Rapport STV1020 V25

Introduksjon

STV1020 våren 2025 besto av 10 forelesninger med tre forelesere og 16 seminargrupper med til sammen 6 seminarledere. Det var i stor grad en videreføring av reformene fra 2023 og 2024, som overordnet hadde som mål å endre læringsfokuset hos studentene.

Vi innførte en ny substansiell kvalifiseringsoppgave som tok utgangspunkt i en publisert artikkel og hvor studentene ble bedt om å redegjøre for en rekke metodologiske valg tatt av forfatterne. Formålet var å gjøre pensum mer praktisk og mer rettet mot metodologiske hovedprinsipper, bort fra de mer tekniske sidene ved faget.

Vi fjernet R-seminarene og den særskilte kvalifiseringsoppgaven i R, og integrerte de tekniske læringsmålene inn i den nye kvalifiseringsoppgaven. Igjen var hovedmålet å redusere fokuset på den statistiske og R-baserte kunnskapsmålene.

Vi erstattet R-seminarene med et nettbasert selvstudiumsopplegg i R, basert på tilbakemeldinger fra studentene. Selvstudiumsopplegget gir umiddelbar tilbakemelding på konkrete øvelser.

Vi utvidet de substansielle seminarene til 10 ganger, men noen av disse gangene ble brukt til å gjennomgå aspekter ved R.

Vi fjernet kortsvarsdelen fra eksamen, som nå utelukkende består av flervalgsoppgaver. Den økonomiske besparelsen fra denne endringen ble delvis brukt på å gi formativ tilbakemelding på utkast til kvalifiseringsoppgaven.

Erfaringene fra 2024 viste en blandet respons på endringene. Det rapporterte læringsutbyttet fra forelesningene gikk ned, mens det gikk opp for seminargruppene. Det selvrapporterte læringsutbyttet fra kvalifiseringsoppgaven var også noe lavere enn vi hadde ønsket. Våren 2025 delte vi ansvaret for forelesningene på flere personer og satte inn mer ressurser på å gi raskere tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaveutkastene.

STV1020 var del av UU-piloten ved SV-fakultetet våren 2024, og vi høstet en del interessante erfaringer fra det arbeidet som vi tok med oss videre.

Gjennomføring

Våren 2025 gjennomførte 348 studenter, noe som er svært bra. 350 av de 417 oppmeldte studentene hadde ikke eksamensrett fra tidligere, og tar dermed kurset for første gang. Det er naturlig å tro at de 67 andre meldte seg opp for å forbedre karakteren. Hvor mange av de 348 som er førstegangsstudenter vites ikke på dette tidspunktet.

Vi har tatt flere målrettede grep for å få opp gjennomføringsprosenten.

• Tilbakemeldinger fra studentene tyder på at det er konkrete temaer i kurset som er vanskelige. Vi har jobbet med å endre måten vi foreleser om noen konkrete temaer, og delvis fjernet oss fra bruk av formler i forelesningene.
• Våren 2024 var alle forelesningene holdt av emneansvarlig. Kvaliteten på forelesningene sank merkbart mot slutten, og våren 2025 ble forelesningene 7-9 holdt av to nye forelesere.
• Arbeidet med kvalifiseringsoppgaven er omfattende, og vi tror det er lettere å motivere seg til å jobbe mot eksamen dersom man allerede har investert mye arbeid i kurset, og forhåpentligvis fått en positiv mestringsfølelse av prosessen.
• Kvalifiseringsoppgaven er i seg selv så læringsintensiv at vi har en meget lav strykprosent (har man fullført kvalifiseringsoppgaven har man også lært nok til å stå på eksamen), noe som i tur er med på å redusere presset på studentene.
• Vi tar konkret opp psykisk helse og informerer om hvor studenter kan få hjelp til å håndtere problemer.
• Vi gjorde et forsøk på å hjelpe utsatte studenter til å finne samarbeidspartnere. Det mislyktes, men vi skal jobbe videre med nye forsøk.
• Våren 2024 var forelesningen i STV1020 plassert slik at mange studenter hadde seks timer på rad. Dette var uheldig og noe emnekontaktene prioriterte høyt i sine endringsønsker. Våren 2025 var forelesningen plassert tidligere på dagen.

