Årsplanen er treårig, men revideres årlig. Årsplanen er basert på SV-fakultetets
treårige rullerende plan samt UiOs Strategi 2030. Årsplanen er organisert i 6 deler:
- Instituttets utvikling
- Utdanning
- Forskning
- Organisasjon og arbeidsmiljø
- Samfunnskontakt og formidling
- C-REX
Instituttets utvikling
ISV er det ledende og største statsvitenskapelige instituttet i Norge, med en sterk
posisjon i europeisk statsvitenskap. Instituttets forskning hevder seg sterkt innenfor
alle delene av statsvitenskapen, og vi tilbyr en bred og god utdanning med mange
ulike spesialiseringsmuligheter for studentene.
Instituttet har rekruttert mange nye faste ansatte de siste årene og har vokst
betydelig. Ved utgangen av 2020 har Institutt for statsvitenskap 79 ansatte, med 39 i
faste og 28 i midlertidige vitenskapelige stillinger. Det er 12 ansatte i den
administrative staben. Tallene inkluderer det tverrfaglige C-REX Senter for
ekstremismeforskning, som startet opp i februar 2016. Senteret har 10 personer i
fulle stillinger.
Med over 1400 registrerte studenter er ISV blant de instituttene som har flest
studenter ved UiO. I 2019 hadde instituttet hele 17,9 studenter per vitenskapelig
ansatt, som er langt over snittet på 10,6 ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet.
Mål
Bevare bredden i det faglige miljøet.
Anerkjennes som et av de beste og mest attraktive statsvitenskapelig miljøene i
Europa.
Tilby forskningsbasert undervisning på høyt nivå innenfor alle fagområder.
Utvikle en helhetlig rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stillinger.
Øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger, med 50-50 balanse som
langsiktig mål.
Tiltak
- Prioritere 3-årige stipendiat- og postdoktorstillinger i søknader om ekstern finansiering, og legge til et undervisningsår for alle slike statsvitenskapelige stillinger, så lenge budsjettsituasjonen tillater det og det ikke vil hindre prosjektet i å nå sitt mål.
- Prioritere delte stillinger (forskning og undervisning) ved faste ansettelser.
- Gjøre forsøk med søkekomiteer på faste stillinger som får i oppdrag å identifisere gode kvinnelige søkere og oppfordre dem til å søke.
- Understreke instituttets likestillingsmål i møter med alle ledere av bedømmelses- og innstillingskomiteer.
- Sikre god kjønnsbalanse i kvalifiseringsstillinger som virkemiddel i arbeidet med å øke kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger.
- Vurdere spørsmålet om hensiktsmessig dimensjonering av instituttet.
- Ta sikte på 3 nyansettelser i faste vitenskapelige stillinger hver år 2021-23.
Forskning
Instituttet skal bidra med teoretisk og empirisk forskning av høy kvalitet og relevans,
og publisere på høyt nivå innen alle områder av faget. Instituttet skal verne om
akademisk frihet, troverdighet og vitenskapelig uavhengighet.
Ved instituttet er det flere overgripende forskergrupper med betydelig aktivitet:
Instituttet har 2 stipender fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), og en rekke
andre større prosjekter med ekstern finansiering. Instituttet deltar også som partner
forskningsprosjekter utenom dette.
Mål
Institutt for statsvitenskap har som mål å være blant de beste og mest attraktive
statsvitenskapelige forskningsmiljøet i Europa.
ISV vil sikre den enkelte medarbeiders tid til og mulighet for konsentrasjon om egen
forskning, og stimulere til internt samarbeid.
Tilrettelegge for tilslag på forskningsmidler som finansierer forskning av spesielt høy
kvalitet. Det er herunder et mål å til enhver tid ha minst to operative prosjekter
finansiert av ERC.
Tiltak
- Videreføre driftsmidler til alle vitenskapelig ansatte på dagens nivå for å styrke den enkeltes forskning.
- Opprettholde småforskordningen med egne midler så lenge budsjettsituasjonen tillater det, bl.a. for å stimulere til økt forskningssamarbeid i staben og for å støtte etablering og videreføring av forskergrupper.
- Bistå i utformingen av søknader til attraktive eksterne finansieringskilder som Norges Forskningsråd (NFR) og Det europeiske forskningsrådet (ERC).
- Styrke søknader til ERC, samt ‘Stort tverrfaglig prosjekt’ og Senter for fremragende forskning (SFF) fra NFR, ved å legge inn egenfinansiering i form av en basisfinansiert stipendiat- eller postdoktorstilling i slike søknader.
