Spisset forskningsresultater mot lesere i ulike land

- Jeg synes vi som forskere bør bli mye flinkere til å formidle resultatene våre tilpasset et publikum i de landene vi forsker på.  Alt for ofte nøyer vi oss med norske medier, sier Anders Ravik Jupskås, nestleder på C-REX, Senter for ekstremismeforskning

Bildet kan inneholde: briller, hår, ansiktshår, skjegg, bart.

- Å henvende seg til medier i andre land når man har resultater som angår dem kan være vel verdt strevet, sier Anders Ravik Jupskås. (Foto UiO) 

Anders Ravik Jupskås mener at norske forskere - han selv inkludert -  kunne vært langt flinkere til å henvende seg til offentligheten i andre land, når forskningsresultatene angår dem direkte. Hans påstand er at både han selv og andre forskere lett tyr til den norske medieverdenen, der man er familiær med den offentlige debatten og kanskje også kjenner journalister og redaktører.

- Det er flott å få på en kronikk i Aftenposten, et intervju i Morgenbladet eller å bli invitert til NRKs Dagsnytt Atten, men har vi som forskere ny kunnskap om land ellers i verden, så kan vi også gjøre vårt for at offentligheten der får vite om funnene.

De færreste spanjoler, eller dansker for den del, får med seg det som preger det norske mediebildet, med mindre det fanges opp av internasjonal presse.  På samme måte som bare et fåtall nordmenn får med seg det som står i The Guardian eller Politiken, påpeker han.   

Tilpasset lesere i det enkelte land

Da C-REX på vårparten i år lanserte en årlig oppdatert versjon om høyreekstrem vold og terror i Vest- Europa, basert på et stort datasett som går fra 1990- 2019, tok Jupskås initiativ til at det skulle publiseres kronikker, tilpasset publikum i de tre landene som pekte seg ut i årets rapport. Det dreide seg om Spania, Tyskland og Hellas (C-REX gjorde det samme i Norge med en kronikk tilpasset 22. juli, også basert på datasettet og funn fra rapporten). 

- Når vi skulle tenke utover Norge var vi på C-REX heldige og hadde samarbeidspartnere i alle de tre landene som pekte seg ut i år.

De kunne hjelpe oss med å tilpasse kronikkene til hjemlandets publikum – og til å finne hvilken avis eller kanal, som ville ha det største nedslagsfeltet.

Vi var interessert i å treffe best mulig i forhold til en offentlighet som er opptatt av forekomsten av høyreekstremisme i eget land, hvilke utviklingstrekk som er påfallende – og å kunne sette funnene i sammenheng med nyhetsbildet og historikken i det enkelte land.

Finne de rette mediene

Anders Ravik Jupskås understreker at det er ekstra viktig for C-REX- som har dette unike såkalte RTV- datasettet - å synliggjøre egen institusjon og forskning i Vest-Europa.

- At vi som senter allerede har et nettverk av nasjonale eksperter i Vest-Europa gjør det enklere å koble forskningen til dagsaktuelle hendelser, å skrive spissformulerte tekster som forstår den nasjonale konteksten og å komme i kontakt med relevante aviser. Et siste punkt som er viktig er å få oversatt teksten på en faglig forsvarlig måte, understreker han.

At nettopp Spania, Tyskland og Hellas ble pekt ut som land som skilte seg ut i årets oppdaterte rapport, handlet om nivået på høyreekstrem vold i nettopp disse landene.

 Så langt har C-REX hatt tilpassede kronikker publisert i Die Zeit i Tyskland  og i Publico i Spania. I Hellas har avisa To Vima akseptert og oversatt kronikken, men den er ennå ikke publisert.

700 delinger

Jupskås forteller at responsen i Spania og Tyskland har vært over all forventing.

-  Kronikken i Spania fikk god drahjelp av katalanske aktivister og organisasjoner på nettet og vi fikk mange nye følgere i Spania. Noen tok kontakt per epost og takket oss for et viktig arbeid. I Tyskland var kronikken den mest delte kronikken til Die Zeit i mange dager med over 700 delinger. Nesten 500 kommenterte artikkelen. Tysk Wikipedia om høyreekstremisme ble skrevet om i kjølvannet av kronikken og vi ble kontaktet av andre tyske aviser, inkludert den største jødiske avisen i landet, forteller han.

Til inspirasjon

Anders Ravik Jupskås er innforstått med at C-REX sitter på forskning som er spesielt aktuell og interessant i mange medier – også internasjonalt. Han forteller også at det har vært en ganske stor jobb med mailer fram og tilbake med medforfattere og redaksjoner for å få kronikkene på plass.

Han synes imidlertid det var vel verdt strevet og vil gjerne oppmuntre forskerkollegaer fra andre miljøer til å utvide repertoaret til medier i andre land og skreddersy budskapet sitt for et ikke-norsk publikum, når de har interessante funn som rekker utover Norges grenser.

Av Gro Lien Garbo
Publisert 3. sep. 2020 11:11 - Sist endret 3. sep. 2020 11:11