Vurderingen er basert på tre momenter:

• Samtaler med seminarledere
• Samtaler med emnekontaktene
• En kort survey som stort sett ble besvart på siste forelesning.

Helhetsinntrykket er at STV1020 fortsatt er på rett vei. Omleggingen som ble gjort for noen år siden har vært vellykket, men det er løpende behov for evaluering og forbedringer. Vi foreslår noen endringer:

• Vurdere hvordan læringsutbyttet kan økes
• Revurdere rekkefølgen på seminargruppene
• Revidere oppsettet for hjemmeoppgaven

Tilbakemelding fra emnekontaktene

Våren 2025 besto referansegruppen av to emnekontakter. MER HER.

Survey-resultatene

95 studenter har svart på et lite skjema rundt læringsutbytte og læringsmål. Dette utvalget er ikke representativt for studentmassen som helhet, men består av de som dukket opp på siste forelesning. Det er allikevel grunn til å tro at utvalget er konsistent på tvers av semestre, det vil si at de som dukker opp på siste forelesning våren 2024 kan sammenlignes med den tilsvarende gruppen våren etter.

Kurset som helhet

På spørsmål “Hvor stort læringsutbytte føler du at du har hatt fra STV1020 som helhet?” svarer nesten halvparten Stort eller Veldig Stort, mens 11 svarer lite eller veldig lite. Sammenligner vi med våren 2024 er det en forbedring, men den er ikke større enn at det kan skyldes tilfeldigheter.

Vi er fornøyd med resultatet, og spesielt at “stort utbytte” er modalverdien, men det er samtidig rom for forbedringer.

Forelesninger

Utbyttet fra forelesningene har blitt merkbart bedre. Et klart flertall av studentene våren 2025 sier at de har stort eller veldig stort utbytte av forelesningene, i motsetning til våren 2024. Den mest betydelige endringen er at forelesningene nå deles mellom tre forelesere. I tillegg har vi gjort endringer i de eksisterende forelesningene for å komme i møte konkrete tilbakemeldinger om hva som ikke fungerte. Konkret har vi tatt bort en del matematiske uttrykk og erstattet det med en mer verbal forklaring.

I tillegg til surveyundersøkelsen kan vi se på dataene fra eksamen. Hvert spørsmål kan knyttes til en eller flere forelesninger og vi kan dermed regne ut gjennomsnittsresultater for alle forelesninger.

Vi ser klart at fra forelesning 4 og utover er det et gap mellom de to årene, men tallene er ikke helt sammneligbare. Dersom frafallet var lavere våren 2025, og vi går ut fra at det kanskje er de studentene som befolker den nedre del av karakterskalaen som i størst grad faller fra, burde vi forvente at blå linje ligger under rød linje alt annet likt. Effekten er dermed større enn det den kan de ut som. På den andre siden kan de være elementer av læring i studentmassen, som i større grad oppfatter hvilke spørsmål som forventes og forbereder seg deretter.

Uansett viser alle resultatene at vi bør fortsette delingen av forelesningsansvaret. En av de konkrete virkemidlene som ble tatt i bruk på regresjonsforelesningene er å bruke Mentimeter som et læringsverktøy. Resultatene fra forelesningene viser ivrig og kreativ deltagelse, og vi skal ta i bruk dette verktøyet i alle forelesninger neste år.

Det resultatene også viser er at den største forbedringen er knyttet til de forelesningene med størst teoretisk abstraksjonsnivå. Våren 2025 reduserte vi ambinsjonsnivået en del, spesielt knyttet til begreper som standardfeil og standardavvik. Mindre fokus virker å ha skapt mindre forvirring og dermed bedre resultater på eksamen.

