Alexander Beadle

For en oppdatert publikasjonsliste, se min personlige nettside.

• Beadle, Alexander William & Kjeksrud, Stian (2018). The utility of military force to protect civilians in UN peace operations. I Nadin, Peter (Red.), The Use of Force in UN Peacekeeping. Routledge. ISSN 9781138686861. s. 100–123. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This edited volume provides a detailed and nuanced analysis of UN peacekeeping and the use of force, to inform a better understanding of the complex and interconnected issues at stake for the UN community. Peacekeeping is traditionally viewed as a largely passive military activity, governed by the principles of impartiality, consent, and the minimum use of force. Today, most large UN Peacekeeping Operations are only authorized to use force in defence of their mandates and to protect civilians under imminent threat of physical violence. Recently, with the deployment of the Force Intervention Brigade in the DRC, the UN has gone beyond peacekeeping and into the realm of peace-enforcement. These developments have brought to the fore questions regarding the use of force in the context of peacekeeping. The key questions addressed in this book examine not only the utility of force, but also the dilemmas and constraints inherent to the purposive use of force at a strategic, operational and tactical level. Should UN peacekeepers exercise military initiative? Is UN peacekeeping capable of undertaking offensive military operations? If so, then under what circumstances should peacekeepers use force? How should force be wielded? And against whom? With chapters written by experts in the field, this comprehensive volume will be of great use and interest to postgraduate students, academics and experts in international security, the UN, peacekeeping and diplomacy.

• Beadle, Alexander William (2015). Protection of civilians as a new objective in military operations. I Martinsen, Per Martin Norheim- & Nyhamar, Tore Olav (Red.), International Military Operations in the 21st Century: Global Trends and the Future of Intervention. Routledge. ISSN 9781138819153. doi: 10.4324/9781315744773-11. Fulltekst i vitenarkiv
• Keenan, Marla & Beadle, Alexander William (2015). Operationalizing Protection of Civilians in NATO Operations. Stability: International Journal of Security and Development. doi: 10.5334/sta.gr. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Though NATO and other military forces increasingly recognize protection of civilians as a key objective in their operations, implementation remains challenging. To effectively protect, the military force must understand the threats that exist and match capabilities to counter them. The authors strongly believe that military planners need a more formal structure to conceptualize physical protection, and here outline ‘The Protection Ladder’ as a tool for military planners and leaders, to explain the legal obligations and additional operational capabilities necessary for civilian protection. The article offers practical suggestions on how civilian protection can be effectively addressed before, during and after military operations. NATO should develop its protection capabilities, for future mission success depends upon it.

Se alle arbeider i NVA

• Beadle, Alexander William (2015). Bruk av militærmakt for å beskytte sivile. Fulltekst i vitenarkiv
• Beadle, Alexander William (2015). Use of force and protection of civilians. Fulltekst i vitenarkiv
• Beadle, Alexander William (2015). Beskyttelse av sivile - militære handlemåter. Fulltekst i vitenarkiv
• Wicken, Noah & Beadle, Alexander William (2026). Metode for sikkerhetspolitisk langtidsvarsling. Forsvarets forskningsinstitutt . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten beskriver en ny metode for sikkerhetspolitiske fremtidsanalyser, som skal anvendes av FFI i en rekke kommende studier. Formålet med metoden er å styrke beslutningsgrunnlaget for norsk forsvars- og sikkerhets- politikk gjennom ugraderte og graderte analyser som tar et bredere og mer langsiktig perspektiv på den fremtidige utviklingen i Norges strategiske omgivelser enn det som normalt gjøres. Til forskjell fra andre metoder for fremtidsanalyser er ambisjonen i FFIs nye metode ikke bare å kartlegge hva som kan skje, men også vurdere hvilke utviklinger som er mest sannsynlige. Metoden består derfor av to steg: 1) I det første steget (kartlegging) er formålet å forutse mulige utviklinger i Norges strategiske omgivelser på lang sikt (15–25 år). Kartleggingen baseres i hovedsak på workshoper og intervjuer med eksperter på utvalgte temaer av særlig betydning for norsk sikkerhet, som Russland, USA, Kina og bestemte teknologier. Resultatene systematiseres ved hjelp av en morfologisk matrise som skisserer «hele» mulighets-rommet for utviklinger innenfor hvert tema. Til slutt utledes et sett med scenarioer som beskriver fundamentalt ulike retninger som temaet kan utvikle seg i, og hvilke konse-kvenser disse kan få. 2) I det andre steget (prediksjon) er formålet å forutsi hvilke av de identifiserte utviklingene som er mest sannsynlige på kort til midlere sikt (0–5 år). Prediksjoner vil samles inn gjennom en prediksjonsturnering, der de mest treffsikre deltagernes vurderinger vil aggregeres. Metoden bygger på FFIs erfaringer fra en tidligere prediksjonsturnering (2017–2020) som viste at det finnes enkeltdeltakere som systematisk treffer langt bedre enn de fleste andre. Denne metoden er unik i internasjonal sammenheng. Enkelte andre organisasjoner, for eksem-pel RAND, har utviklet metoder for å kombinere scenarioer og prediksjon. Disse metodene foku-serer imidlertid på mer avgrensede og kortsiktige spørsmål der prediksjoner oppdateres fortlø-pende. FFIs nye metode tar derimot for seg bredere problemstillinger med lengre tidshorisonter som er mer relevante for Forsvarets langtidsplanlegging og årlige trusselvurderinger.

