Unni Tanum Johns

Utvalgte publikasjoner

Svendsen, B., Johns, U.T., Brautaset, H., og Egebjerg, I. (red.) (2012). Utviklingsrettet intersubjektiv psykoterapi med barn og unge. Fagbokforlaget.

Johns, U. (2012) Vitalitetsformer i musikk og kommunikasjon. I Stensæth, K., Trondalen, G. (red.) (2012). Barn, musikk, helse og vitalitet. Skriftserie Senter for Musikk og Helse, 5. Norges Musikkhøgskole. Oslo

Johns, U. (1996). Sanger mellom oss - Songs we can share. Musikkpedagogisk Forlag

• Karoline, Fugle Gunn; Johns, Unni; Halding, Anne-Grethe & Stige, Brynjulf (2025). Musikkterapi i tverrfagleg behandling i psykisk helsevern for barn og unge. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 62(6), s. 328–335. doi: 10.52734/zolx3935. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formål: Å utforske terapeutars erfaring med å samarbeide med musikkterapeutar som integrert del av tverrfagleg poliklinisk behandling i psykisk helsevern (BUP) for barn med traumerelaterte vanskar i norsk kontekst. Metode: Semistrukturerte intervju med 11 terapeutar som jobbar i tverrfagleg team saman med musikkterapeutar. Sju deltok i fokusgruppeintervju og fire i individuelle digitale intervju. Analysemetode var systematisk tekstkondensering. Resultat: Tre tema kom fram i analysen. Terapeutane rapporterte at musikkterapi (1) hjelper barna med merksemd og kjensleregulering, (2) gir barna nye moglegheiter til å uttrykke si historie og (3) styrker det tverrfaglege samarbeidet ved å tilføre nye perspektiv gjennom ein kreativ kanal. Konklusjon: Terapeutane erfarte at barna sine behov for behandling krev allsidig kompetanse. Resultata indikerer at musikkterapi tilfører fleire verktøy til behandling i tverrfagleg teamarbeid. Musikkterapi styrka og behandlinga ved å tilføre nye perspektiv gjennom ein kreativ kanal. Det er behov for meir utprøving av musikkterapi som integrert del av tverrfagleg behandling i BUP. Det bør også forskast på korleis dei ulike tverrfaglege elementa kan støtte kvarandre, og korleis det musikkterapeutiske elementet erfarast.

• Johansson, Kjersti; Kvamme, Tone Sæther; Stedje, Kristi; Engen, Runa Bosnes; Johns, Unni & Knardal, Solgunn [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2025). Noise, doubt, empathy or surprise? A qualitative collective self-study exploring the phenomenon of disruption in clinical trials. Approaches: Ena diepistīmoniko periodiko mousikotherapeias. 17(1), s. 92–113. doi: 10.56883/aijmt.2025.616. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Οι διαταράξεις αποτελούν αναπόσπαστο μέρος των κλινικών δοκιμών, συχνά αντιπροσωπεύοντας ηθικές προκλήσεις. Ως ερευνητές, είμαστε φορείς διατάραξης: παρεμβαίνουμε στις ζωές των συμμετεχόντων μέσω της εφαρμογής παρεμβάσεων και της συλλογής δεδομένων, συνεργαζόμαστε με ενδιαφερόμενους και ζητάμε την υποστήριξη συναδέλφων. Πώς επηρεάζουν αυτές οι διαταράξεις τους ίδιους τους ερευνητές; Σε αυτή τη μελέτη, διερευνούμε τις διαταράξεις από την οπτική γωνία του ερευνητή, μέσα από μια ποιοτική αυτομελέτη των εμπειριών μας, καθώς εργαζόμαστε από κοινού σε μια διεθνή τυχαιοποιημένη ελεγχόμενη δοκιμή. Τα δεδομένα περιλαμβάνουν ποιοτικές συνεντεύξεις με εμάς, την ερευνητική ομάδα μουσικοθεραπείας από το νορβηγικό συνεργαζόμενο ίδρυμα της δοκιμής. Οι συνεντεύξεις αναλύθηκαν μέσω μιας συνεργατικής αναστοχαστικής θεματικής ανάλυσης. Εντοπίστηκαν τέσσερα θέματα, που αντιπροσωπεύουν διαφορετικούς τύπους διατάραξης και ποιότητες στις εμπειρίες μας: υπόκωφος θόρυβος, απόρριψη, ενσυναίσθητη διατάραξη και διασπαστική παραφωνία. Τα θέματα αυτά μοιράζονται τα χαρακτηριστικά ότι είναι σχεσιακά, ενίοτε διφορούμενα, και επηρεάζουν το ένα το άλλο, απαιτώντας ερμηνεία ανάλογα με το πλαίσιο. Αυτή η πολυπλοκότητα τα καθιστά δύσκολα στον ορισμό και τη διαχείρισή τους. Υποστηρίζουμε ότι ο συνεχής προβληματισμός σχετικά με τις διάφορες διαταράξεις και η διαπραγμάτευση των ορίων τους είναι ζωτικής σημασίας για τη διασφάλιση υψηλών δεοντολογικών ερευνητικών προτύπων και για την υποστήριξη της αυτοφροντίδας των ερευνητών.

