Overgang til hva?

På årets oljemesse i Stavanger (ONS)  snakker alle om «transition». På mandag kunne man på Twitter finne bilder av kronprinsen, Erna Solberg og diverse ledere av store oljeselskaper på en scene foran et stort lerret påskrevet årets tema i store bokstaver. Men hva slags overgang er det egentlig oljeindustrien snakker om her?

Foto: UiO 2013

På nettsidene til ONS kan vi finne noen hint. Ett sted står det at nye tider med lavere marginer setter helt andre krav til næringsaktørene. Det er behov for å utvikle teknologi og metoder som gjør det mulig å tjene penger på utvinning av olje og gass også i en tid med lav oljepris og utfordrende havområder. Overgang innebærer altså at industrien kan fortsette med mye av det samme.

Et annet sted skriver ONS at fremtidens energibruk må være basert på fornybare energikilder og at utslippene må ned. Ordet overgang innebærer altså ikke bare å gjøre oljeproduksjon mer effektivt. Det vil også være behov for en større endring av selve energisystemet til et som ikke lenger er basert på fossile energikilder.

Hvordan en slik overgang fra et fossilbasert til et fornybart energisystem kan skje har det blitt forsket mye på de siste tiårene, blant annet under paraplyen «sustainable transition studies». Mange forskere har undersøkt hvordan ulike forutsetninger kan lede utviklingen til å følge ulike stier, med ganske ulike utfall. Vesentlige forutsetninger kan for eksempel være graden av sosialt og politisk press på institusjoner og næringer og graden av teknologisk utvikling og modenhet blant nisjeaktører. I Tyskland har utviklingen fulgt en sti som leder mot at de eksisterende teknologiene byttes ut (først og fremst kjernekraft, men også etter hvert kullkraft) til fordel for nye teknologier. I England derimot har de etablerte fossil-baserte interessene i større grad har tilpasset seg økende sosialt og politisk press gjennom for eksempel å fremheve karbonfangst og lagring som vei fra ett system til et annet (ikke så ulikt) system. Dette har vi også sett i Norge.

Det sentrale spørsmålet er: Hvordan kan en overgang til et bærekraftig system for energiproduksjon penses inn på den ene eller andre stien?

For selv om dette er komplekse og tunge systemer som er ekstremt motstandsdyktige mot endring, så må jo poenget være å finne måter å dytte systemet i en annen retning? Dette er selvfølgelig også de næringene som har levd godt av energisystemet slik det er bygd opp i dag fullstendig klar over. Det er nettopp denne anerkjennelsen som kommer til syne i det som skrives om ordet «transition» på nettsidene til ONS. Der står det nemlig at en overgang handler om å aktivt styre utviklingen i en retning framfor å bare følge strømmen. Men hva legger industrien egentlig i dette begrepet? Da direktøren for Shell på mandag snakket til ONS om en overgang i energisystemet vektla han fortsatt behovet for mer energi i utviklingsland og målet om å gjøre oljeproduksjonen renere.

Når ONS nå velger overgang som sitt tema for årets konferanse så kan det tolkes som et forsøk på å kuppe et sentralt begrep i diskusjonen om fremtidens energisystem. Men burde overgang handle om smartere, renere og mer effektive måter å hente opp olje og gass på? En overgang burde vel heller handle om hva som skal til for å frikoble energisystemet fra fossile energikilder.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv 01.09.2016

Av Håkon Endresen Normann
Publisert 5. sep. 2016 10:34 - Sist endret 5. sep. 2016 10:38