Årsplanen for Institutt for statsvitenskap (ISV) angir strategien for instituttets langsiktige utvikling, prioriterte målsettinger og tiltak som skal bidra til å realisere disse målsettingene. Årsplanen er retningsgivende for beslutningene som tas av ledelsen ved instituttet, og er en ramme for instituttets aktiviteter. Planen gir også et bilde av instituttets virksomhet utad.
Årsplanen er treårig, men revideres årlig. Årsplanen er basert på SV-fakultetets treårige rullerende plan samt UiOs Strategi 2030. Årsplanen er organisert i 6 deler:
1. Instituttets utvikling
2. Utdanning
3. Forskning
4. Organisasjon og arbeidsmiljø
5. Samfunnskontakt og formidling
6. C-REX
Instituttets utvikling
ISV er det ledende og største statsvitenskapelige instituttet i Norge, med en sterk posisjon i europeisk statsvitenskap. Instituttets forskning hevder seg sterkt innenfor alle delene av statsvitenskapen, og vi tilbyr en bred og god utdanning med mange ulike spesialiseringsmuligheter for studentene.
Instituttet har rekruttert mange nye ansatte de siste årene og har vokst betydelig. Ved utgangen av 2021 har Institutt for statsvitenskap i overkant av 100 ansatte, med 38 i faste og 52 i midlertidige vitenskapelige stillinger. Det er 13 ansatte i den administrative staben. Tallene inkluderer det tverrfaglige C-REX Senter for ekstremismeforskning, som startet opp i februar 2016. Senteret har 15 personer i fulle stillinger.
Med over 1400 registrerte studenter er ISV blant de instituttene som har flest studenter ved UiO. I 2020 hadde instituttet hele 18,6 studenter per vitenskapelig ansatt, som er langt over snittet på 10,2 ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet.
Mål
Bevare bredden i det faglige miljøet.
Anerkjennes som et av de beste og mest attraktive statsvitenskapelig miljøene i Europa.
Tilby forskningsbasert undervisning på høyt nivå innenfor alle fagområder.
Utvikle en helhetlig rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stillinger.
Tilstrebe god kjønnsbalanse i alle stillingskategorier.
Tiltak
- Prioritere stipendiat- og postdoktorstillinger av minst tre års varighet i søknader om ekstern finansiering. Ved behov kan instituttet legge til et fjerde undervisningsår.
- Prioritere delte stillinger (forskning og undervisning) ved faste ansettelser.
- Understreke instituttets likestillingsmål i møter med alle ledere av bedømmelses- og innstillingskomiteer.
- Tilstrebe god kjønnsbalanse i kvalifiseringsstillinger som virkemiddel i arbeidet med å øke kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger.
- Videreføre diskusjonen om hensiktsmessig dimensjonering av instituttet.
- Ta sikte på tre nyansettelser i faste vitenskapelige stillinger hvert år 2022-24.
Forskning
Instituttet skal bidra med teoretisk og empirisk forskning av høy kvalitet og relevans, og publisere på høyt nivå innen alle områder av faget. Instituttet skal verne om akademisk frihet, troverdighet og vitenskapelig uavhengighet.
Ved instituttet er det flere overgripende forskergrupper med betydelig aktivitet. Instituttet har to stipender fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), og en rekke andre større prosjekter med ekstern finansiering. Instituttet deltar også som partner i forskningsprosjekter utenom dette.
Mål
Institutt for statsvitenskap har som mål å være blant de beste og mest attraktive statsvitenskapelige forskningsmiljøene i Europa.
ISV vil sikre den enkelte medarbeiders tid til og mulighet for konsentrasjon om egen forskning, og stimulere til internt samarbeid.
Tilrettelegge for tilslag på forskningsmidler som finansierer forskning av spesielt høy kvalitet. Det er herunder et mål å til enhver tid ha minst to operative prosjekter finansiert av ERC.
Tiltak
- Videreføre driftsmidler til alle vitenskapelig ansatte på dagens nivå for å styrke den enkeltes forskning.
- Opprettholde småforskordningen med egne midler så lenge budsjettsituasjonen tillater det, bl.a. for å stimulere til økt forskningssamarbeid i staben og for å støtte etablering og videreføring av forskergrupper.
- Bistå i utformingen av søknader til attraktive eksterne finansieringskilder som Norges Forskningsråd (NFR) og Det europeiske forskningsrådet (ERC).
- Styrke søknader til ERC, samt Senter for fremragende forskning (SFF) fra NFR, ved å legge inn egenfinansiering i form av en basisfinansiert stipendiat- eller postdoktorstilling i slike søknader.
- Stimulere til forskermobilitet blant de yngre forskerne ved å videreføre ordningen med internasjonaliseringsmidler for stipendiater, og gjøre denne godt kjent.
Utdanning
Undervisningen ved Institutt for statsvitenskap er organisert i seks studieprogrammer: Årsenheten i statsvitenskap, bachelorprogrammene i statsvitenskap, internasjonale studier og offentlig administrasjon og ledelse, samt masterprogrammene i Peace and Conflict Studies og statsvitenskap. I tillegg driver instituttet den statsvitenskapelige studieretningen av fakultetets forskerutdanningsprogram (ph.d.). I alt er det omtrent 1400 registrerte studenter ved instituttet.
Mål
Institutt for statsvitenskap skal ha høy faglig og pedagogisk kvalitet på alle våre studietilbud.
Instituttet skal tilby undervisning med arbeidslivsrelevans som sikrer ferdige kandidater gode muligheter for en faglig relevant yrkeskarriere etter studiene.
Instituttet skal ha et godt utbygd tilbud av både norsk- og engelskspråklige emner på et høyt faglig nivå.
Instituttet skal tilby varierte undervisnings- og evalueringsformer som støtter opp om læringsmålene på programnivå.
Instituttet skal stimulere studentene til å knytte seg til pågående forskning ved instituttet.
Instituttet skal ha godt faglig-sosialt miljø og tilstrebe god gjennomføring på alle programmer.
Instituttet skal utdanne ph.d.-kandidater som er konkurransedyktige til stillinger innen forskning og høyere utdanning.
Instituttet skal ved etterspørsel tilby etter- og videreutdanning.
Instituttet skal tilstrebe en hensiktsmessig organisering av studieledelse på alle studieprogrammer som ligger ved instituttet.
Tiltak
- Synliggjøre arbeidslivsrelevans i alle studieprogrammene, herunder videreutvikle praksistilbudet.
- Samarbeide med program- og fagutvalgene, og støtte utvikling av det faglig-sosiale miljøet på alle program.
- Stimulere til systematisk utprøving av relevante studentaktive læringsformer, herunder utnytte muligheter for bruk av digitale løsninger og særskilt finansiering der det er behov for det.
- Videreutvikle et forum for utveksling av undervisningserfaringer og beste praksis.
- Videreutvikle instituttets utdanning innen statsvitenskapelig metode og forskningsdesign.
- Utvikle PECOS til et ledende statsvitenskapelig studietilbud innen fred og konfliktstudier.
- Utvikle tiltak for å stimulere våre egne studenter til å søke stipendiatstillinger ved ISV.
- Forbedre instituttets portefølje av ph.d.-kurs.
- Gjennomgå organiseringen av studieprogrammene ved instituttet, og vurdere ansvars-, myndighets- og møtestruktur på studiesiden.
- Bruke egne undervisningsressurser fullt ut før eksterne ressurser hentes inn.
- Instituttet skal vurdere mulighetene innenfor Circle U-samarbeidet.
Samfunnskontakt og formidling
Det er stor interesse for det statsvitenskapelige forskningsfeltet i norsk offentlighet. Politiske saker fyller en betydelig del av den daglige medieoppmerksomheten. Mange ansatte ved Institutt for statsvitenskap er dermed sterkt etterspurt som innledere, kommentatorer og intervjuobjekter. Dette stiller krav til den enkeltes bevissthet rundt når man uttaler seg som fagperson og når man uttaler seg som privatperson.
Mål
Instituttet skal bidra til at formidling av forskningsresultater til andre enn forskerkolleger og studenter skal oppfattes som en naturlig del av forskningsprosessen.
Instituttet skal bidra med forskningsbasert kunnskap i norsk offentlighet, til norske politikere, statlig og kommunal forvaltning, interesseorganisasjoner, media og private aktører. Der det er naturlig, skal instituttet bidra med forskningsbasert kunnskap i internasjonal offentlighet og til beslutningstakere i internasjonale organisasjoner.
Et viktig mål for instituttets formidling er å sikre god studentrekruttering.
Tiltak
- Oppfordre de ansatte til å presentere egen forskning overfor beslutningstagere, i media og annen offentlighet.
- Forbedre instituttets kommunikasjonsarbeid, herunder bedre utnyttelse av nettsider og eventuelt bruk av sosiale medier.
