Vedtatt av instituttstyret 05.12.2024

Innledning

Årsplanen er Institutt for statsvitenskaps (ISV) sentrale styringsdokument for å realisere instituttets strategi. Årsplanen uttrykker instituttstyrets overordnede prioriteringer. Den skal i størst mulig grad gjenspeile ambisjonene og prioriteringene i ISVs strategi og angi tiltak for å nå de strategiske målene.

Årsplanen er retningsgivende for beslutningene som tas av ledelsen ved instituttet, og er en ramme for instituttets aktiviteter internt og eksternt.

Årsplanen er treårig, men rullerende: den revideres årlig.

ISVs strategi og årsplanen er basert på SV-fakultetets Strategi 2030 samt UiOs Strategi 2030.

Årsplanen er organisert i fem deler:
1. Forskning
2. Utdanning
3. Samfunnskontakt og formidling
4. Organisasjon, arbeidsmiljø og personale
5. C-REX

Del 1: Forskning

For å nå målene i strategisk plan, vil instituttet i hovedsak konsentrere innsatsen om rammer og ressurser. Både hensynet til volum og kvalitet tilsier at forskningen må baseres på initiativet og innsikten til forskerne selv. Fokuset i strategisk plan er fremragende forskning i ulike deler av faget, samt forskningsinfrastruktur, åpen forskning og forskningsetikk. For beskyttelse av forskningstid, se også årsplanens del om organisasjon, personale og økonomi.

Tiltak

Forskningsbredde og -kvalitet

• Innføre separat ordning for driftsmidler til instituttets tematiske forskergrupper.
• Evaluere dagens samlede seminaropplegg ved instituttet, og styrke lederrollen for Tirsdagsseminaret.
• Formalisere retningslinjer for invitasjon av gjesteforskere.
• Sette av midler til kompetanseutvikling for faste vitenskapelig ansatte (f.eks. metodekurs).
• Stimulere til forskermobilitet blant stipendiatene gjennom internasjonaliseringsmidler.
• Etablere mulighet for å søke om ekstra driftsmidler til konferansereiser og publisering ved behov.
• Bevare Småforsk-ordningen så lenge budsjettsituasjonen tillater det, justert for andre tiltak.
• Gjennomgå bruken av basisfinansierte vitenskapelige assistentstillinger og stipendiat- og postdoktorstillinger med tanke på balansen mellom bred rekruttering og styrking av søknader til Det europeiske forskningsrådet og Norges Forskningsråd.
• Utvikle én eller flere søknader om Senter for fremragende forskning (SFF).

Forskningsinfrastruktur, åpen forskning og forskningsetikk

• Formalisere lokal struktur for arbeid med forskningsetikk og personvern.
• Utrede hensiktsmessig organisering og opplæring innen personvern og datahåndtering.
• Oppfordre vitenskapelig ansatte til å delta i UiOs kurs i forskningsintegritet for vitenskapelig ansatte.
• Synliggjøre vitenskapelig ansattes behov innen forskningsinfrastruktur i relevante beslutningsprosesser.

Ansvarlig: Forskningsleder

Del 2: Utdanning

Strategisk plan vektlegger mål om fremdragende undervisning i ulike deler av faget på ulike nivåer, nærhet til forskning, studiers relevans for arbeid utenfor akademia, fagspråk, internasjonalisering, studiemiljø, rekruttering, frafall og gjennomføring, samt etter- og videreutdanning.

Tiltak

Fremragende undervisning

• Stimulere til bruk av relevante studentaktive læringsformer, herunder digitale løsninger.
• Gjennomgå alle BA-emner med sikte på mer forskningspraksis og bruk av metodekunnskap og -ferdigheter.
• Bruke «ISV forum» til utveksling av undervisningserfaringer og beste praksis.
• Benytte muligheter som ligger i Circle U-samarbeidet, særlig innen studentutveksling og bruk av gjesteforelesere.
• Arbeide systematisk for å øke kunnskapsnivået og bevisstheten om utfordringer og muligheter ved bruk av KI-verktøy hos både ansatte og studenter i samarbeid med studentene.

Fagspråk og internasjonalisering

• Vurdere utvikling av kompetansemål for fagspråk for alle våre studieprogrammer.