Dessverre er det grunn til å bekymre seg over at en del læringspunkter nå ikke lengre er en del av forelesningene. Dette gjelder spesielt formler og bruken av dem. For neste iterasjon av kurset bør vi prøve å få opp ambisjonsnivået uten at det går på bekostning av gjennomføring eller forvirringsnivå.

Den tiende forelesningen er en oppsummeringsforelesning uten eget pensum, og den er dermed ikke med på eksamensstatistikken. Oppsummeringsforelesningen skal i prinsippet være en mer dynamisk forelesning hvor vi diskuterer konkrete spørsmål eller temaer på oppfordring, og hvor det skal være lav terskel for å stille oppklarende spørsmål fra salen. Dette fungerer ikke i det hele tatt, og bør endres.

For det første er det i veldig liten grad slik at vi får spørsmål fra salen. Vi har vært klar over fenomenet, og har gjort noen forsøk med digitalassistent på noen forelesninger slik at det skal være mulig å sende inn spørsmål anonymt under en forelesning. Resultatene fra disse forsøkene har vært gode, i at vi har fått flere spørsmål inn enn det vi får muntlig. Vi fortsetter forsøket neste semester.

Videre kommer oppsummeringsforelesningen for tidlig. Siden eksamen er i juni er det for tidlig med en eksamensrettet oppsummeringsforelesning i slutten av april. Nå vet vi at mange studenter bruker video-opptakene av forelesningene aktivt mot eksamen, og at det dermed er grunn til å tro at problemet med tidspunktet for forelesningen er mindre alvorlig. Tar vi denne tankerekken til sin konklusjon ser vi at det egentlig ikke er noen grunn til å holde denne forelesningen, men at en mer eller mindre samme forelesning kan taes opp på video og repeteres år etter år.

Det vil i så fall frigjøre en substansforelesning, som vi tenker å bruke på å knytte regresjonsforelesningene sammen med kausale slutninger, noe som i praksis vil si faste effekter.

Seminarer

Teoriseminarene fram til og med V23 fokuserte på å løse gamle eksamensoppgaver. I og med at seminarrekken og eksamen ble lagt fullstendig om, var også seminarrekken helt ny i 2024. V25 har vi fortsatt med et litt modifisert versjon av stort sett samme opplegg.

Lærdommen fra v24 var å sørge for at seminarer ikke tok for seg tema som ikke var forelest over, endre noen av seminargangene som ikke var spesielt velykkede, og å forbedre måten vi kobler sammen R, kvalifiseringsoppgaven og R-arbeidsbøkene.

Dersom vi ser på resultatene fra spørreundersøkelsen så ser resultatene ganske oppløftende ut. Vi har en klar forbedring fra forrige semester, og et flertall rapporterer stort eller veldig stort læringsutbytte. Det er positivt.

Her er det muligens et problem med at utvalget på siste forelesning ikke er representativt. Oppmøtet på seminarene har falt jevnt gjennom semesteret, og oppmøtet på de siste seminarene sier helt tydelig at de fleste ikke prioriterte å møte opp. Fra det kan vi bare konkludere at læringsutbyttet er for dårlig.

Hvorfor faller folk fra seminarene? Tilbakemeldinger fra en rekke ulike kilder tyder på flere årsaker.