• Fiskum, Charlotte; Andersen, Tonje Grønning; Johns, Unni Tanum & Jacobsen, Karl (2022). Changes in Affect Integration and Internalizing Symptoms After Time-Limited Intersubjective Child Psychotherapy—A Pilot Study. Frontiers in Psychology. 13, s. 1–13. doi: 10.3389/fpsyg.2022.906416. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Time-limited intersubjective child-psychotherapy (TIC) is an intensive, structured right-brain oriented therapeutic approach for children and caregivers aimed at both symptom reduction and strengthening core developmental processes such as affect integration. This is the first study to investigate changes in internalizing symptoms and affect integration after TIC. Thirty-three children between 9 and 13 years with internalizing difficulties were assessed after 10 h of TIC. Internalizing symptoms were assessed through the child behavior checklist and affect integration with the affect consciousness interview (ACI). Scores from the children with internalizing difficulties were modeled in a mixed linear model along with data from a control group without internalizing difficulties (n = 24) to control for effects of time and learning. Affect integration increased significantly from time 1 to time 2 in the children with internalizing problems, but not in the control children. Internalizing symptoms were also significantly reduced in the children with internalizing difficulties from time 1 to time 2. The results indicate that TIC may contribute to a decrease in symptoms along with an increase in affect integration in children with internalizing difficulties, making the children better able to notice, tolerate and communicate affective states. This can, in turn, aid development and day-to-day regulation and interactions. The article explores key elements of TIC, such as affective attunement, relational repair, and work with caregivers using one of the individual therapies in the study as an example. The article argues that TIC represents a right-hemisphere to right-hemisphere therapeutic approach to healing that can both enhance important common therapeutic factors such a relation and alliance and bring about growth-promoting change.

• Fiskum, Charlotte; Johns, Unni Tanum; Andersen, Tonje Grønning & Jacobsen, Karl (2022). Parents' Experiences of Change in Developmental and Transactional Processes After Time-Limited Intersubjective Child Psychotherapy -A Qualitative Study. Frontiers in Psychology. 13, s. 1–20. doi: 10.3389/fpsyg.2022.898389. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Psychopathology in children cannot be understood without considering developmental processes and transactional relationships, particularly the relationship with caregivers. Time-limited intersubjective child psychotherapy (TIC) is a developmental and transactional approach aimed at helping children and caregivers get back on healthier developmental trajectories. Core developmental processes, such as self-other-regulation and affect integration, are considered particularly important for healthy function and transactions with caregivers and contexts. Therefore, TIC seeks to strengthen core developmental processes in the child and the caregivers’ ability to scaffold the child’s development. This is achieved through parallel child therapy and parent sessions. The current study is a qualitative study of parents’ experiences of change after TIC. The study explores parents’ perception of change in their child, themselves, and their transactions, and what they experienced as helpful in therapy. Materials and Methods: Nine semi-structured qualitative interviews were conducted with parents (n = 13) of nine children aged 9–12 years with internalizing difficulties after completing TIC. The data were analyzed with thematic analysis. Results: The parents described positive changes in the children’s ability to understand, regulate and express themselves. The parents also described positive changes in their parenting, and for all nine children the parents reported positive changes in the transactions between themselves and the child. Most parents saw the parallel child and parental sessions as particularly important, while several parents mentioned play and the therapeutic focus. Discussion: Parents’ description of changes after TIC indicate that the parents perceived their children as strengthened in core developmental processes important for intersubjective exchanges such as self-regulation and affect integration. In addition, parents saw their children and their own contributions more clearly, and their transactions were described as more supportive and positive. Conclusion: The results from this study give support to TIC as a developmentally supportive approach to therapy, with potential effects on children’s core developmental processes, their parents’ ability to both see and scaffold the child’s development and positive effects on the transactions between children and parents. The positive effects likely result from the integration of the different parts of TIC and the synergies taking place between them, rather than any one component by itself.