Rekruttering, progresjon og gjennomføring

• Fortsette arbeidet med å lage en helhetlig plan for styrket rekruttering for alle nivåer, herunder:
  • utrede hvordan studenter vurderer ønske om tematisk spesialisering versus behov for generell kompetanse.
  • utrede hvordan vi kan tiltrekke oss gode og betalingsdyktige søkere fra utenfor EU/EØS til engelskspråklige studieprogram.
  • utrede hvordan vi kan involvere alumner i rekrutteringsarbeidet ytterligere.
  • videreutvikle Åpen dag.
  • videreutvikle satsingen på skolebesøkere.
  • fremheve studienes iboende arbeidslivsrelevans og de nye praksismulighetene på programnettsidene og i undervisning.

• Fullføre gjennomgangen av innretning og dimensjonering av vårt studietilbud som en del av «studieporteføljeprosessen» ved UiO og kartleggingen av egen undervisningskapasitet.

• Utrede metoder for å få opp gjennomføringsgraden og ned gjennomføringstiden på alle program gjennom en kunnskapsbasert tilnærming til frafall i samarbeid med studentutvalgene:

  • Videreutvikle statsvitenskapelig «oppstartsguide» og -tiltak på BA-nivå.

  • Utrede mulighet for gruppeundervisning også på STV-introemner for programstudenter.

  • Utrede fordeler og ulemper ved normal semesterorganisering sammenlignet dagens «bolkemodell» på master for studentenes læringsutbytte og kombinasjon av studier og betalt arbeid.

  • Utrede mulighet for forkurs i statistikk og R til nye studenter med slike behov på masternivå.

  • Legge til rette for at studentutvalgene kan gjennomføre sitt arbeid.

• Videreutvikle tiltak for inkludering av anvendt statsvitenskap og praksis i studieløpene og kontakt med arbeidslivet.

• Videreutvikle tiltak som legger til rette for at flere studenter involveres i instituttets forskning i arbeidet med masteroppgaven.

• Videreutvikle arrangementene “Metode og arbeidsliv” på master og “Alumnipanelet” i studiestarten på bachelor.

• Styrke informasjonen til egne studenter om hvordan man kan lykkes i å ta PhD-graden ved ISV UiO, ved andre norske universiteter eller utenlands.

Forskerutdanning

• Gjennomgå støttesystemet for egne PhD-kandidater som del av ARK-tiltaksplan
• Fortsette arbeidet med å styrke dialogen med eksterne Ph.d.-kandidater og deres arbeidsgivere.

Alumnistøtte og etter- og videreutdanning (EVU)

• Fortsette utviklingen av et varig og aktivt alumni-nettverk, herunder synliggjøre nettverket gjennom studietiden.
• Vurdere å etablere et alumniråd bestående av alumner, utvikle nyhetsbrevet i tråd med innspill og statistikk samt teste ut ulike typer arrangementer.
• Starte opp, og jobbe for å øke rekrutteringen til, EVU-emnet innen statsvitenskapelig datavitenskap
• Inkludere behov for framtidig økning i EVU-tilbud i analyser av ressurs- og bemanningssituasjonen.
• Være en pådriver for at UiO skal utvikle sentrale retningslinjer, støtteapparat og verktøy for EVU-virksomheten.

Ressursutnyttelse og undervisningsplanlegging

• Ferdigstille og ta i bruk et verktøy for undervisningsplanlegging basert på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi sitt.
• Bruke egne undervisningsressurser fullt ut før eksterne ressurser hentes inn.
• Forbedre informasjonen nyansatte får om undervisningsrutiner, praksis og regelverk ved instituttet.
• Forbedre interne nettsider så informasjon om undervisningsrutiner blir lettere å finne.
• Ta i bruk nye rollebeskrivelser knyttet til undervisning.

Ansvarlig: Utdanningsleder

Del 3: Samfunnskontakt og formidling

Strategisk plan understreker at instituttet skal være en åpen utdannings- og forskningsinstitusjon som bidrar til at etablert og ny kunnskap tas i bruk i samfunnet. Formidling av forskningsresultater skal oppfattes som en naturlig del av forskningsprosessen, og normalt inngå i alle prosjektplaner.

