene fra Arbeiderpartiet. Disse dataene gir grunn til å tro at et flertall av kandidatene vil være positive til en gjeninnføring av strykeadgangen, med mulige unntak for Arbeiderpartiets kandidater og kandidater med lang erfaring. 3) Hvordan påvirkes balansen mellom partienes og velgernes innflytelse over personutvelgelsen ved en eventuell gjeninnføring av strykninger? Vi finner at ved en eventuell gjeninnføring av strykninger kan det være grunn til å øke stemmetillegget hvis man vil at partiene skal beholde den muligheten de har i dag til å sikre at bestemte kandidater blir valgt. Videre tyder våre analyser på at små grupper av velgere som ønsker å få valgt inn bestemte kandidater (organiserte retteaksjoner) vil ha større muligheter for å lykkes hvis strykninger gjeninnføres. Strykninger gjør det lettere for et mindretall av velgere som retter på en systematisk måte å oppnå et resultat av personutvelgelsen som kan stride mot ønskene til et flertall av velgerne og partiene. 4) Hva er velgernes kjennskap til valgordningen? Norske velgere har begrensede kunnskaper om sammenhengen mellom velgernes rettinger og sammensetningen av kommunestyret. Velgerne misforstår betydningen av rangeringen av kandidatene, men de forstår hva effekten av en personstemme og en strykning er. Det er ingen grunn til å forvente endringer av denne situasjonen ved en gjeninnføring av strykninger. 5) Hvordan påvirkes den sosiale representasjonen i norske kommunestyrer av strykninger? I en analyse av kandidater som fikk flest strykninger i 1999 finner vi bare små utslag. Kanskje er kandidatenes individuelle egenskaper viktigere enn deres gruppekjennetegn, for velgernes strykninger? Likevel, toppkandidatene og andre som står høyt på listen fikk flest strykninger. Videre fikk kvinner noe flere strykninger enn menn, og unge kandidater noe flere strykninger enn de eldste. Kandidater med innvandrerbakgrunn får flere strykninger enn andre kandidater. Strykninger har en effekt på sammensetningen av kommunestyrene. 12 prosent av representantene som ble valgt i 1999 ville ikke blitt valgt uten strykninger. Men, kjønnssammensetningen og alderssammensetningen av kommunestyrene påvirkes ikke av strykeadgangen. Den gruppen som taper på strykninger er kandidater med innvandrerbakgrunn. Mange av disse kandidatene kom godt ut av personoppgjøret selv med strykeadgang. En gjeninnføring av strykninger vil ha en negativ effekt på valgbarheten til kandidater med innvandrerbakgrunn.

• Hellevik, Ottar (2003). Velgere, partier og kandidater. Kritisk søkelys på ordningen for personvalg i den nye valgloven. Maktutredningen rapport 61. Unipub forlag. ISSN 82-92028-67-6.

View all works in Cristin