• Fiskum, Charlotte; Andersen, Tonje Grønning; Johns, Unni Tanum & Jacobsen, Karl (2021). Differences in affect integration in children with and without internalizing difficulties. Scandinavian Journal of Child and Adolescent Psychiatry and Psychology. 9, s. 147–159. doi: 10.21307/sjcapp-2021-016. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Affect represents an important source of information about our internal state and the external world that can motivate and vitalize us. When affect is poorly integrated, this can lead to problems with self-regulation and psychopathology. Few studies have investigated affect integration in children. Objective: This study investigates differences in affect integration in children with and without internalizing difficulties. Method: Thirty-three Norwegian children (aged 9–13) with and 24 children without internalizing difficulties were interviewed with the Affect Consciousness Interview (ACI), a measure of affect integration. Data from the ACI was analyzed across nine affective categories (Interest/Excitement, Enjoyment/Joy, Fear/Panic, Anger/Rage, Shame/Humiliation, Sadness/Despair, Envy/Jealousy, Guilt/Remorse, and Tenderness/Care), and four dimensions (Awareness, Tolerance, Emotional, and Conceptual expressivity). Results: The children differed significantly in affect integration across all dimensions and all assessed affects, both positive and negative. Emotional Expressivity, Anger/Rage, and Sadness/Despair were particularly less integrated in the children with internalizing problems. Conclusions: Assessment of affect integration can provide useful information on possible underlying factors in internalizing problems in children and may help guide and personalize therapeutic interventions. Based on knowledge from empirical infant psychology interventions mimicking rich, early intersubjective experiences are recommended to increase affect integration.

• Fugle, Gunn Karoline & Johns, Unni Tanum (2021). Musikk som terapeutisk metode til å fremme psykisk helse og vitalitet, Lek og kreativitet - i psykoterapi med barn og ungdom. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205538047. s. 239–265. Fulltekst i vitenarkiv
• Johns, Unni Tanum (2018). Exploring musical dynamics in therapeutic interplay with children: A multilayered method of microanalysis. Nordic journal of music therapy. ISSN 0809-8131. 27(3), s. 197–217. doi: 10.1080/08098131.2017.1421685. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article describes the development of a research procedure including a musical framework, to explore, describe and illuminate intersubjective exchanges in child psychotherapy. Applying a qualitative explorative approach, musical parameters were studied and analysed within an intersubjective framework, in selected samples of emotion regulation with children in time-limited intersubjective psychotherapy. The resulting multilayered microanalytic method is illustrated through one example and discussed in light of the research questions. Through exploring musical parameters from second to second as focal points within a multilayered analysis, such parameters seemed to embody the child’s feelings and intentions as well as organize intersubjective exchanges. The concept of musical dynamics is suggested as a description of lived relationship experiences over time.

• Johns, Unni Tanum (2017). Når musikk skaper bevegelsesmuligheter for traumatiserte barn. I Stensæth, Karette; Trondalen, Gro & Varkøy, Øivind (Red.), Musikk, handlinger, muligheter. Festskrift til Even Ruud. Norges musikkhøgskole. ISSN 9788278532256. s. 107–125. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Professor Even Ruud er musikkforsker med et bredt nedslagsfelt innenfor musikkterapi, musikk og helse, musikkpsykologi, musikkpedagogikk og musikk og kulturforståelse. Ruuds innsats ruver, og et festskrift som dette i anledning hans 70-årsdag kunne neppe vært mer fortjent. Gjennom hele sin yrkeskarriere har Ruud tatt ansvar, både på politisk og strategisk nivå. Han har vært helt sentral i oppbyggingen av musikkterapien som studium og fagdisiplin i Norge. Ruud har også hatt stor betydning for utviklingen av musikkpedagogikken og musikkvitenskapen i Norge. Med sin tverrfaglighet og evne til å skape gode forbindelser på tvers av disipliner har han preget norsk musikkforskning gjennom mange tiår. De inviterte forfattere i dette festskriftet, enten de befinner seg i musikkterapien, musikkvitenskapen eller musikkpedagogikken, har på forskjellig vis en relasjon til Ruud og hans lange virke innenfor musikkforskningen. Alle tar utgangpunkt i Ruuds teorier og ideer, og sammen danner festskriftet en unik samling tekster om musikkens positive kraft for individ og samfunn. Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) utgir antologier i en vitenskapelig skriftserie. Dette er den 10. antologien i denne serien. CREMAH utgir også frittstående utgivelser. Publikasjoner fra CREMAH er ledd i senterets målsetning om å utvikle og formidle ny kunnskap, forståelse, evidens og kritisk refleksjon om musikk som helseressurs for mennesker og samfunn. Denne utgivelsen er et samarbeid mellom CREMAH, Senter for utdanningsforskning i musikk (CERM) ved Norges musikkhøgskole og Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Redaktørene, Karette Stensæth, Gro Trondalen og Øivind Varkøy, er seniorforskere ved Musikkhøgskolen.