Tiltak

• Ansatte skal oppmuntres og få støtte til å lage formidlingsplaner av forsknings- og kommunikasjonsadministrasjonen.
• Instituttet skal legge til rette for deltakelse på ikke-vitenskapelige faglige konferanser/seminarer, medlemskap i offentlige utvalg og ekspertgrupper, utarbeidelse av læremidler for studenter, samt publisering i populærvitenskapelige tidsskrifter/nettsteder.
• Instituttet skal sørge for at ansatte som ønsker å formidle til media er synlige på instituttets egne og universitetets nettsider.
• Ansatte med behov for kurs i kronikkskriving og medietrening skal få tilbud om det.
• Instituttets kontoer i sosiale medier (Facebook, LinkedIn og Bluesky) skal brukes til å informere om nye forskningspublikasjoner og forskningsprosjekter, disputaser, forskningspriser, og åpne faglige arrangementer.
• Instituttledelsen skal fullføre arbeidet med å synliggjøre instituttets behov overfor fakultetets kommunikasjonsavdeling, avklare roller og utvikle hensiktsmessige samarbeidsformer med avdelingen.

Ansvarlig: Forskningsleder

Del 4: Organisasjon, arbeidsmiljø og personale

Strategisk plan peker på behov for organisasjonsutvikling av instituttet. Etter en periode med stor økning i antall midlertidig ansatte (grunnet vekst i eksterne prosjektmidler), mer internasjonal rekruttering og innføring av en rekke digitale plattformer i undervisning, er det blant annet behov for tiltak for å sikre klare ansvarsforhold, god informasjonsflyt, reelle deltakelsesmuligheter og gjennomsiktighet i sentrale beslutninger, god organisering av vitenskapeliges forsknings- og undervisningsaktivitet og bedre ressursstyring for å sikre reell forskningstid, samt utvikling av hvordan undervisnings- og forskningsaktiviteten organiseres og støttes.

Når det gjelder personale, fremhever planen en rekke ulike hensyn: kapasitet til forskning og undervisning på et bredt spekter av fagfelt, forholdet mellom faste og midlertidige vitenskapelige stillinger og arbeidsoppgaver, likestillingsmål samt vektlegging av pedagogiske kvalifikasjoner ved rekruttering.

Nedenfor listes viktige tiltak inkludert implementering av hele tiltaksplanen utviklet etter arbeidsmiljøundersøkelsen ARK våren 2024.

Tiltak

Organisasjon
 

• Etablere et antall tematisk inndelte faggrupper til erstatning for de gamle undervisningsområdene, som møteplass og koordineringsmekanisme for undervisnings- og forskningsaktiviteter, og for å gi alle vitenskapelig ansatte en tilhørighet til en enhet under instituttnivået.
• Utpeke en leder for hver faggruppe med klart definert ansvar og arbeidsoppgaver, og avklare gruppenes emneportefølje.
• Avklare forholdet mellom funksjonen til faggruppene og instituttets tverrgående, mer tematisk fokuserte forskningsgrupper.
• Avklare ansvarsforhold og rutiner når det gjelder planlegging og fordeling av undervisningsoppgaver innen og på tvers av fagområder med nytt undervisningsplanleggingsverktøy.
• Utarbeide felles retningslinjer for den interne organiseringen og virkemåten til faggruppene.
• Videreføre et forum for prosjektledere under ledelse av forskningsleder til drøfting av felles anliggender.
• Ta i bruk nye rollebeskrivelser for alle undervisningsrelaterte lederroller og de tilsvarende ansvarlige i administrasjonen.
• Ta i bruk nytt verktøy for undervisningsplanlegging, og etablere en «database» for kontinuerlig oversikt av stabens undervisningskompetanse.
• Utarbeide tydelige rammer for dimensjoneringen av instituttets emnetilbud, som samsvarer med vår faktiske undervisningskapasitet.
• Utrede fordeler og ulemper ved normal semesterorganisering sammenlignet med «bolkemodell» på master for forskningstid og administrativt utviklingsarbeid (se også punkt om studentenes læringsutbytte og arbeidssituasjon).
• Være en pådriver for at fakultetet etablerer verktøy for estimering av kostnader ved endring i undervisningstilbud.