• Beadle, Alexander William (2019). Globale trender mot 2040 - et oppdatert fremtidsbilde. Forsvarets forskningsinstitutt . ISSN 9788246432175. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten analyserer den fremtidige utviklingen i Norges globale omgivelser de neste 15–25 årene, og diskuterer mulige implikasjoner for Forsvaret og norsk forsvarsplanlegging. Dagens trusselbilde fremstår som mer usikkert enn for bare noen få år siden. Selv om verden har blitt fredeligere de siste tiårene, har antallet konflikter økt siden 2012. Fremtidsbildet som skisseres i dagens studier er generelt pessimistisk, i alle fall på kort sikt. Hovedårsaken er den gradvise svekkelsen av den liberale verdensordenen, hvis prinsipper og verdier ikke lenger bare utfordres av revisjonistiske stormakter som Kina og Russland, men nå også av USA selv, etter at Trump ble president. Eroderingen av den liberale ordenen forventes likevel å fortsette uavhengig hva som skjer i USA, fordi den først og fremst skyldes en maktforskyvning fra Vesten til en rekke raskt fremvoksende økonomier, spesielt i Asia. Denne geopolitiske dreiningen er ventet å fortsette i flere tiår, og har allerede kommet til uttrykk gjennom mer stormaktsrivalisering i flere regioner. Resultatet er at faren for mellomstatlig krig nå omtales som større enn før. Eroderingen av dagens liberale verdensorden vil innebære en svekkelse av Norges egentlige førstelinjeforsvar, i form av regler og prinsipper som beskytter småstater fra stormakter som tar seg til rette. I tillegg har spenningen mellom Russland og Vesten spredt seg mer til Norges nærområder de siste årene. Den største usikkerheten knytter seg likevel til hva som skjer i Russland etter Putin. Et verstefallscenario for Norge er en regionalisering av verden, der aksepten for at stormaktene kan bruke militærmakt innenfor egne innflytelsessfærer stiger. I så fall vil krav om norske innrømmelser fra stormakter kunne bli langt større enn dem vi møter i dag. I en verden som blir farligere for småstater, vil Norges avhengighet av allierte bli enda større. Samtidig fremstår utsiktene til at Norge vil få alliert støtte som mer usikre, også utover desituasjonene det allerede er tvil om i dag. Selv om våre allierte har økt forsvarsbudsjettene, USA styrket tilstedeværelsen i Europa og NATO satset på kollektivt forsvar de siste årene, vil økonomiske og demografiske utfordringer gjøre det vanskeligere for europeiske land å prioritere forsvar fremover. Asias vekst vil uansett trekke USA østover, mens ringvirkningene av stater som kollapser i Afrika fremstår som den mest sannsynlige sikkerhetsutfordringen for Europa på sikt. Dagens sprikende trusselbilde vil derfor trolig vedvare, mens nasjonalistiske strømninger utgjør en ny trussel for samholdet i NATO. Alliansen vil trolig overleve, men samtidig utvikle seg i retning av å bli et rammeverk for koalisjoner av villige, også for kollektivt forsvar. Med dagens trender vil Norges største utfordring være å redusere tvilen rundt alliert støtte, uten samtidig å øke spenningen i våre nærområder. Denne utfordringen vil imidlertid ikke forsvinne av seg selv, fordi usikkerheten rundt våre alliertes vilje og evne til å komme Norge til unnsetning kan bli enda tydeligere med tiden. Samtidig kan det bli mer risikabelt å introdusere nye allierte etter at dagens er borte. Nyanser av alliert støtte – med hensyn til hvem, når og hvor mye støtte vi skal forutsette – bør derfor vurderes nøye fra ett scenario til et annet. I dag fremstår tettere nordisk samarbeid som det beste alternativet for å redusere usikkerheten rundt alliert støtte, fordi interessene er så sammenfallende og risikoene relativt små. Norden kan også være en mulig løsning i situasjoner som er for store for Norge, men for små for NATO.