1. De to ukene der vi har frivillig innlevering av hjemmeoppgaveutkast prioriterer ikke studentene å komme på seminarer. For å motvirke det kan det være lurt å legge R-undervisningen til de samme ukene som oppgaveutkastsinnleveringsfristene.
2. De fleste av våre studenter jobber deltid, og for enkelte er det vanskelig å kombinere jobb og studier. Det bør vurderes om det skal etableres en prøveordning med seminarundervisning på ettermiddagstid.
3. Det pedagogiske opplegget treffer ikke alle like godt. Vi har med vilje lagt opp seminarene med mye gruppearbeid, og vi bruker A3-ark og fargestifter aktivt i seminarene. En tilbakemelding er at det oppleves som useriøst av mange, som derfor velger å prioritere andre ting. En påstand som har kommet er at det er en kjønnsdimensjon her; at mannlige studenter i større grad får avsmak på vårt opplegg.
4. Seminarene oppleves uforutsigbare. Der forelesningene har et fastsatt opplegg med pensum på emnesiden er seminarene uten noen oppklarende informasjon. Våren 24 ble opplegget til fra uke til uke, men for våren 26 bør det være en ambisjon at vi spikrer et forutsigbart opplegg for alle 10 seminarene før semesterstart.

Dersom oppmøtet på seminarene forblir såpass svake, kan det være andre og mer hensiktsmessige måter å bruke ressursene på. En mulighet er å flytte ressursene til en omfattende åpen seminar-løsning, der studenter kan komme med sine spørsmål og problemer og få løpende støtte.

R-Arbeidsbøkene

I motsetning til inntrykket fra samtalene med emnekontaktene viser tallene fra undersøkelsen at 9 av 10 har erfaring med arbeidsbøkene. Dessverre er ikke erfaringen entydig positiv. To av fem er positive, mens rundt en av fire rapporterer lite læringsutbytte fra arbeidsbøkene.

Hjemmeoppgaven

Litt over halvparten rapporterer å ha hatt stort eller veldig stort læringsutbytte fra hjemmeoppgaven, noe som er det samme som i fjor. Årets resultater er litt svakere enn fjorårets, men forskjellen er liten og kan være tilfeldig.

I år leverte vi langt flere tilbakemeldinger, og vi gjorde det betydelig raskere enn foregående semester. Tregheten i tilbakemeldingene var antatt å være en betydelig kilde til irritasjon blant studentene, men forbedringen på dette punktet synes ikke i survey-resultatene.

En mulig årsak kan ligge i utformingen av opplegget. I år ønsket vi spesielt å tilrettelegge for studenter med ambisiøse læringsønsker, og vi klassifiserte derfor de fire artiklene i vanskelighetsgradskalaen fra alpinanlegg. Nesten alle valgte grønn løype. Dette var en tabbe. Vi må erkjenne at for mange kommer ambisjonene som resultat av positive læringsopplevelser og ikke omvendt. Klassifiseringen fratok derfor mange en mulighet som de ikke var klar over at de ønsket seg i januar. Dette skal vi ikke gjøre igjen.

En annen lærdom er at vi bør tilpasse forelesningene til de artiklene vi legger opp til kvalifiseringsoppgaven. I år brukte alle fire faste effekter (fixed effects), og vi håper at vi kan tilpasse kurset slik at vi kan dekke faste effekter konseptuelt. Det er tross alt ganske intuitivt, men er ikke dekket av Kellstedt og Whitten, så det fordrer en mindre pensumendring.

Til neste år skal vi videreføre rask tilbakemelding, forbedre koblingen mellom R-arbeidsbøkene og hjemmeoppgaven, og styre studentenes valg av artikkel i retning av deres faglige interesser.

Prioriterte læringsmål

Emnesidene spesifiserer en rekke læringsmål, og det er interessant å se studentenes egen prioritering av læringsmålene. Av de seks målene er fem hentet fra emnesidene mens punktet om hensiktsmessighet ikke lengre er nevnt der.

[1] "LC_COLLATE=Norwegian Bokmål_Norway.utf8;LC_CTYPE=Norwegian Bokmål_Norway.utf8;LC_MONETARY=Norwegian Bokmål_Norway.utf8;LC_NUMERIC=C;LC_TIME=Norwegian Bokmål_Norway.utf8"

De to overordnede læringsmålene, øverst og nederst på grafen, har heldigvis høyeste prioritet, og viser at reformene de to siste årene har opppnådd ett av de grunnleggende målene. At R-kunnskap har laveste prioritet understreker dette – for to år siden var resultatet stikk motsatt.

