Forskning - “Et grensesprengende universitet”

Bakgrunn:

Institutt for statsvitenskap har 32 faste og 16 midlertidig vitenskapelige stillinger. Vitenskapelig publisering er den viktigste form for formidling av forskning.  I 2011 hadde instituttets ansatte 118 vitenskapelige publikasjoner registrert i NSDs database for statistikk om høyere utdanning - DBH. Over tid viser statistikken at samtlige fast vitenskapelige ansatte publiserer. Instituttets ansatte leder og deltar i felles forskningsprosjekter med partnere i Norge og internasjonalt. Omtrent tretti prosent av instituttets forskningsrelaterte utgifter er eksternfinansiert.

Mål:

Institutt for statsvitenskap skal være det beste statsvitenskapelige miljøet i Norden, både når det gjelder disiplinær bredde og forskningsmessig kvalitet.

Instituttets ansatte skal forskningsmessig hevde seg på et høyt internasjonalt nivå samtidig som instituttet som helhet skal gi forskningsbasert undervisning innenfor alle statsvitenskapens hovedområder. Instituttets ledelse skal sørge for hensiktsmessig balanse mellom disse målsettingene, noe som tilsier visse begrensninger på rommet for forskningsmessig konsentrasjon og spissing.

Instituttet skal hegne om den enkelte forskers frihet til valg av forskningsemner og metodebruk (jf. § 1-5 om faglig frihet og ansvar i universitets- og høyskoleloven). ISV vil sikre den enkelte medarbeiders mulighet for konsentrasjon om egen forskning.

Instituttet vil styrke den enkelte medarbeiders mulighet for å inngå i forskningssamarbeid med kolleger ved instituttet, ansatte ved andre enheter ved UiO og forskere og forskergrupper ved andre utdannings- og forskningsinstitusjoner, særlig internasjonalt.

Tiltak:

• Forsterke småforskmidlene med egne midler dersom det viser at småforskbevilgningen fra fakultetet ikke strekker til for å finansiere alle gode søknader.
• Videreutvikle vårt strategiske forskningssamarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF).
• Stimulere til dannelsen av flere forskergrupper ved instituttet gjennom bruk av småforsk-midler.
• Styrke tirsdagsseminaret som midtpunkt for faglig diskusjon og dannelsen av felles faglig identitet.
• Delta i UiOs tverrfakultære satsninger gjennom en videreføring av lederskapet for Demokratiprogrammet.
• Styrke administrativ og faglig støtte ved utarbeidelse av søknader til eksternt finansiert forskning, særlig knyttet til søknader til ERC og Horizon 2020
• Samordne planlegging av faglig bidrag opp mot grunnlovsjubileet i 2014 med Demokratiprogrammet.
• Kartlegge og synliggjøre de ansattes deltakelse i internasjonale forskningssamarbeid.
• Instituttet har søkt om å få avholde ECPR General Conference i 2017. Svar på søknaden ventes i januar 20014.

Utdanning - “Læringsuniversitetet”

Bakgrunn:

Undervisningen ved Institutt for statsvitenskap er organisert i åtte studieprogrammer: Årsenheten i statsvitenskap, bachelorprogrammene i statsvitenskap, Europastudier (EU), internasjonale studier og offentlig administrasjon og ledelse, masterprogrammene i Peace and Conflict Studies og statsvitenskap, samt et forskerutdanningsprogram (ph.d.). I alt er det omtrent 1500 studenter ved instituttet.

Mål:

Institutt for statsvitenskap skal ha faglig og pedagogisk kvalitet på alle våre studietilbud på nivå med de beste læringsuniversiteter i verden.

Instituttet skal gi studenter på alle nivåer et studietilbud som dekker alle hovedområdene innen den statsvitenskapelige disiplinen.

Instituttet skal delta i utvikling av gode flerfaglige studietilbud hvor studiet av politikk har en naturlig plass.

Instituttet skal tilby undervisning av høy kvalitet med arbeidslivsrelevans som sikrer ferdige kandidater gode muligheter for en fagrelevant yrkeskarriere etter studiene.

Instituttet skal sikre god ressursstyring og ressursutnyttelse i all undervisning.

Instituttet skal ha et godt utbygd tilbud av engelskspråklige kurs for innreisende studenter.

Tiltak:

• Vurdere å øke valgfriheten i 90-gruppen på BA-programmet i statsvitenskap i lys av den nedsatte arbeidsgruppens rapport.
• Øke vektleggingen av oppgavetrening og skriveopplæring på BA-programmene ved instituttet i lys av arbeidsgruppens rapport.
• Evaluere forsøk med avvikling av eksamen uten at faglærer går oppklaringsrunder i eksamenslokalet, med tanke på å innføre en felles ordning for alle eksamener.
• Fortsette arbeidet med å gjøre både norsk og engelsk pensum tilgjengelig i elektronisk form.
• Bemanningen av tverrfaglige emner skal være et felles ansvar, og tas med i områdelærernes forslag til undervisningsplan.
• Synliggjøre innreisende masterstudenters mulighet for faglig fordypning i freds- og konfliktrelaterte emner.
• Ikke tilby masteremner der færre enn fem studenter avla eksamen forrige gang emnet ble gitt uten at emnet omarbeides vesentlig.
• Tilby nyutviklet masteremne  med klar relevans for arbeid i norsk og internasjonal forvaltning.
• Gjennomgå hvilke 40-grupper som godkjennes som del av BA i statsvitenskap.

