Psykisk syk eller ideologisk motivert?

Hvite terrorister blir ansett som psykisk syke. Arabiske terrorister blir ansett som ideologisk motivert.

Jonas Kunst

Det viser en ny studie av blant andre postdoktor ved Psykologisk Institutt Jonas R. Kunst. Bakgrunnen for studien er blant annet hvordan terroristen Anders Behring Breiviks psykiske tilstand ble diskutert.

 - På tross av at han etterlot seg et langt politisk manifest, var det mange eksperter som var engasjert i å diskutere om han var politisk motivert eller om handlingene hans ikke  primært skyldtes psykisk sykdom. Breivik er et spesielt tilfelle, men dette hadde nok ikke skjedd hvis han var muslim.

Kunst og kollegene ville derfor undersøke om vi knytter etnisitet til motivasjon for terror.

Hvem ser mest ut som en terrorist?

For å finne ut hvordan folk oppfatter motivet bak terroren, og om dette varierer basert på terroristens etnisitet, gjennomførte forskerne en omvendt-korrelasjonsstudie. 

- Vi ga testpersonene informasjon om en mulig terrorist, hvor en gruppe får vite at han er psykisk syk og en annen gruppe får vite at han er ideologisk motivert. Så får de gjentatte ganger se bilder av to menn, og skal velge hvem av dem som ser mest ut som en terrorist.

Forskerne skapte et «basisbilde» som var satt sammen av hvite ansikter og av arabiske ansikter. Etterpå la de ulike «støyfiltre» på bildet, noe som skaper minimale visuelle variasjoner, og ba testpersonene velge den personen de mente så mest ut som en terrorist. Alle deltagerne fikk denne oppgaven 300 ganger, og da kunne forskerne se hvilke ansiktstrekk som oftest ble valgt til å ligne mest på en terrorist.

- Det vi så var at de som fikk vite at terroristen var psykisk syk, i gjennomsnitt valgte et utseende som var likere en hvit mann, mens de som fikk vite at han var ideologisk motivert valgte et utseende som var likere en arabisk mann.

Soloterrorister er oftere syke

Kunst understreker at de i dette eksperimentet har skapt et kunstig skille mellom psykisk sykdom og ideologisk motivasjon, mens det i virkeligheten ofte er mer komplekst. Samtidig viser forskning at det finnes noen mønstre:

- Soloterrorister har oftere psykiske problemer enn befolkningen, mens dette i mindre grad er tilfellet for gruppebaserte terrorister, sier Kunst.

- En del studier viser også at psykisk sykdom er en risikofaktor, men ikke en prediktor for terror. Ideologi kan ofte spille en større rolle. Studier viser også at hvite høyreekstremister har psykiske problemer i like stor, eller liten, grad som jihadister.

Kunst har samarbeidet med Lisa S. Myhren ved UiO som er delt førsteforfatter, og Ivuoma N. Onyeador ved Yale. Forskningen presenteres i artikkelen «Simply inSane? Attributing Terrorism to mental illness (Versus ideology) affects mental Representations of Race» i Criminal Justice and Behavior.

Av Astrid Hauge Rambøl
Publisert 3. okt. 2018 11:14 - Sist endret 10. okt. 2018 09:55