- Stimulere til forskermobilitet blant de yngre forskerne ved å videreføre ordningen med internasjonaliseringsmidler for stipendiater, og gjøre denne bedre kjent.
Utdanning
Undervisningen ved Institutt for statsvitenskap er organisert i seks
studieprogrammer: Årsenheten i statsvitenskap, bachelorprogrammene i
statsvitenskap, internasjonale studier og offentlig administrasjon og ledelse, samt
masterprogrammene i Peace and Conflict Studies og statsvitenskap. I tillegg driver
instituttet den statsvitenskapelige studieretningen av fakultetets
forskerutdanningsprogram (ph.d.). I alt er det omtrent 1400 registrerte studenter ved
instituttet.
Mål
Institutt for statsvitenskap skal ha høy faglig og pedagogisk kvalitet på alle våre
studietilbud.
Instituttet skal tilby undervisning med arbeidslivsrelevans som sikrer ferdige
kandidater gode muligheter for en faglig relevant yrkeskarriere etter studiene.
Instituttet skal ha et godt utbygd tilbud av både norsk- og engelskspråklige emner på
et høyt faglig nivå.
Instituttet skal tilby varierte undervisnings- og evalueringsformer som støtter opp om
læringsmålene på programnivå.
Instituttet skal stimulere masterstudentene til å knytte seg til pågående
forskningsprosjekter ved instituttet, eventuelt ved eksterne institutter.
Instituttet skal ha godt faglig-sosialt miljø og tilstrebe god gjennomføring på alle
programmer.
Instituttet skal utdanne ph.d.-kandidater som er konkurransedyktige til stillinger innen
forskning og høyere utdanning.
Instituttet skal ved etterspørsel tilby etter-og videreutdanning.
Hensiktsmessig organisering av studieledelse på alle studieprogrammer som ligger
ved instituttet
Tiltak
- Utvikle et praksis-tilbud på BA.
- Samarbeide med program- og fagutvalgene,og støtte utvikling avdet fagligsosiale miljøet på alle program.
- Programrådet skal jevnlig diskutere og vurdere instituttets undervisnings og vurderingsformer.
- Utnytte muligheter for særskilt finansiering for systematisk utprøving av relevante studentaktive læringsformer.
- Avholde undervisnings-forum minst en gang i semesteret.
- Videreutvikle instituttets utdanning innen statsvitenskapelig metode og forskningsdesign.
- Utvikle PECOS til et ledende statsvitenskapelig studietilbud innen fred og konfliktstudier.
- Gjøre norsk og engelsk pensum tilgjengelig i elektronisk form.
- Gå ned fra fire til to årlige frister for søknader fra eksterne for opptak på PhD-programmet. Besørge best mulig samsvar mellom opptakstidspunkter, fakultetets oppstartsaktiviteter og ISVs informasjonsmøter.
- Forbedre instituttets portefølje av PhD-kurs.
- Gjennomgå organiseringen av studieprogrammene ved instituttet, og vurdere ansvars-, myndighets- og møtestruktur på studiesiden i lys av fjorårets endringer i kvalitetssystemet.
- Bruke egne undervisningsressurser fullt ut før eksterne ressurser hentes inn.
Samfunnskontakt og formidling
Det er stor interesse for det statsvitenskapelige forskningsfeltet i norsk offentlighet.
Politiske saker fyller en betydelig del av den daglige medieoppmerksomheten.
Mange ansatte ved Institutt for statsvitenskap er dermed sterkt etterspurt som
innledere, kommentatorer og intervjuobjekter. Dette stiller krav til den enkeltes
bevissthet rundt når man uttaler seg som fagperson og når man uttaler seg som
privatperson.
Mål
Instituttet skal bidra til at formidling av forskningsresultater til andre enn forskerkolleger og studenter skal oppfattes som en naturlig del av forskningsprosessen.
Instituttet skal bidra med forskningsbasert kunnskap i norsk offentlighet, til norske
politikere, statlig og kommunal forvaltning, interesseorganisasjoner, media og private
aktører. Der det er naturlig, skal instituttet bidra med forskningsbasert kunnskap i
internasjonal offentlighet og til beslutningstakere i internasjonale organisasjoner.
Et viktig mål for instituttets formidling er å sikre god studentrekruttering.
Tiltak
- Oppfordre de ansatte til å presentere egen forskning i media og annen offentlighet.
- Forbedre instituttets kommunikasjonsarbeid.
