Islamistiske ekstremister like lite altruistiske som høyreekstremister

C-REX-forsker avliver myten om at islamistiske terrorister ofrer seg for gruppen sin som en altruistisk handling

Bildet kan inneholde: gul, rød, oransje, triangel, linje.

Photo by Iben Kønig on Unsplash

– Det fins en bred enighet om at islamistiske ekstremister er mer altruistiske enn høyreekstremister. I selvmordsangrep ofrer gjerningspersonen livet for gruppen, så det har ofte blitt sett på som mer altruistisk motivert. Men det fins nesten ingen data som bekrefter denne teorien, og i mine undersøkelser har jeg funnet det motsatte.

Det sier Milan Obaidi, postdoktor ved C-REX. Han har en doktorgrad i sosialpsykologi og har undersøkt personlighetstrekk hos ekstremister.

I en undersøkelse av personlighetstrekk blant muslimer i Sverige fikk deltagerne en liten pengesum i kompensasjon for deltagelsen. De kunne velge om de ville beholde pengene selv eller om de ville donere pengene til en muslimsk hjelpeorganisasjon.

– Vi sammenlignet personlighetstrekkene og hvorvidt de gav vekk eller beholdt pengene. De som beholdt pengene scoret lavere på empati og altruisme, og var mer tilbøyelige til å bruke vold. Ideen om at islamistiske ekstremister er mer altruistiske stemmer ikke basert på våre data, sier Obaidi.

Fordelen med slike metode er at man får kunnskap om deltagernes faktiske handlinger, ikke bare om hvorvidt de selv mener at de er empatiske eller ikke.

Obaidi mener ideen om at selvmordsangrep er en altruistisk handling i kampen for islam er en fordel for terrororganisasjoner som ISIS:

– Det ser bedre ut at de sier at man vil dø for sin egen gruppe, enn at selvmordsangrep blir forklart som en helt sprø og fanatisk handling, som motiveres like mye av lovnaden om jomfruer i etterlivet og at man blir gjort til en helt. Vi har gjennomført undersøkelsen seks ganger i ulike land, både i den generelle befolkningen og blant jihadister, og vi finner det samme hver gang. Liten grad av empati og altruisme henger sammen med voldelige intensjoner.

Født sånn, ikke blitt sånn

Obaidi forsker på personlighetstrekk hos islamistiske ekstremister,  høyreekstremister og massedrapsmenn. De har mye til felles, og skilles seg tydelig fra den generelle befolkningene.

– Vi har sett på hvilke personlighetstrekk som henger sammen med voldelige intensjoner og hvilke som henger sammen med ikke-voldelige intensjoner. De som har liten grad av empati og altruisme er mer tilbøyelig til å bruke vold for å forsvare sin gruppe, sier Obaidi.

Personlighetstrekkene han har sett på er det som i personlighetspsykologien kalles grunnleggende personlighetstrekk. Disse personlighetstrekkene er arvelige og stabile gjennom livet.

– I tillegg  til å være lite empatiske og altruistisk orientert, er voldelige personer mer konservative, dogmatiske, har en rigid oppfattelse av verden, er ikke åpensinnet og vil helst unngå diversitet og man ser på verden som sort/hvitt.

At tilbøyeligheten til å bruke vold henger sammen med disse personlighetstrekkene bekreftes i undersøkelser Obaidi har gjennomført i en rekke ulike land, og personlighetstrekkene er de samme for islamistiske terrorister, høyreekstremister og personer som har begått massedrap som skoleskytinger

Analyserer voldspotensialet i manifester

Sammen med andre psykologer og dataforskere har Obaidi utviklet et analyseverktøy som analyserer tekster og bygger en personlighetsprofil av forfatteren.  Analyseverktøyet skal på få sekunder kunne si om avsenderen har en voldelig personlighet.

– Det er et verktøy som skal hjelpe politiet med å vurdere om de står overfor en reell trussel eller ikke. Vi har samarbeidet med svensk politi i Stockholm. De får mange manifester tilsendt, og i noen av dem er det folk som truer for eksempel politikere eller journalister. Men slike manifester kan ofte være lange, og det er alt for tidkrevende for politiet å lese gjennom alt, for ikke å snakke om å få en psykolog til å vurdere forfatterens personlighet.

Analyseverktøyet heter PRAT, som står for Public Risk Assessment Tool.

– Verktøyet bygger på mye psykologisk forskning, og vil kunne si noe om for eksempel personlighet, følelser og om avsenderen uttrykker mye negative eller positive følelser.

Obaidi og kollegaene har brukt verktøyet til å analysere manifestene til blant andre Anders Behring Breivik, Christchurch-terroristen Brenton Tarrant og terroristen som i august skjøt 22 mennesker i El Paso.

– Når vi sammenligner manifestene ser vi mange likheter. De uttrykker alle mye negative følelser som sinne og angst, og skiller mye mellom ”oss” og ”dem”, sier Obaidi.

Eskalerende vold

Obaidi startet som postdoktor ved C-REX i juni. I sitt postdoktorprosjekt skal han se på det som kalles ”reciprocal radicalisation”, eller ”gjensidig radikalisering”.

– Tanken er at en gruppe motiverer en annen gruppe til vold, og at den andre gruppens vold igjen motiverer den første gruppen til mer vold.

Obaidi trekker frem strid om Muhammed-karikaturer som et eksempel:

– Da var det en gruppe som mente at ytringsfriheten var truet på grunn av muslimer, og som protest mot det publiserte man Muhammed-karikaturer i flere europeiske aviser.

Som en reaksjon på dette ble både Charlie Hebdo og kunstneren Lars Vilks angrepet. Enkelte hevder at angrepet på Charlie Hebdo førte så til at Frankrike styrte sin innsats mot ISIS, og da islamistiske terrorister angrep blant annet Bataclan i Paris ble det hevdet at dette var gjengjeldelse for Frankrikes krig mot ISIS i Syria. Det skjer en gradvis eskalering av konflikten, men per i dag har vi ikke data som kan si noe om denne typen eskaleringer kan forstås som ”gjensidig eskalering”, sier Obaidi.

Gjennom eksperimenter skal han teste om teorien holder vann.

– Jeg skal gjennomføre eksperimenter, og fordelen med det er at da får man isolert en bestemt faktor. Vi vet at en gruppes handlinger kan påvirke en annen gruppes handlinger, men vi vet ikke om denne påvirkningen fortsetter. Vi skal gjennomføre eksperimenter blant den generelle befolkningen, men også blant jihadister og høyreradikale.

 

 

 

Av Astrid Hauge Rambøl
Publisert 24. mars 2020 10:00 - Sist endret 24. mars 2020 10:06