• Beadle, Alexander William (2018). FFIs prediksjonsturnering – idé- og metodebeskrivelse. Forsvarets forskningsinstitutt . ISSN 9788246430157. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Så lenge fremtiden er preget av usikkerhet, vil det være nødvendig å legge noen antagelser omden fremtidige utviklingen til grunn i alle forsvars- og sikkerhetspolitiske studier, ekspertutredninger,fagmilitære råd og langtidsplaner for Forsvaret. Å «predikere» handler om å gjøreberegninger av fremtidige forhold. Flere stridsspørsmål i den norske forsvarsdebatten kan f.eks.spores tilbake til ulike «prediksjoner» om hvordan et fremtidig angrep på Norge vil se ut, hvorsikre vi kan være på alliert støtte og hva en angriper kan tenkes å gjøre. Konklusjoner om hva vianser som sannsynlige utviklinger i våre strategiske omgivelser, kan også legge føringer forhvilke løsninger vi velger å utrede videre og beregne de økonomiske kostnadene av senere.Prediksjon er derfor en uunngåelig del av forsvarsplanleggingen. Problemet er at alle eksperter,forskere og offiserer kan ikke ha like rett om hva som vil skje i fremtiden. Gitt de store konsekvenseneav å ta feil, er det heller ikke likegyldig hvem beslutningstagerne hører på. Treffsikkerhetentil det norske forsvars- og sikkerhetspolitiske miljøet har imidlertid aldri blitt målt.De neste tre årene vil FFI derfor arrangere en «prediksjonsturnering» for alle forsvars- og sikkerhetspolitiskinteresserte i Norge. Denne rapporten beskriver idéen og metoden bak. Turneringenvil gjennomføres som en spørreskjemabasert konkurranse, der alle deltagere får en mailmed fem spørsmål i begynnelsen av hver måned. Spørsmålene vil handle om alt fra valgresultat,krig og konflikt til økonomisk utvikling og teknologi. Tidsperspektivet til spørsmålene vil varierefra noen uker til flere år. Turneringen vil være åpen for alle interesserte, både i og utenforforsvarssektoren, med og uten forsvars- og sikkerhetspolitisk erfaring. Hensikten er å måle hvorgode eller dårlige vi er til å forutsi hendelser og utviklinger av relevans for det norske forsvaret.Treffsikkerheten vil bli målt ved hjelp av Brier-score. Her måles deltagerne ut fra hvor sikre de eri sine prediksjoner. Deltagerne må derfor anslå hvor sannsynlig (i antall prosent) de tror hvertutfall er. Prediksjonsevne handler i denne turneringen om å oppgi høy sannsynlighet til de utfallenesom faktisk skjer, og lav til de som ikke gjør det. Alle deltagere vil få tilsendt resultater medsin score og plassering etter hvert spørsmål som blir avgjort. De fem beste deltagerne navngis,og én gang i året kåres det vinnere innenfor ulike kategorier. Deltagernes treffsikkerhet vil ogsåbli sammenlignet med enkle algoritmer som «tilfeldig gjetning» og «prediker ingen endring».Resultatene fra turneringen vil for første gang gjøre det mulig å tallfeste treffsikkerheten til detnorske forsvars- og sikkerhetspolitiske miljøet på spørsmål av relevans for Forsvaret i fremtiden.Resultatene vil også si noe om hvilke temaer vi klarer å predikere mer nøyaktig enn andre, omdet er store forskjeller mellom ulike grupper deltagere og om det finnes noen enkeltpersoner iNorge som har en systematisk og målbar evne til å forutsi fremtiden mer nøyaktig enn resten.Det endelige målet er at ved å få mer kunnskap om hva vi kan og ikke kan forutsi om fremtiden,vil vi også kunne bidra til å øke treffsikkerheten i beslutningsgrunnlaget for fremtidens forsvar.

