Avviser «svenske tilstander»

Det fins ikke «no go-soner» i Sverige, og ideen om at man ikke diskuterer innvandring stemmer ikke, mener religionshistoriker Mattias Gardell.

Professor Mattias Gardell, Universitetet i Uppsala

Professor Mattias Gardell, Uppsala Universitet

De siste årene har det vært rundt 150 angrep mot asylmottak, og innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn har blitt banket opp av radikale nasjonalister. I svenske forsteder har biler og butikker blitt påtent, og flere områder har blitt beskrevet som «no-go soner». Professor ved Uppsala Universitet Mattias Gardell avviser likevel at det råder «svenske tilstander».

– Det er en veldig interessant motsetning mellom den empiriske virkeligheten og snakket om et systemkollaps. Sverige er et lite land som det går ganske bra med. Det finnes absolutt spenninger, men det går bra med Sverige, selv om velstanden fordeles ulikt.. I Norge fins det en idé om «svenske tilstander» og at man i Sverige ikke har kunnet diskutere innvandring i avisene. Men det er empirisk feil, sier Gardell.

En kartlegging viser at antall avisartikler som omtaler innvandring på en negativ måte har økt med 895 prosent fra 2006 til 2016. I 2017 ble det i snitt publisert tre artikler i timen, hver dag, hele året som omtaler innvandring på en negativ måte.

– «Svenske tilstander» har ikke noe med den empiriske virkeligheten å gjøre, men ideen er likevel veldig virkningsfull. Bildet av Malmø som en fortapt by har stor effekt, selv om det ikke stemmer. De som tror på det bildet bor ikke i Malmø, sier Gardell.

Et popcorn-fenomen

Konfliktnivået har likevel vært høyere i Sverige enn i Norge. Gardell har forsket på oppsvinget av radikalnasjonalistiske borgervernsgrupper mellom 2013 og 2017. Han beskriver oppsvinget og kollapsen av gruppene som et popcorn-fenomen, fordi det både kom og forsvant relativt brått. Borgervernsbevegelsene startet som en reaksjon på det som har blitt kalt Husby-opptøyene.

– Husby er et av disse stigmatiserte områdene som i radikalnasjonalistiske medier påstås å være no-go soner. Selv om det ikke finnes slike soner i det hele tatt.

Opptøyene startet etter en episode med brutal politivold i mai 2013. Politiet ble varslet om at en eldre mann skrek noe på et fremmed språk, og at han hadde brutt seg inn i en gammel dame sin leilighet. Det stemte ikke. Mannen var dement og skrek «jeg er kongen av Portugal» og «du er Katarina den store av Russland» på portugisisk til sin kone. Leiligheten ble omringet av politiets innsatsstyrker, og paret ble redde og slapp dem ikke inn. Politiet slo inn døren og kastet inn sjokkgranater. Den demente mannen grep til en kniv, og da skjøt politiet han i hodet og han døde.

– Politiet sendte ut en melding om at en skadet person ble fraktet fra stedet i ambulanse, men naboene som stod rundt så at det ikke hadde vært noe ambulanse der. Da politiet sendte ut meldingen var mannen allerede død.

Biler ble påtent i bydelen Husby i Stockholm. Foto: Wikimedia Commons
Biler ble påtent i bydelen Husby i Stockholm, mai 2013.
Foto: Wikimedia Commons

Hendelsen førte til at beboerne i Husby etterlyste en uavhengig gransking av hva som hadde skjedd, men ingenting hendte. Da begynte biler å brenne, og flere butikker ble påtent. Opprøret spredde seg til flere byer.

– Det er stigmatisert underklasse som står bak, og de har til felles av mange dem ikke er hvite. Nasjonalister og fascister som ser på dette reagerte raskt og organiserte seg og reiste rundt og banket opp folk i disse områdene. Det ble en eksplosjon av små organisasjoner. Neste bølge av borgerversorganisasjoner kom på begynnelsen av 2016, da Odins Soldater alene ble opprettet over 40 steder i Sverige.

Patruljerte i rolige nabolag

Gardell mener den økte volden rettet mot innvandrere og minoriteter henger sammen med at det radikalnasjonalistiske miljøet har blitt mye sterkere de seneste årene.

– Sverigedemokraterna er det største partiet for majoritetshvite menn, og de kjenner at de har vind i seglene. Radikalnationalistiske aktivister anvender vold som en måte å markere seg. Det de vil er å ta over staten, og nå går de inn og tar over deler av statens funksjoner. Nasjonen blir fremstilt som en kvinne, hvis kropp nå penetreres av masse fremmede menn som besudler hennes kropp, og her kommer de hvite nasjonalistiske ridderne og redder henne.

I sitt bidrag til en bok om borgervernsbevegelser, redigert av blant annet C-REX-leder Tore Bjørgo, skriver Gardell også om spenningene mellom borgervernsorganisasjonen Odins Soldater og den nynazistiske organisasjonen den Nordiska motståndsrörelsens (NMR).

– De som er med i NMR må gå gjennom fysiske tester, de driver med kamptrening og ser på seg selv som de som skal beskytte nasjonen. Så kommer Odins Soldater å utfordrer dem ved å faktisk gå i gatene, og synliggjør at NMR bare arrangerer demonstrasjoner og deler ut flygeblader.

Men Odins Soldater mistet status etter at flere medlemmer fikk juling av en motorsykkelklubb, og lederen av Odins Soldater gikk ut og sa at de var redde og ikke turte å gå ut. De ble latterliggjort av andre radikalnasjonalister, fordi de løp hjem for å grine straks de fikk litt juling.

Gardell forteller at mange av borgervernsbevegelsene som ble opprettet, først og fremst patruljerte i svært rolige nabolag, der det aldri hadde vært opptøyer eller særlig konflikter. Blant dem var Sveriges medborgarde.

– De var den største og mest suksessfulle borgervernsbevegelsen, men de gikk sjelden inn i områdene hvor det var eller hadde vært opptøyer. Man kan forstå det som en performativ maskulinitet og et forsøk på å definere et hvitt rom, en slags no-go sone for ikke-hvite. Det er en ganske rituell handling.

Gardell besøkte C-REX i forbindelse med et seminar om borgervern.

Av Astrid Hauge Rambøl
Publisert 4. apr. 2018 09:50 - Sist endret 4. apr. 2018 09:50