Spesielt om forskerutdanningen

Mål:

Institutt for statsvitenskap har som mål at våre ph.d.-kandidater har god progresjon gjennom studiene, skriver avhandlinger som kan inngå som en betydningsfull del av faglitteraturen og har mulighet for en forskerkarriere etter disputas.

Tiltak

• Integrere ph.d.-programmet i Felles Studentsystem/StudentWeb.
• Videreføre internasjonaliseringsstipend for instituttets stipendiater med inntil 150.000 kr totalt per år.
• Innføre fire årlige opptak til ph.d.-programmet fra 2014.
• Utvikle og gjennomføre tiltak som knytter eksterne ph.d.-studenter tettere til instituttet.
• Vurdere å innføre noen måneders residensplikt for alle studentene på vårt ph.d.-program.
• Videreutvikle oppstarts- og oppfølgingsaktiviteter for ISVs stipendiater.
• Videreutvikle den nasjonale forskerskolen «Research School in Peace and Conflict» i samarbeid med PRIO og NTNU.
• Styrke ph.d.-veiledningen gjennom å arrangere veiledersamlinger.

Formidling - “Et samfunnsengasjert universitet”

Bakgrunn:

Det er stor interesse for det statsvitenskapelige forskningsfeltet i norsk offentlighet. Politiske saker fyller en stor del av den daglige medieoppmerksomheten. Ansatte ved Institutt for statsvitenskap er dermed etterspurt som kommentatorer og intervjuobjekter i media. Dette stiller krav til edruelighet i forhold til forskerrollen.

Mål:

Formidling av forskningsresultater overfor andre enn forskerkolleger og studenter skal oppfattes som en naturlig del av forskningsprosessen for alle ansatte ved ISV.

Instituttet skal bidra med forskningsbasert kunnskap i norsk offentlighet, overfor norske politikere, statlig og kommunal forvaltning, interesseorganisasjoner, media og private aktører.

Tiltak:

• Oppfordre de ansatte til å presentere egen forskning i media og annen offentlighet.
• Tilby medietreningskurs til ansatte som ønsker det.
• Skape større oppmerksomhet om ISVs forskningspublisering på instituttets nettside.
• Utvikle en omforent holdning i staben om gode prinsipper for forskeres medieopptreden.
• Bidra til utviklingen av en positiv ISV- og UiO-identitet i norsk offentlighet.

.

Organisasjon og arbeidsmiljø - “Det gode og handlekraftige universitet”

Bakgrunn:

Institutt for statsvitenskap har en stor og sammensatt studieportefølje. Det er nærmest ubegrenset hvor mye ressurser som kan brukes på mer og bedre undervisningsvirksomhet. Samfunnsvitenskapelig forskning skjer i økende grad i større prosjekter. God forskning og undervisning krever gode administrative støttefunksjoner.

Mål:

Institutt for statsvitenskap skal ha en god organisasjon, der både administrativt og vitenskapelig ansatte, studenter og besøkende trives, utvikles og får inspirasjon.

Instituttet skal ha en effektiv organisering for studieadministrasjon og forskningsstøtte.

Tiltak:

• Opprettholde jevnlige stabsmøter for å bedre informasjonsflyten mellom instituttets vedtaksorganer og de ansatte.
• Sikre løpende informasjon fra ledelsen til staben gjennom den såkalte ‘fredagsmailen’.
• Styrke lederoppfølgingen ved oppstart og gjennomføring av eksternt finansierte prosjekter. Gjennomføre oppstartsmøter for alle nye prosjekter. Vurdere oppfølgingsmøter med ledelsen underveis.
• Styrke administrativ forskningsstøtte for eksternt finansierte prosjekter.
• Oppfordre ansatte til å delta på kompetansehevende kurs innenfor både administrasjon, forskningsledelse, utdanningsledelse og forskningsformidling. Alle programledere ved instituttet skal ta kurs i utdanningsledelse.
• Gjennomgå områdelærernes rolle og ansvar.
• Bedre kommunikasjonen mellom programledere og områdelærere, for å sikre en best mulig ressursutnyttelse på tvers av områder og studieprogrammer. Bemanningen av tverrfaglige emner skal være et felles ansvar.
• Styrke samarbeidet med IAKH om tverr- og flerfaglige studieprogrammer.
• Avklare spørsmål om status for emeriti når det gjelder avlønning, deltakelse i eksternfinansierte forskningsprosjekter og tilgang på infrastruktur/oppføring på UiOs personnettsider.
• Redusere behandlingstiden for tilsettingssaker ved å lage en tydelig tidsplan for bedømmelsesarbeidet, og klargjøre forventningene til komiteleder og –medlemmer.
• Jobbe for å øke kontorkapasiteten ved instituttet.