• Beadle, Alexander William (2016). Å forske på Forsvaret i fremtiden : muligheter, begrensninger og kognitive fallgruver. Forsvarets forskningsinstitutt . ISSN 9788246428635. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  All studies of future military requirements are based on ideas of how the strategic environmentwill develop over the next years or even decades. At the same time, these ideas exist only inour imagination. We can never be certain about what the future may bring.This report discusses how we develop ideas about the future within the defence sector. It showsthat it is possible to develop military foresight, but that it depends on the manner in which wethink. Experts, who are often used to inform defence planning and decision-making, are notnecessarily very good at predicting the future. There are, however, two different types ofexperts: hedgehogs, who know one big thing which they apply on everything, and foxes, whoknow several, smaller things which they use to study the future from different perspectives. Thefoxes’ way of thinking has proven to be systematically better at predicting the future than that ofhedgehogs. This report uses the key characteristics of how foxes think to discuss how we canimprove our understanding of probabilities, big and unexpected events, new information, andhow far ahead it is possible to predict questions related to security policy and defence planning.The report identifies six cognitive pitfalls, which are particularly common in the defence sector:1. Short-sightedness in the long-term defence planning – where the political and humantendency to focus on current events can lead us to overreact, e.g. to the Russian interventionin Ukraine, when the decisions to be taken require us to see decades ahead.2. Premature cognitive closure during threat assessments – where new and surprisinginformation does not lead to proportional changes in the defence planning scenarios.3. Feelings about the military – where what we feel about our branch or certain individualscan lead to misjudgements, e.g. of the benefits and risks of new technology or methods.4. Abuse of historical analogies – where we draw simplistic parallels between past andcurrent events, which serves to weaken our critical thinking and judgements of probability,as well as dictating the implications, because we «know what happened last time».5. Hedgehog ideas of future warfare – where we develop simple, coherent and final answersto the question of what future wars will be about and how they will be fought, e.g.conducting network-centric warfare or protecting ourselves from today’s hybrid warfare.6. Stubbornness in times of war – where the same mechanisms that undermine thinking inpeacetime can lead to catastrophes in war, e.g. when officers refuse to alter plans.The report also describes how we can seek to avoid each of these pitfalls in practice. Thisincludes methods such as distinguishing between temporary shifts and fundamental changes,looking for weak signals, red teaming, allowing people with a high tolerance for ambiguity tolead the work, studying military history in width, depth and context, and being honest when assessingexercises and war games. Most important, however, is the way in which we think aboutthe future in general. The best forecasters are characterised by openness, curiosity, accuracyand a genuine desire to get better at predicting the future. All of these abilities can be improved.In order to create greater awareness of how we think about the armed forces in the future, thisreport proposes a prediction tournament for the defence and security community in Norway.

• Weltzien, Åsmund & Beadle, Alexander William (2012). Protecting Civilians While Fighting a War in Somalia – Drawing Lessons from Afghanistan. Norwegian Institute of International Affairs. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA