Vedtatt av instituttstyret 04.12.2025
Innledning
Årsplanen er Institutt for statsvitenskaps (ISV) sentrale styringsdokument for å realisere instituttets strategi. Årsplanen uttrykker instituttstyrets overordnede prioriteringer. Den skal i størst mulig grad gjenspeile ambisjonene og prioriteringene i ISVs strategi og angi tiltak for å nå de strategiske målene.
Årsplanen er retningsgivende for beslutningene som tas av ledelsen ved instituttet, og er en ramme for instituttets aktiviteter internt og eksternt.
Årsplanen er treårig, men rullerende: den revideres årlig.
ISVs strategi og årsplanen er basert på SV-fakultetets Strategi 2030 samt UiOs Strategi 2030.
Årsplanen er organisert i fem deler:
1. Forskning
2. Utdanning
3. Samfunnskontakt og formidling
4. Organisasjon, arbeidsmiljø og personale
5. C-REX
Del 1: Forskning
For å nå målene i strategisk plan, vil instituttet i hovedsak konsentrere innsatsen om rammer og ressurser. Både hensynet til volum og kvalitet tilsier at forskningen må baseres på initiativet og innsikten til forskerne selv. Fokuset i strategisk plan er fremragende forskning i ulike deler av faget, samt forskningsinfrastruktur, åpen forskning og forskningsetikk. For beskyttelse av forskningstid, se også årsplanens del om organisasjon, personale og økonomi.
Tiltak
Forskningsbredde og -kvalitet
- Evaluere dagens samlede seminaropplegg ved instituttet.
- Formalisere retningslinjer for invitasjon av gjesteforskere.
- Sette av midler til kompetanseutvikling for faste vitenskapelig ansatte (f.eks. metodekurs).
- Etablere mulighet for faste ansatte å søke om ekstra driftsmidler til konferansereiser ved behov.
- Bevare Småforsk-ordningen så lenge budsjettsituasjonen tillater det.
- Evaluere policyen for eksternfinansierte prosjekter med postdoktorer som prosjektledere.
- Videreføre et forum for prosjektledere til drøfting av felles anliggender.
Forskningsinfrastruktur, åpen forskning og forskningsetikk
- Konsolidere lokal struktur for arbeid med forskningsetikk og personvern.
- Utrede hensiktsmessig organisering og opplæring innen personvern og datahåndtering.
- Utrede behov og mulighet for finansiering av datarøkting ved instituttet.
- Oppfordre vitenskapelig ansatte til å delta i og bidra til UiOs kurs i forskningsintegritet for vitenskapelig ansatte.
- Synliggjøre vitenskapelig ansattes behov innen forskningsinfrastruktur i relevante beslutningsprosesser.
Ansvarlig: Forskningsleder
Del 2: Utdanning
Strategisk plan vektlegger mål om fremdragende undervisning i ulike deler av faget på ulike nivåer, nærhet til forskning, studiers relevans for arbeid utenfor akademia, fagspråk, internasjonalisering, studiemiljø, rekruttering, frafall og gjennomføring, samt etter- og videreutdanning.
Tiltak
Fremragende undervisning
- Stimulere til bruk av relevante studentaktive læringsformer, herunder digitale løsninger.
- Jobbe for å sikre varierte vurderingsformer på BA- og MA-nivå.
- Gjennomgå alle BA-emner med sikte på mer forskningspraksis og bruk av metodekunnskap og -ferdigheter.
- Fortsette å bruke «ISV forum» til utveksling av undervisningserfaringer og beste praksis.
- Arbeide systematisk for å øke kunnskapsnivået og bevisstheten om utfordringer og muligheter ved bruk av KI-verktøy hos både ansatte og studenter i samarbeid med studentene.
- Utvikle en KI-strategi for instituttets utdanning og programmer.
Fagspråk og internasjonalisering
- Vurdere utvikling av kompetansemål for fagspråk for alle våre studieprogrammer, og inkludere fagspråk som tema i gjennomgangen av BA-programmene.
Rekruttering, progresjon og gjennomføring
- Fortsette arbeidet med å lage en helhetlig plan for styrket rekruttering for alle nivåer, herunder blant annet jobbe spesifikt med:
- å utrede hvordan vi kan tiltrekke oss gode, internasjonale søkere til engelskspråklige studieprogram.
- systematisk synliggjøring av studienes iboende arbeidslivsrelevans gjennom på program- og emnesidene, og i undervisning.
- Fullføre gjennomgangen av innretning og dimensjonering av vårt studietilbud som en del av «studieporteføljeprosessen» ved UiO og kartleggingen av egen undervisningskapasitet.
- Arbeide for å få opp gjennomføringsgraden og ned gjennomføringstiden på alle program gjennom en kunnskapsbasert tilnærming til frafall i samarbeid med studentutvalgene:
- Videreutvikle statsvitenskapelig «oppstartsguide» og -tiltak på BA-nivå.
- Inkludere spørsmålet om mulig forkurs i matematikk, statistikk og R i arbeidet med semesterorganisering på masternivå.
- Fortsette å legge til rette for at studentutvalgene kan gjennomføre sitt arbeid.
- Videreutvikle tiltak for inkludering av anvendt statsvitenskap og praksis i studieløpene og kontakt med arbeidslivet.
- Videreutvikle tiltak som legger til rette for at flere studenter involveres i instituttets forskning i arbeidet med masteroppgaven.
Forskerutdanning
- Inkludere mål om et mer forutsigbart kurstilbud på PhD-nivå i arbeidet med å dimensjonere studietilbudet.
- Klargjøre prosedyrer og ansvarsfordeling i forbindelse med bytte av veileder.
Alumnistøtte og etter- og videreutdanning (EVU)
- Fortsette utviklingen av et varig og aktivt alumni-nettverk, herunder synliggjøre nettverket gjennom studietiden og utprøving av ulike alumni-tiltak.
- Utrede muligheter for mindre EVU-tilbud, samt å inkludere behov for eventuell framtidig økning i EVU-tilbud i analyser av ressurs- og bemanningssituasjonen.
Ressursutnyttelse og undervisningsplanlegging
- Ta i bruk nytt verktøy for undervisningsplanlegging (STAPLAN).
- Fullføre arbeid med bedre «onboarding» av nyansatte når det gjelder undervisningsrutiner, praksis og regelverk ved instituttet.
- Forbedre interne nettsider så informasjon om undervisningsrutiner blir lettere å finne.
- Ta i bruk nye rollebeskrivelser knyttet til undervisning.
Ansvarlig: Utdanningsleder
Del 3: Samfunnskontakt og formidling
Strategisk plan understreker at instituttet skal være en åpen utdannings- og forskningsinstitusjon som bidrar til at etablert og ny kunnskap tas i bruk i samfunnet. Formidling av forskningsresultater skal oppfattes som en naturlig del av forskningsprosessen, og normalt inngå i alle prosjektplaner.
Tiltak
- Ansatte skal oppmuntres og få støtte til å lage formidlingsplaner av forsknings- og kommunikasjonsadministrasjonen.
- Instituttet skal legge til rette for deltakelse på ikke-vitenskapelige faglige konferanser/seminarer, medlemskap i offentlige utvalg og ekspertgrupper, utarbeidelse av læremidler for studenter, samt publisering i populærvitenskapelige tidsskrifter/nettsteder.
- Instituttet skal sørge for at ansatte som ønsker å formidle til media er synlige på instituttets egne og universitetets nettsider.
- Ansatte med behov for kurs i kronikkskriving og medietrening skal få tilbud om det.
- Instituttets kontoer i sosiale medier (Facebook, LinkedIn og Bluesky) skal brukes til å informere om nye forskningspublikasjoner og forskningsprosjekter, disputaser, forskningspriser, og åpne faglige arrangementer.
- Instituttledelsen skal videreføre arbeidet med å synliggjøre instituttets behov overfor fakultetets kommunikasjonsavdeling, avklare roller og utvikle hensiktsmessige samarbeidsformer med avdelingen.
Ansvarlig: Forskningsleder
Del 4: Organisasjon, arbeidsmiljø og personale
Strategisk plan peker på behov for organisasjonsutvikling av instituttet. Etter en periode med stor økning i antall midlertidig ansatte (grunnet vekst i eksterne prosjektmidler), mer internasjonal rekruttering og innføring av en rekke digitale plattformer i undervisning, er det blant annet behov for tiltak for å sikre klare ansvarsforhold, god informasjonsflyt, reelle deltakelsesmuligheter og gjennomsiktighet i sentrale beslutninger, god organisering av vitenskapeliges forsknings- og undervisningsaktivitet og bedre ressursstyring for å sikre reell forskningstid, samt utvikling av hvordan undervisnings- og forskningsaktiviteten organiseres og støttes.
Når det gjelder personale, fremhever planen en rekke ulike hensyn: kapasitet til forskning og undervisning på et bredt spekter av fagfelt, forholdet mellom faste og midlertidige vitenskapelige stillinger og arbeidsoppgaver, likestillingsmål samt vektlegging av pedagogiske kvalifikasjoner ved rekruttering.