• Svendsen, Birgit & Johns, Unni Tanum (2014). Psykoterapi med barn. I Kennair, Leif Edward Ottesen & Hagen, Roger (Red.), Psykoterapi - Tilnærminger og metoder. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205458536. s. 301–315. Fulltekst i vitenarkiv
• Johns, Unni Tanum (2012). Vitalitetsformer i musikk. I Stensæth, Karette & Trondalen, Gro (Red.), Barn, musikk, helse. NMH-publikasjoner. ISSN 9788278530719. s. 29–44. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boka er en samling artikler om sammenhenger mellom barn, msuikk, helse. Teoretisk retter teksetne seg mot musikkterapi, musikk og helse, psykologi for det meste. Boka har også et intervju med Colwyn Trevarthen og Stein Bråten.

• Johns, Unni Tanum & Svendsen, Birgit (2012). Utviklingsrettet intersubjektiv terapi med barn. I Svendsen, Birgit; Johns, Unni Tanum; Brautaset, Heidi & Egebjerg, Ingeborg (Red.), Utviklingsrettet intersubjektiv psykoterapi med barn og unge. Fagbokforlaget. ISSN 9788245011937. s. 35–73. Fulltekst i vitenarkiv
• Johns, Unni Tanum (2008). Å bruke tiden - hva betyr egentlig det? Tid og relasjon i et intersubjektivt perspektiv, Trondalen, G. & E. Ruud (red.): Perspektiver på musikk og helse. 30år med norsk musikkterapi. Norges musikkhøgskole. s. 67–84. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne teksten vil fokusere på betydningen av aspekter ved tid i den terapeutiske relasjonen. I løpet av terapiprosesser med barn og unge mennesker har aspekter ved tid dukket frem i form av utsagn, handlinger og opplevelser i relasjonen, på en måte som ofte var overraskende for terapeuten. Tittelen er et slikt utsagn fra terapiprosessen med en seks-årig gutt, Espen. Gjennom slike erfaringer fra terapiprosesser har ulike aspekter ved tid blitt mer tydelige. De syntes å omhandle viktige følelser og tanker hos barnet. Formålet her er å beskrive og diskutere ulike aspekter ved tid. Spørsmål vil være om ulike aspekter ved tid, slik disse uttrykkes av barnet og fanges opp av terapeuten, spiller en rolle i å påvirke barnets subjektive selvopplevelser og muligheter for intersubjektiv deling av barnets indre opplevelsesverden. Selvopplevelser refererer til Daniel Sterns beskrivelser av subjektive- og relasjonelle nøkkelerfaringer i barnets utvikling av intersubjektiv kapasitet, en utvikling som foregår kontinuerlig livet gjennom (Stern 1985). Basis er erfaringer med intersubjektiv deling. I denne sammenheng er det viktig hvordan psykoterapi introduseres for barn og unge, hvilken mening det gis og hvilke rammebetingelser vi inviterer barn inn i (Svendsen 2007; Hansen 2002).