Arbeidsmiljø
 

• Iverksette tiltaksplanen utarbeidet etter ARK-undersøkelsen våren 2024, inkludert tiltak for bedre mottak av nyansatte.
• Avklare grenseoppgangen mellom faggruppelederes ansvar og ansvaret til ledere med personalansvar.
• Vurdere tiltak for å revitalisere lunsjrutinene etter pandemien, i lokaler der ansatte er spredt over fire etasjer.
• Rekruttere flere vitenskapelig ansatte til komite for sosiale aktiviteter i og utenfor arbeidstida.

Personale

• Prioritere stipendiat- og postdoktorstillinger i søknader om ekstern finansiering, men også vurdere om andre typer stillinger er mer hensiktsmessig.
• Utrede opplegg for karrierestøtte til postdoktorer i tråd med ny forskrift til Universitet- og høyskoleloven (inkl. eksisterende mentorordning, prosjektsøknadsskriving etc.).
• Prioritere delte stillinger (forskning og undervisning) ved utlysning av faste stillinger.
• Ta i bruk åremålsstillinger for ekstraerverv opptil 20 % (førsteamanuensis/professor 2) til undervisningsoppgaver for å sikre buffer ved sykdom, permisjoner og frikjøp blant faste vitenskapelig ansatte.
• Utrede mulighet for, og fordeler og ulemper ved, å utlyse innstegsstillinger på postdoktornivå (framfor eller sammen med førsteamanuensisstillinger).
• Ta eksplisitt hensyn til både mål om bredde og heterogenitet i fagkompetanse og miljøbygging ved utlysning av faste og midlertidige stillinger.  
• Aktivt oppmuntre kvinner til å søke ledige vitenskapelige stillinger.
• Understreke instituttets likestillingsmål i møter med alle ledere av sorterings-, bedømmelses- og innstillingskomiteer.
• Utvikle mer presise, kunnskapsbaserte retningslinjer for ansettelsesprosesser for å minimere risikoen for ulike typer skjevheter («bias») i seleksjonen.
• Rutinemessig vurdere effekten på kjønnsbalansen når man vurderer å ansette flere i vitenskapelige stillinger samtidig.
• Tilby kompetansehevende kurs innenfor administrasjon, personalledelse, forskningsledelse, forskningsetikk, utdanningsledelse, formidling etc. ved behov.
• Lage individuelle planer for opplæring i norsk språk for faste nyansatte med ikke-skandinavisk bakgrunn.
• Finansiere norskkurs for midlertidig ansatte som ønsker å lære seg norsk.

Ansvarlig: Instituttleder

Del 5: Spesielt om C-REX Senter for ekstremismeforskning

Senter for ekstremismeforskning (C-REX) er et forskningssenter ved ISV som forsker på høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold. Senteret åpnet 1. februar 2016 og har sluttdato 31. januar 2026. Det har som strategisk hovedmål å være et ledende forskningsmiljø innen høyreekstremisme og relaterte temaer, og være et nav i oppbyggingen av det tverrfaglige forskningsmiljøet innenfor feltet i Norge. Senterets forskere skal hevde seg på høyt internasjonalt nivå gjennom sin publisering, og markere seg på internasjonale konferanser. Senterets ansatte skal formidle resultater til praktikere, publikum og akademia. C-REX har forskningssamarbeid med andre enheter ved UiO, og med forskere og forskergrupper ved andre utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Tiltak

• Utrede hvordan senterets faglige profil og organisering kan videreutvikles i påvente av eventuell ny bevilgning til videreføring av C-REX.
• Arrangere en sluttkonferanse for C-REX’ første tiårsperiode
• Sammenfatte og syntetisere C-REX’ sin faglige produksjon siden oppstarten
• Utvikle en bok som sammenfatter høyreekstremisme i Norge etter 22. juli.
• Arrangere en Ph.d.-workshop i samarbeid med VOX-Pol, et internasjonalt nettverk forskning på voldelige ekstremisme på internett.
• Avholde et heldagsseminar for formidlere ved våre samarbeidsinstitusjoner, inkludert 22. juli-senteret.

Ansvarlig: Senterleder for C-REX