Et stort antall hat- og militsgrupper i USA

- Høyreekstreme grupper utnytter uro og krisetid til å fremme egen voldelig ideologi, sier ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson. Hun har forska på flere av aktørene som sto bak angrepet på Kongressen i USA.

Bildet kan inneholde: flagg, myndighetene.

Høyreekstreme og Trump-tilhengeres storming  av Kongressen 6. januar viser hva som kan skje  når konspirasjonsteorier og voldelig ideologi får næring, mener ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson.(Foto: NTB/ Scanpix)

- Akkurat som opptøyene i Charlottesville i 2017, var «Stop the Steal»-markeringa 6. januar ved den amerikanske kongressen, en anledning for de ulike hat- og militsgruppene i USA til å komme sammen, sier Cathrine Thorleifsson.

Ifølge forskeren ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX), finnes det i dag 940 aktive hatgrupper i USA, iberegna 200 militsgrupperinger. Gjennom utstrakt digitalt feltarbeid, har Thorleifsson forska på hvordan Proud Boys og den mer løst definerte Boogaloo-bevegelsen, begge med tilhørighet på ytre høyre flanke i det amerikanske politiske landskapet, har gått fra å mobilisere på sosiale medier til å bli nasjonal sikkerhetstrussel.

- Vi ser nå en fysisk tilstedeværelse av grupper og memes med opphav i internettkultur i de

Bildet kan inneholde: person, hår, leppe, munn, frisyre.
Høyreekstreme fraksjoner har utnytta pandemien, sier Cathrine Throrleifsson.(Foto:UiO)

amerikanske gatene.

I tillegg til en del vanlige, uorganiserte Trump-tilhengere, var både Proud Boys, Boogaloo og tungt bevæpna militsgrupperinger godt representert blant de flere tusen demonstrantene foran kongressen forrige uke, sier Thorleifsson.

- Fraksjoner av disse grupperingene har i løpet av det siste året bevisst utnytta pandemi, Trumps polariseringsretorikk og protestene mot politivold, til å fremme oppfordringer til væpna borgerkrig.

Konspirasjonsteori i krisetid

Et ansikt som fikk mye oppmerksomhet etter demonstrasjonen på Capitol Hill, var malt i rødt og blått og iført pelslue med horn. Jake Angeli, også kjent som «Q-sjamanen», har i intervjuer erklært at han er tilhenger av konspirasjonsteorien QAnon. Teorien, som også er et ektefødt barn av internett, påstår at Trump kjemper en hemmelig krig mot en kriminelt nettverk – en djup stat kjennetegnet av satanisme, pedofili og kannabalisme.

- QAnon er en kognitiv forenkling av verden.

Forskning viser at konspirasjonsteorier får grobunn i krisetider, fordi teoriene gir eksistensiell sikkerhet og klare fiendebilder.

At også Michael Pence nå portretteres som forræder av mange, er en del av dette narrativet, sier Thorleifsson.

Den reelle støtten for QAnon og de andre grupperingene som hun har studert, er ifølge Thorleifsson vanskelig å tallfeste. Men 45 prosent av de spurte republikanerne i en undersøkelse gjort av YouGov, sier de støtter angrepet på den amerikanske kongressen 6. januar.

Konspirasjonsteoriens utbredelse på internett har vært massiv i løpet av det siste året.

- Tidligere i fjor fjerna Facebook tusenvis av QAnon-sider. Og Donald Trump rakk å spre QAnon-relatert innhold over to hundre ganger på Twitter, før kontoen hans blei stengt ned 9. januar, sier Thorleifsson.

Stor betydning i radikaliseringsprosesser

Cathrine Thorleifsson forteller at de store teknologiselskapene lenge har vært klar over at deres plattformer blir brukt til spredning av ekstremistisk propaganda. Etter moskéangrepet i Christchurch i Australia i 2019, begynte Facebook å kriminalisere innhold med hvit overmakt-ideologi og holocaustfornektelse. Et liknende redigeringsarbeid har i det samme tidsrommet pågått på YouTube og Twitter. Personer som er blitt knytta til grupper som Proud Boys og Boogaloo, har fått sine kontoer stengt ned.

Spørsmålet er om den digitale, høyreekstreme aktiviteten lar seg stagge.

- Det blir en slags en katt og mus-lek på internett.

Aktørene går fra Parler til Telegram, fra Twitter til Gab. Eller så åpner de nye kontoer og bruker skjulte symboler og terminologi for å gå under radaren, sier Thorleifsson.

Hun tror likevel tiltakene har en viktig funksjon, fordi alternative kanaler har mye mindre rekkevidde.

- Når Proud Boys flytter fra Facebook til eksempelvis Telegram, er det langt fra alle aktivistene som følger med på lasset. Forskning viser at ekstremistisk propaganda har stor betydning i radikaliseringsprosesser. Derfor er det effektivt å regulere disse kontoene, sier Thorleifsson.

- På den andre siden blir det vanskeligere å følge utviklinga av ideologien når den går til krypterte plattformer og det mørke nettet, slår forskeren fast.

Hvit overmakt

I kjølvannet av hendelsene 6. januar, har Trump lovet en fredelig maktovertakelse 20. januar. Like fullt advarer FBI mot væpnede protester i samtlige femti delstater.

- Lenge før valget var vi mange som varsla om risiko for voldelig eskalering hvis Trump tapte valget. Nå brukes symboleffekten fra storminga av Kongressen, til mobilisering av flere høyreekstreme før innsettelsen 20. januar, sier Thorleifsson.

Hun sier det er å forvente at enkelte høyreekstreme aktivister vil aksjonere rundt denne merkedagen, og utnytte anledninga til å fremme egen ideologi.

- For mange handler denne «Stop the Steal»-kampanjen ikke bare om å beskytte Trump, men også om hvit overmakt i USA, sier Thorleifsson.

Med sine visjoner om forsoning og verdighet, står Joe Biden, ifølge forskeren ved C-REX, overfor en formidabel oppgave når han overtar presidentstolen 20. januar: Å gå i rette med konspirasjonsteorier, tilbakevinne troa på det amerikanske demokratiet og helbrede en djupt splitta nasjon.

- Biden må balansere mellom å bygge bro til de 70 millionene som stemte på Trump, samtidig som han må ta et oppgjør med strukturell rasisme og høyreekstreme strømninger i det amerikanske samfunnet. Dette vil blant annet kreve mer digital dannelse i det amerikanske folk, større grad av regulering av internett, og så må Biden gjenoppbygge tilliten til demokrati og vitenskap, understreker hun.

Av Erik Engblad
Publisert 14. jan. 2021 13:28 - Sist endret 14. jan. 2021 13:28