Tilbakemeldinger fra seminarlederne

Seminarlederne rapporterer i stor grad at de er fornøyd med gjennomføringen av kurset, men at det er noen forbedringspunkter.

Planleggingen av seminarene kan med fordel være mer konkret, slik at den pedagogiske tanken bak seminaroppgavene blir tydeligere for seminarlederne. Våren 2025 gjenbrukte vi mye av opplegget fra 2024, noe som gjør at forberedelsene i mindre grad involverte seminarlederne kreativt.

Et konkret forslag mot frafall er å koordinere seminargrupper slik at ihvertfall to og to går samtidig. Dermed kan man samle to grupper til en dersom det er dårlig oppmøte og på den måten få bedre gruppedynamikk og samtidig ha to seminarledere tilstede.

Dersom vi merker at vi trenger forelesnings-lignende elementer i seminarene så kan vi løse det gjennom å lage små video-snutter som legges ut på Canvas.

Forslag til endringer

Vi ønsker å legge midlertidig om til 11 forelesninger, legge til en forelesning om faste effekter og bytte ut en artikkel på pensumlisten.

Vi kommer til å legge om rekkefølgen på seminarene.

Vi skal ta i bruk Mentimeter på alle forelesninger.

Vi skal gjøre forsøk med leseguider for pensumartiklene.

Forslag til endringer i emnebeskrivelsen

1. Vi bør legge til at tidligere eksamensoppgaver og sensorveiledninger har begrenset relevans for flervalgsoppgavene på årets eksamen.
2. “I dette emnet blir det gjort opptak av forelesninger.” endres til “I dette emnet blir det gjort opptak av forelesninger, såfremt det tekniske utstyret i auditoriet fungerer.” Dermed blir forbeholdet i neste setning mer relevant.

Begrunnelse

Forelesningsrekken

Vi foreslår å holde 11 forelesninger våren 2026, før vi går tilbake til 10 i 2027.

De første ni holdes som før, før den 10. kommer på samme tid som i år, men tar for seg fixed effekts. Den 11. holdes ganske rett før eksamen som en reell oppsummeringsforelesning. Denne tar opp og sendes i reprise i 2027.

Vi ser et behov for å legge til en substansiell forelesning. Vi er meget godt fornøyd med læringsutbyttet fra hjemmeoppgaven og måten den er basert på aktuell forskning ved instituttet, men det er per i dag for stort gap mellom de tre regresjonsforelesningene vi har og den faktiske anvendelsen av regresjon i de aktuelle artiklene. Formålet med den siste forelesningen er å tette dette gapet.

Opptaket av oppsummeringsforelesningen våren 2025 gikk uten lyd, da det tekniske anlegget i GS1 ikke virket. Løsningen ble å legge ut fjorårets forelesning, noe som inspirerte tanken om å gjøre dette på permanent basis.

Kostnadene ved dette tiltaket er relativt begrenset, til sammen ti timer av et samlet forbruk på over 800 timer.

Vi starter forelesningene en uke før seminarene. Det har vært et problem at mandagsseminarene har potensielt tatt opp temaer som først dekkes i forelesningen dagen etter, noe som ikke er heldig. Ved å forskyve seminarene en uke unngår vi dette problemet.

Leseguider

I tillegg til å legge til en forelesning, planlegger vi å skrive korte leseguider til de 8 forskningsartiklene som er på pensum. Det er en tanke bak hvorfor de ulike artiklene er lagt opp, men vi tror læringsutbyttet kan bli bedre dersom vi er åpne om begrunnelsen. Spesielt gjelder det artiklene for regresjonsforelesningene, der vi kan vise hvordan det å forstå bestemte formler er viktig for å kunne vurdere om vi kan stole på resultatet eller ikke.