Organisasjon og arbeidsmiljø
Året 2020 har skapt store utfordringer på grunn av koronaepidemien, med
nedstengning av universitetet, lange perioder med bruk av hjemmekontor og
overgang til digital undervisning. Epidemien setter sitt preg også på 2021, og
vårsemesteret starter med videreføring av strenge smitteverntiltak. Samtidig skal
instituttet flytte inn i midlertidige kontorlokaler i løpet av vårsemesteret 2021, i det
lokalene i Eilert Sundts hus skal pusses opp. De nevnte forholdene skaper
ekstraordinære utfordringer for organisasjon og arbeidsmiljø for årene 2021-22.
Mål
Institutt for statsvitenskap skal fremstå som en attraktiv arbeidsplass, både for
administrativt og vitenskapelig ansatte, og alle skal ha gode muligheter for faglig
utvikling.
Instituttet skal sikre at de nåværende ekstraordinære utfordringer knyttet til
koronasituasjonen og flytting/oppussing ikke skaper varige, uheldige konsekvenser
for arbeidsmiljøet.
Instituttet skal styrke kapasiteten og ha en effektiv organisering av
studieadministrasjon og forskningsstøtte.
Instituttet skal ha en god og forutsigbar styring av ressurser og økonomi.
Tiltak
- Bidra til at ansattes interesser ivaretas på best mulig måte i flytteprosessen og ved etableringen i de midlertidige lokalene.
- Bidra til at det etableres ordninger/arenaer som sikrer det faglige og sosiale miljøet ved instituttet i perioden med opphold i midlertidige lokaler.
- Tilrettelegge for tilfredsstillende arbeidsforhold på hjemmekontor så lenge dette er pålagt.
- Sikre at lokalene ved tilbakeflytting etter oppussing blir så velegnede og godt utnyttet som mulig.
- Sikre hensiktsmessig informasjonsflyt gjennom stabsmøter, fredags-e-poster og lignende.
- Tilby kompetansehevende kurs innenfor administrasjon, forskningsledelse, utdanningsledelse og formidling.
- Utvikle rutiner for mottak av nye vitenskapelig ansatte, og tilby mentorordninger.
- Bidra til at enkeltansattes overskudd på timeregnskapet bygges ned og eventuelt underskudd reduseres –ansatte bør ikke ha mer enn ett semesters overskudd/underskudd på timeregnskapet etter 2023.
- Styrke og videreutvikle administrasjonen.
Spesielt om C-REX Senter for ekstremismeforskning
Senter for ekstremismeforskning (C-REX) er et forskningssenter ved ISV som
forsker på høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold. Senteret åpnet 1.
februar 2016. Senteret ble evaluert høsten 2019 og har fått meget positive
tilbakemeldinger fra den akademiske evalueringskomiteen, med anbefaling om
videreføring for en ny femårsperiode fra 2021.
Mål
Senteret har som mål å være et verdensledende forskningsmiljø innen
høyreekstremisme, og vil være et nav i oppbyggingen av det tverrfaglige
forskningsmiljøet innenfor feltet i Norge. Senterets forskere skal hevde seg på høyt
internasjonalt nivå gjennom sin publisering, og markere seg på internasjonale
konferanser. Senterets ansatte skal formidle resultater til praktikere, publikum og
akademia. C-REX vil inngå forskningssamarbeid med andre enheter ved UiO, og
med forskere og forskergrupper ved andre utdannings- og forskningsinstitusjoner.
Tiltak
- Utvikle strategi for neste femårsperiode.
- Skape synergieffekter i C-REX’ forskning og sammenfatte kunnskap i egne prosjekter.
- Videreutvikle samarbeid med nasjonale og internasjonale partnerinstitusjoner.
- Videreutvikle dialog og samarbeid med praktikere i form av egne seminarer og workshops.
- Videreutvikle samarbeidet med Advisory Board.
- Legge til rette for at internasjonale toppforskere kommer på gjesteforskeropphold.
- Organisere en sommerskole for PhD-studenter om «Concepts and Methods for Research on Far-Right Politics» i samarbeid med ECPR.
- Fortsette å tildele midler til vitenskapelig assistanse for forskere tilknyttet C-REX.
- Stimulere til forskermobilitet blant de yngre forskerne ved å avsette internasjonaliseringsmidler til stipendiater.
- Senteret vil avholde regelmessige fagseminarer for forskere.
- Arrangere masterseminar for studenter som ønsker å skrive innenfor C-REX’ forskningsfelt