Organisasjon og arbeidsmiljø
Året 2020 skapte store utfordringer på grunn av koronapandemien, med nedstengning av universitetet, lange perioder med bruk av hjemmekontor og overgang til digital undervisning. Epidemien har satt sitt preg også på 2021, og vårsemesteret startet med videreføring av strenge smitteverntiltak. Samtidig flyttet instituttet inn i midlertidige kontorlokaler mens lokalene i Eilert Sundts hus pusses opp. De nevnte forholdene har skapt ekstraordinære utfordringer for organisasjon og arbeidsmiljø for årene 2021-22.
Mål
Institutt for statsvitenskap skal være en attraktiv arbeidsplass, både for administrativt og vitenskapelig ansatte, og alle skal ha gode muligheter for faglig utvikling.
Instituttet skal sikre at de ekstraordinære utfordringene knyttet til koronasituasjonen og flytting/oppussing ikke skaper varige, uheldige konsekvenser for arbeidsmiljøet.
Instituttet skal styrke kapasiteten og ha en effektiv organisering av studieadministrasjon og forskningsstøtte.
Instituttet skal ha en god og forutsigbar styring av ressurser og økonomi.
Tiltak
- Bidra til at ansattes interesser ivaretas på best mulig måte under oppholdet i de midlertidige lokalene og ved tilbakeflyttingen til Eilert Sundts hus.
- Styrke ordninger/arenaer som sikrer det faglige og sosiale miljøet ved instituttet i perioden med opphold i midlertidige lokaler.
- Tilrettelegge for tilfredsstillende arbeidsforhold på hjemmekontor i perioder hvor dette er pålagt.
- Sikre at lokalene ved tilbakeflytting etter oppussing blir så velegnede og godt utnyttet som mulig.
- Sikre hensiktsmessig informasjonsflyt gjennom stabsmøter, fredags-e-poster og lignende.
- Tilby kompetansehevende kurs innenfor administrasjon, forskningsledelse, utdanningsledelse og formidling.
- Videreutvikle rutinene for mottak av nye vitenskapelig ansatte, og tilby mentorordninger.
- Bidra til at enkeltansattes overskudd på timeregnskapet bygges ned og eventuelt underskudd reduseres – ansatte bør ikke ha mer enn ett semesters overskudd/underskudd på timeregnskapet etter 2023.
- Styrke og videreutvikle administrasjonen.
- Følge opp arbeidet med å håndtere utfordringer og iverksette tiltak som ble synliggjort gjennom ARK-undersøkelsen.
Spesielt om C-REX Senter for ekstremismeforskning
Senter for ekstremismeforskning (C-REX) er et forskningssenter ved ISV som forsker på høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold. Senteret åpnet 1. februar 2016. Etter en meget positiv midtveisevaluering høsten 2019, ble sentret videreført for en ny femårsperiode fra og med 1. februar 2021.
Mål
Senteret har som mål å være et ledende forskningsmiljø innen høyreekstremisme og relaterte temaer, og vil være et nav i oppbyggingen av det tverrfaglige forskningsmiljøet innenfor feltet i Norge. Senterets forskere skal hevde seg på høyt internasjonalt nivå gjennom sin publisering, og markere seg på internasjonale konferanser. Senterets ansatte skal formidle resultater til praktikere, publikum og akademia. C-REX vil inngå forskningssamarbeid med andre enheter ved UiO, og med forskere og forskergrupper ved andre utdannings- og forskningsinstitusjoner.
Tiltak
- Gjennomføre strategi, herunder anbefalinger fra evalueringskomiteen, for neste femårsperiode.
- Skape synergieffekter i C-REX’ forskning og sammenfatte kunnskap i egne prosjekter.
- Videreutvikle samarbeid med nasjonale og internasjonale partnerinstitusjoner.
- Videreutvikle dialog og samarbeid med praktikere i form av et eget praktikerseminar.
- Videreutvikle samarbeidet med Advisory Board.
- Legge til rette for at internasjonale toppforskere kommer på gjesteforskeropphold, blant annet gjennom «Younger visiting fellowship program».
- Organisere en sommerskole for ph.d.-studenter om «Concepts and Methods for Research on Far-Right Politics» i samarbeid med ECPR.
- Stimulere til forskermobilitet blant de yngre forskerne ved å avsette internasjonaliseringsmidler til stipendiater.
- Senteret vil avholde regelmessige fagseminarer for forskere.
- Videreføre webinarserier om metode og etikk og om globale perspektiver på ytre høyre.
- Utvikle et bacheloremne ved ISV innen «ekstremisme» og videreføre et masteremne om «Terrorism and Political Violence in Western Democracies» (STV4510).
- Arrangere masterseminar for studenter som ønsker å skrive innenfor C-REX’ forskningsfelt.