Nedenfor listes viktige tiltak inkludert implementering av hele tiltaksplanen utviklet etter arbeidsmiljøundersøkelsen ARK våren 2024.
Tiltak
Organisasjon
- Konsolidere tematisk inndelte faggrupper i tråd med vedtatte retningslinjer.
- Sikre god opplæring av faggruppeledere når det gjelder deres ansvar og arbeidsoppgaver.
- Ta i bruk nye rollebeskrivelser for alle undervisningsrelaterte lederroller og de tilsvarende ansvarlige i administrasjonen.
- Etablere en «database» for kontinuerlig oversikt av stabens undervisningskompetanse.
- Iverksette nye rutiner når det gjelder planlegging og fordeling av undervisningsoppgaver innen og på tvers av fagområder med det nye undervisningsplanleggingsverktøyet STAPLAN.
- Utarbeide tydelige rammer for dimensjoneringen av instituttets emnetilbud, som samsvarer med vår faktiske undervisningskapasitet.
- Iverksette justering av semesterorganisering på masternivå.
- Være en pådriver for at fakultetet etablerer verktøy for estimering av kostnader ved endring i undervisningstilbud.
Arbeidsmiljø
- Iverksette tiltaksplanen utarbeidet etter ARK-undersøkelsen våren 2024, inkludert tiltak for bedre mottak av nyansatte.
- Avklare grenseoppgangen mellom faggruppelederes ansvar og ansvaret til ledere med personalansvar.
Personale
- Prioritere stipendiat- og postdoktorstillinger i søknader om ekstern finansiering, men også vurdere om andre typer stillinger er mer hensiktsmessig.
- Iverksette revidert opplegg for karrierestøtte til postdoktorer i tråd med ny forskrift til Universitet- og høyskoleloven (inkl. eksisterende mentorordning, prosjektsøknadsskriving etc.).
- Prioritere delte stillinger (forskning og undervisning) ved utlysning av faste stillinger.
- Utrede mulighet for, og fordeler og ulemper ved, å utlyse innstegsstillinger på postdoktornivå (framfor eller sammen med førsteamanuensisstillinger).
- Ta eksplisitt hensyn til både mål om bredde og heterogenitet i fagkompetanse og miljøbygging ved utlysning av faste og midlertidige stillinger.
- Formalisere presise, kunnskapsbaserte retningslinjer for ansettelsesprosesser for å minimere risikoen for ulike typer skjevheter («bias») i seleksjonen.
- Tilby kompetansehevende kurs innenfor administrasjon, personalledelse, forskningsledelse, forskningsetikk, utdanningsledelse, formidling etc. ved behov.
- Tilrettelegge for og oppfordre alle ansatte til å gjennomføre PLIVO-kurs.
- Lage individuelle planer for opplæring i norsk språk for faste nyansatte med ikke-skandinavisk bakgrunn.
Ansvarlig: Instituttleder
Del 5: Spesielt om C-REX Senter for ekstremismeforskning
Senter for ekstremismeforskning (C-REX) er et forskningssenter ved ISV som forsker på høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold. Senteret åpnet 1. februar 2016 og har sluttdato 31. januar 2026. Det har som strategisk hovedmål å være et ledende forskningsmiljø innen høyreekstremisme og relaterte temaer, og være et nav i oppbyggingen av det tverrfaglige forskningsmiljøet innenfor feltet i Norge. Senterets forskere skal hevde seg på høyt internasjonalt nivå gjennom sin publisering, og markere seg på internasjonale konferanser. Senterets ansatte skal formidle resultater til praktikere, publikum og akademia. C-REX har forskningssamarbeid med andre enheter ved UiO, og med forskere og forskergrupper ved andre utdannings- og forskningsinstitusjoner.
I Prop. 1 S (2025–2026) foreslås det å finansiere en forlengelse av C-REX’ ut 2026 i påvente av en ny utlysning av midler til ekstremismeforskning gjennom Norges forskningsråd. Dersom statsbudsjettet vedtas slik, vil C-REX ikke avvikles 31. januar, og i stedet forlenges ut 2026.
Finansieringen av forlengelse vil gi mulighet for å utvide kontrakter og for å ansette i midlertidige forskerstillinger eller vitenskapelige assistent-stillinger forutsatt ekstern finansiering i 2026 for konkrete forskningsformål. Instituttledelsen vil vurdere hva som er hensiktsmessig i samråd med senterleder.