– Du trenger ikke være ekstremist selv for å bli påvirket av høyreekstremt tankegods, sier Christopher Rettedal Fardan, forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX).
Fra 2019 til 2021 fulgte han medlemmer fra ulike nasjonalistiske organisasjoner, som en del av en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Manchester. Målet var å forsøke å forstå hvorfor slike grupperinger oppstår i et velferdssamfunn som Norge.
I sommer ble han tildelt prisen for beste doktorgradsavhandling av Jean Monnet Centre of Excellence (JMCE), som berømmet ham for å bidra til en bedre forståelse av fremveksten og normaliseringen av høyreekstremisme i Europa.
Funnene i avhandlingen bryter med den gjengse oppfatningen av ekstremister som utelukkende hvite arbeiderklassemenn, ifølge Fardan. Personene han møtte og intervjuet var av begge kjønn, unge og gamle. De bodde i byer og på bygda, i store hus og små kjellerleiligheter, og hadde både lav og høy utdanning.
– Det er ingen entydig vei inn i disse bevegelsene. Derfor er det viktig å forstå konteksten radikalisering oppstår i, sier han.
"Nå har du også blitt nazist"
I forbindelse med avhandlingen har han dybdeintervjuet 25 nordmenn og deltatt på 13 demonstrasjoner sammen med dem. Noen ganger gikk han side om side med deltakerne, andre ganger stod han på trygg avstand bak sperringene. I sistnevnte tilfeller var det eventuelle motdemonstranter han var redd for, ikke høyreekstremistene i seg selv. Som hvit mann var han vanskelig å skille fra mange av personene han observerte. Det, samt at han er født så sent som i 1995, gjorde det også lettere for ham å få innpass blant dem, tror han.
– Siden jeg var ung, hadde jeg muligheten til å innta en litt naiv og spørrende rolle, som nok også gjorde at de tenkte at jeg var en potensiell rekrutt, sier Fardan og forteller om en episode der han satt på i en bil sammen med selverklærte nasjonalsosialister, det vil si nazister.
For å sjekke om han hadde forstått intervjuobjektet sitt riktig, oppsummerte han hovedpunktene i samtalen deres. Mannen var tydelig imponert og utbrøt: "Nå har du også blitt nazist, grattis!"
For å bygge tillit, la han seg tett opp til intervjuobjektenes egen terminologi når han snakket med dem. Han brukte ord som islamkritikk og patrioter og unngikk termer sin ekstremisme og rasisme. Dette er derimot det motsatte av hva han mener vi som samfunn generelt, og media spesielt, bør gjøre for å bremse fremveksten av disse ideologiene.
– Når medier omtaler Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) som en islamkritisk organisasjon, så bidrar det til å rettferdiggjøre tankegodset deres som noe legitimt. Men dette er ikke islamkritikk, det er rasisme og høyreekstremisme, understreker han.
Konkrete farer
Norske organiserte høyreekstreme er ikke mange. Én av organisasjonene han har studert, Den nordiske motstandsbevegelsen, har maks noen få titalls norske aktivister, forteller han. SIAN har trolig noen hundre registrerte medlemmer, men det er sjelden flere enn ti aktivister som møter opp på demonstrasjonene. Fardan har også inkludert medlemmer av mikropartiene Alliansen og Norgesdemokratene i materialet sitt, men det er like fullt snakk om en svært marginalisert gruppe, påpeker han.
Samtidig viser en foreløpig upublisert studie ved C-rex at 1-2 prosent av den norske befolkningen har mange høyreekstreme holdninger.
– Ideologi er viktig for mange av dem jeg har snakket med. Men ideologi oppstår ikke i et vakuum, sier Fardan og trekker frem ett av intervjuobjektene, som fortalte at det hele startet med at hun ble overfalt av en mann hun antok var muslim.
– Det reflekterer noen fordommer om hvem muslimer er, det vil si at de er voldelige og kriminelle, sier Fardan.
Nettopp på grunn av dette mener han at det er viktig at vi kollektivt utfordrer høyreekstreme ideer når vi støter på dem. Én måte å gjøre det på, er å løfte frem hvilke konsekvenser høyreekstremismen kan ha for utsatte grupper. Han trekker frem tre konkrete farer som han mener vi bør ta på alvor:
- Den inspirerer til politisk motivert vold og terrorisme.
- Den paralyserer demokratisk engasjement og deltakelse ved å få andre til å vegre seg for å delta i det offentlige ordskiftet eller politikken.
- Den sprer rasisme og skaper frykt blant minoritetspersoner, spesielt muslimer, jøder, ikke-hvite og skeive.
Voldsuttalelser
– Når muslimske foreldre uttrykker frykt for å ta med barna sine i moskeen fordi noen brenner koranen utenfor, så er den frykten legitim, spesielt sett i lys av terrorhendelser i Norge og internasjonalt, som inspireres av det høyreekstreme tankegodset, utdyper Fardan.
Flere av intervjuobjektene hans kom med ekstreme uttalelser. "Hvis noen hadde gått amok på Stortinget med en AG-3 eller en Kalashnikov, ville jeg ikke brydd meg så mye", sa et medlem av Den nordiske motstandsbevegelsen, mens én fra Alliansen uttalte: "Det er ingen grenser for hvilke grusomheter vi har rett til å utføre (…) Hvis ytringsfriheten blir tatt fra oss, har vi rett til å ty til vold."
Ingen av personene han snakket med har riktignok gått så langt selv, ifølge Fardan.
– For å si det litt enkelt: De vet at de ikke klarer å mobilisere folk fra en fengselscelle. De begår ikke vold selv, men flere legitimerer det. Derfor er det viktig for sikkerhetstjenestene å vite hva som foregår i randsonene av grupperingene, sier han.