• Johns, Unni Tanum & Haugvik, Marianne (2008). Facets of Structure and Adaptation: A Qualitative Study of Time-limited Psychotherapy with Children Experiencing Difficult Family Situations. Clinical Child Psychology and Psychiatry. ISSN 1359-1045. 13(2), s. 235–252. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugvik, Marianne & Johns, Unni Tanum (2006). Betydningen av felles fokus i tidsavgrenset psykoterapi med barn: En kvalitativ studie av psykoterapi med barn som opplever vanskelige familieforhold. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 43(1), s. 19–29. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Stänicke, Line Indrevoll; Johns, Unni Tanum & Landmark, Anders Flækøy (2021). Lek og kreativitet - i psykoterapi med barn og ungdom. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205538047. Fulltekst i vitenarkiv
• Johns, Unni Tanum & Svendsen, Birgit (2016). Håndbok i tidsavgrenset intersubjektiv barneterapi (TIB). Kunnskapsgrunnlag, behandlingsprinsipper og eksempler. Fagbokforlaget. ISBN 9788245015058. 137 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Svendsen, Birgit; Johns, Unni Tanum; Brautaset, Heidi & Egebjerg, Ingeborg (2012). Utviklingsrettet intersubjektiv psykoterapi med barn og unge. Fagbokforlaget. ISBN 9788245011937. 278 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Johns, Unni & Trondalen, Gro (2025). Musikk gjør levende. Om musikk som kommunikasjonsform i psykoterapi med voksne. I Johns, Unni Tanum; Landmark, Anders Flekøy & Stänicke, Line Indrevoll (Red.), Kreativitet i terapirommet. Gyldendal akademiske. ISSN 9788205613133. s. 74–99. doi: https:/www.gyldendal.no/faglitteratur/psykologi/kreativitet-i-terapirommet/p-vwyzvu5rvw. Fulltekst i vitenarkiv
• Landmark, Anders Flekkøy; Johns, Unni & Stänicke, Line Indrevoll (2025). Kreativitet i psykoterapi. I Johns, Unni Tanum; Landmark, Anders Flekøy & Stänicke, Line Indrevoll (Red.), Kreativitet i terapirommet. Gyldendal akademiske. ISSN 9788205613133. s. 15–27. Fulltekst i vitenarkiv
• Johns, Unni; Christie, Synne & Brautaset, Heidi (2024). Psykodynamisk terapi med barn og ungdom – Det intersubjektive bidraget. Mellanrummet: Nordisk tidskrift för barn- och ungdomspsykoterapi. 48(vinter 2024), s. 16–24. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen beskriver kunnskapsgrunnlaget for intersubjektiv terapi og gir eksempler fra terapirommet. Kunnskapen er systematisert i en metode; Tidsavgrenset Intersubjektiv Barneterapi (TIB), som kan tilpasses terapi med ungdom. Författarne er alle lærere ved spesialistutdanningen ved R-BUP i Oslo.

• Johns, Unni; Söderström, Tora Gaden & Trondalen, Gro (2024). Musikk i terapeutisk arbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Stänicke, Line Indrevoll & Johns, Unni (2022). Lek og kreativitet by Fagbokpodden. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er ikke alltid lett for barn og ungdom å uttrykke seg med ord om det som er vanskelig. Musikk, bevegelse, tegning, digitale medier eller andre former for lek kan være andre gode måter å uttrykke seg på i psykoterapi. I denne episoden møter vi psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke og musikkterapeut Unni Tanum Johns. De er begge førsteamanuenser tilknyttet Universitetet i Oslo og har skrevet boken Lek og kreativitet sammen med med Anders Flækøy Landmark. Boken er skrevet med et ønske om å inspirere psykologer, klinikere og studenter til å la lek og kreativitet ha en naturlig plass i klinisk arbeid med barn og ungdom. Episoden er laget i samarbeid med Nettavisen. Programleder er Anders Høglund. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

• Stänicke, Line Indrevoll; Johns, Unni Tanum & Landmark, Anders Flækøy (2021). Lek og kreativitet i psykoterapi med barn og ungdom. Fulltekst i vitenarkiv
• Helle-Valle, Anna; Johns, Unni Tanum & Vetlesen, Arne Johan (2016). Barn og uro: Hvordan kan vi møte uro på en bærekraftig måte? Fulltekst i vitenarkiv
• Trondalen, Gro; Stensæth, Karette; Bonnár, Lisa; Valberg, Tony; Vestad, Ingeborg Lunde & Sanfi, Ilan [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2013). Children, Music, Health - Round table. Fulltekst i vitenarkiv
• Johns, Unni Tanum (2018). Musical Dynamics in Time-Limited Intersubjective Child Psychotherapy. An Exploration Based on Microanalysis of Therapeutic Interplay. Aalborg Universitetsforlag. ISSN 9788772102474. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA