English version of this page

Politisk lederskap i kommunestyret. En komparativ studie av Norge og Danmark (POLECO) (avsluttet)

Pixabay.com

Om prosjektet

Bakgrunnen for dette prosjektet var at folks forventninger til hva kommunene skal levere av tiltak og tjenester øker, og at kommunene derfor i økende grad er avhengig av stadige tilpasninger og innovative løsninger lokalt. Dette gjør at lokalpolitikerne må være proaktive, sette aktuelle saker på dagsorden og finne gode løsninger lokalt – heller enn å være reaktive og fokusert mot å tilpasse lokal tjenesteproduksjon til nasjonale rammebetingelser. 

Hovedmålet med prosjektet har vært å studerer forutsetningene for utøvelsen av lokalt politisk lederskap i norske og danske kommunestyrer. Vi har altså ikke vært opptatt kun av ordføreren, formannskapet og andre som ofte defineres som del av den politiske ledelsen – men av alle folkevalgtes rolle som politisk valgte ledere.

Prosjektet har utviklet interaktivt politisk lederskap som teoretisk konsept. Og gjennom sammenlikning mellom Norge og Danmark, har vi rettet oppmerksomheten mot institusjonelle forhold som vil være av betydning for utøvelsen av lokalt politisk lederskap – både nasjonale karakteristika og tiltak og ordninger iverksatt lokalt.

Mer om resultater fra prosjektet

 

I dette prosjektet har vi utviklet interaktivt politisk lederskap som teoretisk konsept. Bakgrunnen er et antatt behov for sterkere politisk lederskap som følge av mer komplekse og uløselige problemer som må håndteres av nasjonale, så vel som lokale myndigheter. Politisk lederskap forutsetter grunnleggende sett at politikere definerer problemer og utvikler løsninger, beslutter hvilke løsninger som velges og sørger for tilstrekkelig aksept for disse folkevalgte imellom og i befolkningen. I konseptet interaktivt politisk lederskap ligger i tillegg en ny forståelse av det potensialet som ligger i innbyggerdeltakelse. Uttrykt på en enkel måte innebærer den tradisjonelle tilnærmingen at innbyggerdeltakelse normativt sett er ønskelig fordi det bidrar til å gi innbyggere makt og innflytelse over spørsmål som angår dem, og fordi det bidrar til opplæring i demokrati og gir demokratisk dannelse. Den forståelsen som ligger i interaktivt politisk lederskap er mer pragmatisk, i den forstand at innbyggerdeltakelse er ønskelig fordi det bidrar med kunnskap og innsikt som politikere kan gjøre seg nytte av i diskusjoner av lokale utfordringer og løsninger på disse. En implikasjon av denne forståelsen er at kriteriene for å vurdere hvilke innbyggere som bør delta endres, fra normative demokratikriterier til hva som tjener politikkutvikling initiert av representativt valgte politikere. En annen implikasjon er at dersom slikt proaktivt lederskap er ønskelig i norske kommuner, må det aktivt legges til rette for dette med formålstjenlige  demokratitiltak. 

I prosjektet har vi kartlagt organisatoriske innovasjoner og tiltak for å styrke politikernes rolle i de to landene. Karleggingen gir et klart bilde av at institusjonelle grep for å styrke kommunepolitikernes interaktive rolle – altså ulike typer av kontakt med innbyggerne eller bemyndigelse av innbyggere – er betydelig mer utbredt i danske enn i norske kommuner. Basert på intervjuer omkring begrunnelsen for valgte organisatoriske grep i danske og norske kommuner, ser vi at dette kan ha to forklaringer. På grunn av kommunestørrelsen ser danske politikere ut til å være mer opptatt av å komme nær innbyggerne enn politikerne i norske kommuner. Og fordi kommunene har opplevd økonomiske krisetider i Danmark ser behov for å inndra/overlate oppgaver til innbyggerne ut til å være sterkere her enn i Norge.

Prosjektet har bidratt til å tydeliggjøre i alle fall to sentrale institusjonelle forhold av betydning for interaktivt politisk lederskap. For det første ser kommunesystem ut til å ha stor betydning, nærmere bestemt måten forholdet mellom politikk og administrasjon er formalisert på i Norge og Danmark. Mens ordførerne i danske kommuner er administrasjonenes øverste leder, så er denne rollen administrativ og ivaretas av kommunedirektøren i norske kommuner. Den administrative lederen i norske kommuner har dermed ikke bare formelt, men også reelt en betydelig sterkere stilling enn i danske kommuner. Vi ser at dette gir seg utslag i hvordan relasjonen mellom politikk og administrasjon oppfattes i de to landene. Mens politisk og administrativ toppleder i danske kommuner er svært opptatt av å holde politikken ut av administrasjon, er oppfatningen i norske kommuner at administrasjonens makt er stor og dominerende – og må holdes unna politikken. En av studiene i prosjektet indikerer dessuten at dette får betydning for i hvilken grad tiltak for økt interaksjon med innbyggere styrker politikernes oppfatning av hvordan de ivaretar sitt lederskap. Kontrollert for en rekke relevante variabler oppfatter danske kommunepolitikere at de styrker sin posisjon, mens oppfatningen i norske kommuner er motsatt. I et kommunesystem med sterk administrativ ledelse ser det dermed ut til å være vanskeligere å styrke politikernes interaksjon med innbyggerne enn i systemer hvor poltikken har en sterkere administrativ stilling.

For det andre viser våre studier at arenaer for å diskutere politiske initiativ og mulige løsninger har stor betydning for muligheten til å utøve et interaktivt politisk lederskap. Kravet til møteåpenhet i Norge gir imidlertid strenge grenser for politikernes muligheter for å diskutere politiske løsninger på tvers av partigrensene. Mens politikerne i danske kommuner etablerer arenaer for uformell koordinering og diskusjon av løsninger på politiske saker, så er mulighetene for dette begrenset i norsk sammenheng. I Norge skjer derfor diskusjon av politikk i partigruppene, og altså parti for parti. I et system med full møteoffentlighet ser det dermed ut til at anledningene for diskusjoner av politiske saker blir svært begrenset, sammenliknet med et system hvor det er mulig lukke enkelte møter hvor politikere deltar.

 

Finansiering

Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråds program for demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning (DEMOS).

Advisory Board

Associate Professor Sarah Ayes, University of Bristol, UK

Professor Paul t’Hart, University of Utrecht, The Netherlands

Professor Jean Hartley, Open University, London, UK

Associate Professor Daniel Kübler, University of Zurich, Switzerland

Publisert 11. aug. 2016 13:24 - Sist endret 7. mars 2024 14:07

Kontakt

Prosjektleder:

Signy Irene Vabo

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere