Slik Vest-Europa ser ut i dag, er den jødiske minoriteten utvilsomt blant de mest utsatte, sier Johannes Due Enstad. Han er postdoktor ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved Universitetet i Oslo og gjesteforsker ved C-REX. Rapporten er utarbeidet med støtte fra HL-senteret, C-REX og ILOS.
Rundt årtusenskiftet fant det sted en markert økning i antall registrerte antisemittiske voldshendelser i europeiske land. De siste ti-tolv år har nivået holdt seg jevnt høyt sammenliknet med 1990-tallet, uten klare oppad- eller nedadgående trender. Det viser rapporten Antisemittisk vold i Europa, 2005-2015, som kartlegger jøders utsatthet for antisemittisk vold og undersøker spørsmålet om hvem gjerningspersonene er. Rapporten tar for seg sju europeiske land: Russland, Norge, Danmark, Sverige, Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Sammenlignbare data finnes kun for de fire sistnevnte.
- Blant de fire sammenlignbare landene skiller Frankrike seg tydelig ut som det landet hvor jøder er mest utsatt. Her har også noen av de mest alvorlige hendelsene funnet sted, sier Enstad, og nevner angrepene i 2012 da en rabbiner og tre barn ble drept i et angrep mot en jødisk skole i Toulouse og i 2015 da fire mennesker ble drept i forbindelse med gisseldramaet i en jødisk matbutikk i Paris, to dager etter angrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo.
To mål på utsatthet
I rapporten, som utgis av HL-senteret og C-REX, har Enstad sett på to mål for utsatthet i de fire landene. Det første er antall registrerte antisemittiske voldshendelser per 1000 jøder. Det andre målet på utsatthet er basert på en EU-spørreundersøkelse om antisemittisme der jødiske respondenter besvarte en rekke spørsmål om egen erfaring med voldshendelser og bekymring knyttet til antisemittisme.
Etter Frankrike havner Sverige og Tyskland på en delt andreplass når det gjelder jøders utsatthet for vold, mens britiske jøder ser ut til å være minst utsatt.
For Norge, Danmark og Russland har ikke Enstad funnet sammenliknbare data.
- I Norge kunne vi registrere ti hendelser i perioden 2005-2015. Det er et lavt tall, men med tanke på at den jødiske minoriteten i Norge består av om lag 1400 personer, vil selv et lite antall voldshendelser kunne prege miljøet.
Situasjonen i Russland synes derimot å være annerledes, med svært få hendelser.
- I Russland bor den tredje største jødiske minoriteten i Europa, men i perioden 2005-2015 er det kun registrert 33 hendelser av antisemittisk vold. Det er nok noe underrapportering, men russiske organisasjoner som jobber med denne problemstillingen, bekrefter at det antisemittiske voldsnivået i Russland er klart lavere enn i Vest-Europa.
Muslimer mer antisemittiske
Enstad har også forsøkt å sammenfatte tilgjengelig informasjon om gjerningspersoner.
- Dels finnes informasjon om gjerningsperson i anmeldelsesdataene, dels finnes det i EU-spørreundersøkelsen om antisemittisme der respondentene som oppga å ha blitt utsatt for vold, også ble spurt om hvem som stod bak.
Den typen gjerningsperson som skiller seg ut i alle de fire sammenlignbare landene, er menn med bakgrunn fra muslimske land. Det samme mønsteret synes å gjelde for Danmark og Norge.
- Mange antar gjerne at det først og fremst er nynazister og høyreekstremister som står bak antisemittiske voldsaksjoner, men dette bildet er utdatert.
Holdningsundersøkelser gjennomført i flere europeiske land støtter opp om funnet: Der kommer det frem at antisemittiske holdninger er mye mer utbredt blant muslimer enn blant befolkningen som helhet.
- Og hvorfor er det sånn? Foreliggende studier tyder på at sosioøkonomisk status og opplevd diskriminering faktisk spiller liten rolle. Religionen i seg selv er utslagsgivende, men det er også graden av religiøsitet: jo mer religiøs, jo mer antisemittisk. Landbakgrunn er nok også en viktig faktor.
En dansk studie av antisemittisme i forskjellige innvandrergrupper fant dessuten at den mest signifikante forklaringsvariabelen var graden av generell fremmedfiendtlighet.
- Respondentenes generelle fiendtlighet mot andre grupper enn sin egen var det som i størst grad var assosiert med antisemittiske holdninger. Dersom dette resultatet kan replikeres, vil et logisk oppfølgingsspørsmål for videre forskning være hvorfor enkelte grupper er mer intolerante enn andre, sier Enstad.
Venstre- og høyreekstreme
Et noe overraskende funn var at gjerningsperson ble oppfattet som venstreekstrem oftere enn høyreekstrem i Frankrike, Sverige og Storbritannia. I Tyskland ble imidlertid høyreekstreme nevnt hyppigere. Men i alle fire land var det altså personer med bakgrunn fra muslimske land som i klart størst grad ble oppfattet som gjerningsperson. Rapportering fra Norge og Danmark tyder på at det samme mønsteret gjelder her.
I Russland tyder derimot alt på at høyreekstreme står bak det meste som finnes av antisemittisk vold. På tross av at Russland har Europas største muslimske befolkning, finnes det ingen eksempler på muslimske gjerningspersoner. Enstad tror dette delvis kan forklares med at muslimene i Russland er tatarer eller har bakgrunn fra Kaukasus og Sentral-Asia.
- Muslimer i Russland har bakgrunn fra kulturer og land der man ikke har det samme anspente forholdet til Midtøsten-konflikten som i den arabiske verden.
Samtidig understreker Enstad at det ikke er en direkte sammenheng mellom oppblussing av Israel-Palestina-konflikten og angrep mot jøder i Europa.
Enstad er overrasket over at voldelig antisemittisme i Europa de siste 15 år i så liten grad er belyst i forskningen.
- Det har vært få eller ingen forsøk på å sammenlikne utsatthet, og få systematiske studier av fenomenet i det hele tatt. Denne rapporten gir noen tentative funn, som jeg håper vil kunne anspore til videre forskning, hvilket i sin tur vil kunne støtte arbeidet med å utarbeide relevante mottiltak. Særlig vil det være nyttig å foreta nye, internasjonale spørreundersøkelser for å synliggjøre utsatthet både for antisemittisk vold og andre former for hatkriminalitet.