Ytre høyre har dannet borgervernsgrupper i en rekke land

Noen av gruppene er ulovlige, mens andre er representert i parlamentet. Felles er motstanden mot innvandrere og minoriteter.

Foto: Flickr - Leigh Phillips

Tidligere denne måneden var rundt tjue forskere fra en rekke land samlet på Universitetet i Oslo for å diskutere fremveksten av borgervernsgrupper mot innvandrere og minoriteter, som har dukket opp rundt om i verden. Seminaret skal resultere i en bok om slike borgervernsbevegelser.

Borgervernsbevegelsene retter seg alle mot innvandrere eller minoriteter, men utover det er det store forskjeller. Boken vil inneholde bidrag om fire hovedtyper borgervernaktiviteter: Borgervern-terrorisme (f.eks. lynsjing og pogromer), paramilitære militsbevegelser (f.eks. den Ungarske Garde), grensepatruljer (f.eks. mot illegale innvandrere på grensen mellom USA og Mexico), og gatepatruljering som Odins Soldater er et eksempel på. Fordi gruppene har så forskjellig form, var det ikke lett å komme til enighet om en felles definisjon.

- Det er interessant å se på ulike borgervernsgrupper fordi det er et relativt nytt fenomen mange steder. Samtidig er det ikke enighet om hva «borgervern» betyr, så vi bruker tid på å diskutere begrepet også.

Det sier Miroslav Mareš som er professor i statsvitenskap ved Masaryk University i Brno i Tsjekkia. Sammen med C-REX-leder Tore Bjørgo er han redaktør for utgivelsen.

Vinner oppslutning på patruljering

Mareš mener at det er interessant at en del av de nyere borgervernsgruppene legger vekt på å holde seg innenfor loven, og at de hevder at de ikke er borgervern.. Det gjør at enkelte grupper blir godtatt i større grad. Selv forsker han på borgervernsbevegelser i Tsjekkia og Slovakia. 

- I Slovakia er det høyreekstreme People’s Party Our Slovakia sterkt representert i parlamentet. Partiet bruker såkalte «togpatruljer» for å markedsføre seg selv. De er synlig tilstede på tog, og skal hindre såkalt «sigøynerkriminalitet». De vinner stor folkelig oppslutning på dette. Folk følte at de kunne reise trygt, sier Mareš.

I Tsjekkia springer noen borgervernsgrupper ut av nynazistisk subkultur, men også pan-slaviske grupper har vokst frem de siste årene ifølge Mareš. De er ikke voldelige, og vil holde seg innenfor loven.

- De har en veldig sterk anti-vestlig holdning. Det er først og fremst middelaldrende menn som er med, mange av dem er tidligere soldater. Majoriteten er menn, men jeg vil anslå at det er mellom 10 og 20 prosent kvinner med.

- Hvordan blir de oppfattet av storsamfunnet?

- Befolkningen i begge landene er delt i synet på disse aktivitetene. Jeg tror at borgervernsgruppene generelt ikke har veldig stor oppslutning i befolkningen, men i noen områder er oppslutningen relativt høy.

Ku Klux Klan var helt vanlig

Noen av borgervernsgruppene er imidlertid langt fra nye. Kathleen Blee og Mehr Latif leverer et bidrag om amerikanske Ku Klux Klan. De tar for seg klanen over fire historiske perioder etter borgerkrigen.

- Det er interessant å se hvor vanlig og hverdagslig klanen var på 1920-tallet. Det ble ikke sett på som noe ekstraordinært, og det var helt vanlig folk som var med. Organisasjonen ble omtalt i avisene på samme måte som andre foreninger. Nå er klanen et hemmelig samfunn, så det er vanskelig å si hvem som er medlemmer.

KKK har en historie med alvorlige voldelig og dødelige angrep mot den svarte befolkningen i USA. I dag er klanen i stor grad oppløst, og volden de utøver er hovedsakelig symbolsk, som brenning av kors.

- Dagens hvit makt-bevegelser (white supremacist) mener at klanen er en myk aktør. Samtidig er deres symbolske vold veldig ikonisk.

Fra C-REX bidrar også Pietro Castelli Gattinara om Forza Nuova i Italia og om borgervernsgrupper mot innvandrere og minoriteter i Frankrike.

 

 

Av Astrid Hauge Rambøl
Publisert 4. apr. 2018 09:50 - Sist endret 4. apr. 2018 09:50