Ideelt sett skulle leseguiden vært i et format der studenter kan legge inn spørsmål underveis, men jeg er ikke sikker på hvordan vi kan gjøre det i Canvas. Vi kontakter Eilin for å få innspill og råd om utforming.

En annen form for leseguide er en god kobling mellom norske og engelske faguttrykk. Vi jobber for tiden med Universitetsforlaget om å utvikle en slik ressurs. En prøveversjon ble testet ut på noen av våre studenter i vår, men vi vet foreløpig ikke hvilken evaluering denne testen har fått.

Det er uklart hva som er riktig måte å evaluere leseguiden på. En mulighet er å legge til leseguiden som et nytt spørsmål i sluttundersøkelsen. Det må vi også jobbe med utover våren.

Seminarrekken

Den store utfordringen for seminarrekken er det massive frafallet. De som faktisk møter opp rapporterer om et generelt godt læringsutbytte men vi mister for mange på veien. En del av problemet er at vi kanskje ikke har godt nok læringsutbytte på de første seminarene.

For neste semester skal vi publisere en oversikt over seminarene ved semesterstart, med en beskrivelse av hvilket læringsutbytte vi forventer fra seminaret.

Vi skal passe på at vi legger de R-intensive seminarene til de ukene der det er innleveringer, slik av vi ikke konkurrerer med oss selv om studentenes tid. For at seminarene på fredag ettermiddag skal være relevante kan det hende vi skal sette noen innleveringsfrister til mandag heller enn fredag.

Vi skal legge til et eget seminar relativt tidlig om bruken av formler, samtidig som vi prøver å fase inn litt mer formler i forelesningen. Målet er å gjøre studentene komfortable med bruken av formelle uttrykk, til tross for manglende matematikk-kunnskaper.

Mentimeter

Forsøkene med Mentimeter våren 2025 har vært vellykkede, og vi skal gjennomføre det på alle forelesninger våren 2026. Det fordrer en grundig prosess der vi jobber oss gjennom hva det er vi ønsker å oppnå, hvordan vi ønsker å oppnå det og hvordan vi skal evaluere det.

Forsøkene viser at Mentimeter-bruken gir studentene flere fordeler. Menti-pausene aktiverer studentene og gjør at de må tenke gjennom sitt eget læringsutbytte. I noen tilfeller skal de også kjapt diskutere dette med andre studenter. Pausene kan også hjelpe studentene til å regulere tempoet i forelesningen, og motvirke at studenter faller fra. Frekvensen av slike pauser må vi finne ut av, gjerne i dialog med emnekontaktene.

Menti er en form for mikro-tilbakemelding, i det at studenter får en umiddelbar respons på noe de gjør. Hvorvidt den positive effekten av å se at man har rett er større enn en eventuell negativ respons bør være gjenstand for evaluering.

Vi kan i noen sammenhenger ha et åpent tekstfelt, der studenter kan skrive inn en tekst. Ut av disse tekstene kan vi ta tak i spesifikke spørsmål eller sammenstille ulike innspill. Det blir på sett og vis en form for dialog, noe som er veldig positivt.

Vi bør være på utkikk etter kurs i bruk av Mentimeter for å forstå verktøyet bedre. USIT har tidligere holdt slike kurs, og forhåpentligvis kommer det flere. Hvis ikke er det kanskje alternativer på andre institusjoner.

Dersom bruken av Menti har de effektene vi håper på så bør vi se at oppmøtet på forelesningene blir bedre. Tanken bak denne endringen er å gjøre læringsutbyttet og opplevelsen av forelesningen bedre, og det vil ikke være samme effekt av å se forelesningen i opptak. Vi har dessverre ikke gode tall for oppmøtet våren 2025, bortsett fra siste forelesning, så det blir vanskelig med løpende evaluering.