Hvem former havsatsningen?

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen svarer i et innlegg 10. juni på vår bekymringsmelding om miljøhensynets plass i regjeringens nye havsatsing og forsikrer at han ikke er akterutseilt.

Helgesen viser til at forvaltningsplanene skal ligge til grunn. Men disse er ikke hugget i stein; de er politiske dokumenter som kan endres.

Helgesen kunne valgt å være langt mer offensiv i sitt tilsvar: Han kunne for eksempel støttet seg på OECDs nyeste rapport «The Ocean Economy», der motsetningene mellom næring og miljø eksplisitt diskuteres, og han kunne varslet at Norge vil ta OECDs oppfordring og innta en lederrolle i overvåkingen av havrommet.

I stedet karakteriserer Helgesen oss som «uvitenskapelige» fordi vi «hevder» at han er akterutseilt. Vi hevdet ikke dette, snarere stilte vi det som et spørsmål.

Som vi skrev handler dette selvsagt ikke om hans personlige deltakelse, men om hvilken vekt bærekraft-hensyn får i forvaltningen av havet. Vi har ingen konklusjoner; vi har så vidt begynt arbeidet med å sammenligne hvordan dette foregår i Norge og EU, med finansiering fra EUs forskningsråd (ERC).

Som minister er Helgesen et viktig symbol på miljøfeltets kraft i norsk politikk. Hvilken rolle vil hans Department ta i det konkrete arbeidet med havstrategien? Hvem legger føringene, hvem formulerer mål og resultater og hvilke endringer gjøres i lovverk og planverk?

Helgesens deltakelse i disse prosessene blir sentral, fordi det vil vise om miljøhensynet former satsingene eller om satsingene former miljøhensynet.

Artikkelen ble først trykt i Dagens Næringsliv 14. juni 2016.

Publisert 17. juni 2016 11:14 - Sist endret 17. juni 2016 11:34