Innovasjon i Oslo - noe for seg selv?

 

Et forskningsteam på TIK-senteret ledet av professor Magnus Gulbrandsen har det siste året arbeidet med prosjektet «Samhandling for forskning og innovasjon i hovedstadsregionen». Målet har vært å bidra til å skaffe en bedre forståelse av hvordan bedrifter, forskningsmiljøer og andre aktører samarbeider i hovedstaden for å skape innovasjon innenfor rammene av VRI-programmet som er initiert av Norges forskningsråd.
 
VRI – som står for Virkemidler for regional innovasjon – er Forskningsrådets «særlige satsning på innovasjon gjennom samhandling». Som det fremgår av navnet, handler dette om innovasjon på regionalt nivå. Forskningsrådet har delt Norge opp i femten forskjellige regioner som bortsett fra et par unntak følger fylkesinndelingene. Fra flere tiår med empiriske undersøkelser vet vi at innovasjon varierer svært mye mellom bransjer, teknologiområder, regioner, land og type bedrifter. Det er mange advarsler om at «one size does not fit all» når det gjelder å legge til rette for innovasjon. Tanken med VRI er nettopp at forskjellige regioner og næringsstrukturer trenger forskjellige virkemidler for å stimulere til samhandling og innovasjon. Slik kan for eksempel Agder-regionens olje- og gass-industri få hjelp med virkemidler som erfaringsmessig har gitt gode resultater i denne type næringer. For å sikre en god tilpasning mellom virkemiddel og næring, har VRI arbeidet med å peke ut næringer som satsingsområder i hver region. Slike næringsklynger blir også ofte svært synlige tegn på innovasjon og fremtidsrettet næringsutvikling for regionene.
Fakta VRI
VRI – Virkemidler for Regional Innovasjon
Virkemidler er det sentrale i VRI-programmet, og på forskningsrådets hjemmesider om VRI har seks av de mest vanlige har blitt definert
  • Kompetansemegling
  • Bedriftsprosjekt
  • Mobilitet
  • Dialog og medvirkning
  • Dialogmetoder
  • Eksperimentering
Av det siste fremgår det at man i VRI-programmet ikke skal være bundet til tradisjonelle virkemidler, men at det også skal være en grad av utprøving av nye verktøy.
 
En slik utpeking kan være grei å forholde seg til i regioner med homogen næringsstruktur. Men når det er mange bedrifter og næringsstrukturen i området blir mer sammensatt, er det ikke like lett å peke ut satsinger og pare virkemiddel med næring. I hovedstadsområder har man ofte en mer kompleks sammensetning av næringer og i tillegg et høyere aktivitetsnivå. Dette kan vanskeliggjøre prosessen med å finne rett virkemiddel for slike regioner. En slik observasjon er høyst relevant for VRI-satsingene, siden tilnærmingen har vært den samme i Oslo som i mer rurale norske regioner. Er VRI-tilnærmingen riktig for hovedstadsregionen, eller hadde Oslo-området vært tjent med andre virkemidler enn resten av Norge? Dette er en av problemstillingene vi ønsker å belyse i forskningsprosjektet. 
 
Vi har skaffet empiri ved hjelp av tre forskjellige metoder i dette prosjektet: i) vi har undersøkt og sammenliknet tilgjengelig statistikk om regional innovasjon i Norge og Norden; ii) vi har intervjuet relevante aktører både i virkemiddelapparatet og i forskjellige næringsklynger i Oslo-området; og iii) vi har tatt for oss de andre hovedstadsregionene i Norden ved å intervjue ulike aktører i København, Helsinki og Stockholm. Fra disse regionene har vi også innhentet og analysert policydokumenter.
 
Analysearbeidet pågår nå, samtidig med skriving av vitenskapelige publikasjoner og presentasjoner på faglige konferanser. Vi ønsker imidlertid å komme i dialog med et bredere publikum, så fram mot jul vil det publiseres flere innlegg med resultater og erfaringer fra denne forskningen her på Innovasjonsbloggen. Stay tuned!  
 

 

Emneord: Norden, Oslo, VRI, innovasjon, samhandling Av Erlend Osland Simensen
Publisert 17. okt. 2013 11:35 - Sist endret 2. mars 2016 13:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere