Det mener postdoktor Jacob Aasland Ravndal ved C-REX. Sammen med professor og leder ved C-REX Tore Bjørgo har han redigert et spesialnummer om forskning på høyreekstrem terrorisme og vold i Perspectives on Terrorism. I en innledende artikkel gjennomgår de utviklingen av forskning på høyreekstrem terror og vold de siste tiårene.
De sammenligner blant annet med et tilsvarende spesialnummer med samme tema som kom ut i 1995, redigert av Bjørgo. De peker på at forskningsfeltet var og fortsatt er mangfoldig, men uorganisert og usammenhengende. Forskerne innenfor samme tematikk bygger i liten grad på hverandres forskning.
– Det er nok delvis fordi det er et smalt forskningsfelt, og forskningen påvirkes i stor grad av hendelser som skjer. Når det er mye høyreekstrem vold er det stor interesse, men den dabber av når det ikke skjer så mye. Det skiller seg fra andre felt hvor mange forskere jobber kontinuerlig med det samme feltet og i større grad trekker i samme retning.
I tillegg mener Ravndal at tverrfagligheten gjør at forskningen spriker i ulike retninger.
– Det er et forskningsfelt som ikke har vokst ut av en disiplin, men ut av en tematikk. Det har tiltrukket seg folk med ulike mål og utgangspunkt. Men denne tverrfagligheten bør vi som forskere dra nytte av. Det er ikke motstridende, men komplementære bidrag. Men det ser ut som at folk i liten grad leser forskning utenfor sitt eget fagfelt, og i liten grad trekker på hverandres forskning.
Han mener forskerne bør lese både forskning fra andre fagretninger, men også i større grad trekke på etablerte teorier innen egne fagfelt. Den C-REX-tilknyttede statsviteren Cas Mudde er blant dem som har argumentert for det siste.
– Mudde mener at man i studier av høyrepopulistiske partier har hatt en tendens til å behandle det som noe helt eget, istedenfor å bruke velfungerende teorier om partier generelt. Jeg mener vi som forsker på høyreekstremisme i større grad bør trekke på mer generelle teorier om vold, terrorisme og ideologi. Det vil gjøre det lettere å etablere en større akademisk samtale.
Flere typer data
Ravndal og Bjørgo peker på to større endringer innen forskning på høyreekstremisme. Det ene er at flere forskere har systematisert og kvantifisert data om høyreekstrem terror, hendelser og aktører. Det gjør det mulig å sammenligne blant annet mellom land og typer av terrorisme.
– Det denne typen data først og fremt bidrar til er at man kan si noe mer sikkert om utvikling over tid og forskjeller mellom land og steder. I tillegg gjør dataene det mulig å teste teorier på flere caser. Tidligere forskning har akkumulert et vell av teorier, men man har ikke hatt gode nok data til å styrke eller svekke disse, sier Ravndal.
Den andre store endringen er at internett har gjort mye mer data tilgjengelig for forskere.
– Tidligere var man prisgitt tilgang på disse aktørene, som er grunnleggende vanskelig. Internett har gjort det mulig for hvem som helst å få mer informasjon om høyreekstreme aktører, i det minste de som er aktive på nett.
Ikke lenger forklart med galskap
Ravndal og Bjørgo peker på tre elementer som går igjen i nyere forskning som prøver å forklare høyreekstremisme. Det er følelser, relasjoner og undertrykkelse.
– Tidligere har man prøvd å forstå terrorister som rasjonelle aktører som gjør avveininger mellom kost og nytte. Dette har vært en viktig skole, som kom som et svar på en tradisjon hvor man så på terrorister som gale. Nå er det mer fokus på følelser og relasjoner, noe som gjenspeiler en større trend innen samfunnsforskningen.
Man har begynt å trekke på funn fra kognitiv psykologi, om hvordan ulike personlighetstyper reagerer ulikt på samme forhold.
Undertrykkelse er kanskje den mest aksepterte forklaringen på terrorisme generelt, mener Ravndal.
– Man har forstått terrorisme som at det er en svakere undertrykt part som angriper den sterkere undertrykkeren. Men på grunn av den historiske bakgrunnen til høyreekstremisme har det i mindre grad blitt brukt som forklaringsmodell her. Selv om høyreekstremister i realiteten er mindre undertrykt enn mange andre grupper som tyr til voldelig protest og terror, kan selve opplevelsen av undertrykkelse være reel og bli avgjørende for å ty til vold.
Hele artikkelen kan leses her: Investigating Terrorism from the Extreme Right: A Review of Past and Present Research