Fagforeninger og 'rettferdig omstilling' i en oljeøkonomi

I en artikkel publisert i Environmental Innovation and Societal Transition undersøker Håkon E. Normann (NIFU) og Silje M. Tellmann (TIK, UiO) hvordan fagforeninger i LO, og LO sentralt, har forholdt seg til samspillet mellom klima- og oljepolitikk og begrepet ‘rettferdig omstilling’ over tid.

Etter hvert som klima- og oljepolitikk har blitt sammenvevd har LO i økende grad kommet i en spagat mellom de som ønsker en politikk for grønn omstilling og de som ønsker en politikk som opprettholder aktivitet i petroleumssektoren. For å bygge bro mellom disse to posisjonene har fagbevegelsen omfavnet begrepet ‘rettferdig omstilling’.

I sin artikkel viser derimot Normann og Tellmann at det finnes flere ulike forståelser av ‘rettferdig omstilling’. Bærekraftig omstilling, slik det er fortsatt i litteraturen, innebærer store sosiale og teknologiske endringer med et mål om nullutslipp. Forståelsen i LO derimot viser et tydelig skille mellom det som kan omtales som en omstilling innenfor olje og gass, og en omstilling vekk fra olje og gass. Flere fagforbund har tatt til orde for en bærekraftig omstilling som innebærer mindre leteaktivitet og investeringer i nye grønne jobber. Gjennom en analyse av foreslåtte tiltak og preferanser i ulike LO-forbund viser Normann og Tellmann at de tradisjonelle olje- og gassforbundene, og LO sentralt, likevel har holdt på en forståelse av rettferdig omstilling som skal beskytte arbeidsplasser, men som ikke bidrar til omstilling vekk fra en næring.

Det er også elementer av ‘rettferdig omstilling’ som så langt ser ut til å mangle i den norske debatten. Rettferdig omstilling handler om solidaritet med de som påvirkes av klimatiltak (norske arbeidere i olje og gass, de som ikke har råd til ny elbil) men også om solidaritet med de som påvirkes av klimaendringer (mennesker i andre land, fremtidige generasjoner). Den norske fremstillingen av rettferdig omstilling har ikke viet de sistnevnte gruppene så mye oppmerksomhet.

Et sentralt element av rettferdig omstilling er også tiltak som skal bidra til å flytte kompetanse og ressurser. Dette kan være videreutdanning, økonomisk kompensasjon og andre tiltak som skal stimulere arbeidstakere til å bevege seg over i andre næringer. Denne typen tiltak har heller ikke vært synlig i LO (eller Arbeiderpartiets) fremstilling av en rettferdig omstilling.

LO har sånn sett vært svært selektive i hvilke elementer av en rettferdig omstilling som har blitt omfavnet. Så lenge begrepet ‘rettferdig omstilling’ brukes på såpass ulike måter vedvarer konfliktene som begrepet har vært tenkt å løse. Dette viser dessverre at det har vært mulig for LO (og kanskje også Arbeiderpartiet), å si at man sikter mot en rettferdig omstilling samtidig som man er imot tiltak som kan være nødvendig for å sikre en reell omstilling.

Det vil komme mange runder med diskusjon innad i LO og Arbeiderpartiet, men også utenfor, om hva en rettferdig omstilling skal være. Hvis begrepet faktisk skal kunne bygge bro så må forståelsen utvides til å inkludere de delene av en rettferdig omstilling som LO så langt har valgt å se bort fra.

Les hele artikkelen her: https://authors.elsevier.com/sd/article/S2210-4224(21)00065-4

Publisert 1. okt. 2021 15:10 - Sist endret 1. okt. 2021 15:12