Hovedstedene best i Skandinavia - for små internasjonalt?

 

De skandinaviske hovedstedene er de mest innovative regionene i hvert av de tre landene, og har stor aktivitet innen forsknings- og utviklingsarbeid. Intervjuer med sentrale aktører i Stockholm, København og Oslo peker samtidig på en rekke betydelige utfordringer i innovasjon; svake tradisjoner for innovasjonspolitikk og en oppfatning av at samspillet mellom sektorer er for beskjedent. Selv om de tre byene er store i et skandinavisk perspektiv, mener mange at de har utfordringer ved at de er små i internasjonal sammenheng.


I løpet 2013 har vi i forbindelse med forskningsprosjektet VRI intervjuet sentrale personer som jobber med innovasjon i de skandinaviske hovedstedene. I disse intervjuene har vi snakket om utfordringer som disse byene har når det kommer til å få til et velfungerende samspill mellom bedrifter, det offentlige og utdanningsinstitusjoner. Med dette innlegget ønsker jeg å oppsummere hva informantene mente var mest utfordrende i regionen.

Først vil jeg understreke at disse intervjuene ikke må ses som noe endelig svar på hvordan innovasjonssystemene i disse hovedstedene ser ut – til det er utvalget av informanter for lite og heller ikke representativt nok. Tanken bak disse intervjuene har vært å snakke med sentrale aktører for å høre hvilke erfaringer disse har med innovasjon i de skandinaviske hovedstadsområdene. Slik ønsker vi å danne oss et bedre bilde av hva som ligger bak innovasjonstatistikk som Regional Innovation Scoreboard (RIS) og Innovation Union Scoreboard (IUS). På disse indeksene scorer Oslo dårligere enn de andre landene i Skandinavia, hvorfor det er slik har vært diskutert av mange, og svaret er nok mer sammensatt enn mange velger å tro.

For resten av verden anses Skandinavia som en relativt homogen region, hvor styresettene, landskapet og velstandsnivåene er like. Dersom man ser på levestandard-undersøkelser og mål som bruttonasjonalprodukt, stemmer dette bildet ganske godt; de skandinaviske landene er gjerne overrepresentert på topplistene. Derfor er det kanskje overraskende at Oslo og Norge ligger såpass langt bak på innovasjonsindeksene.  Innovasjon og teknologisk utvikling er jo ofte ansett som sentrale faktorer i et lands velferdsnivå og økonomiske utvikling. Dette leder oss fort til debatten om hvordan man skal måle innovasjon, noe som ikke er poenget med dette innlegget (dersom du er mer interessert i dette se her).  Vi forsøker heller å oppsummere hva informantene våre anser som de største utfordringene for innovasjon i sine byer, og ser om vi finner avvik som kan forklare forskjellene.

Oppsummering av intervjuer i de tre byene:

Basert på intervjuene kan det virke som at alle de skandinaviske hovedstedene ser på det å være små som en stor utfordring. Dette er gjerne knyttet til å få tiltrukket såkalt risikovillig kapital, investeringer hvor det gjerne er mye penger involvert og hvor investorene er villige til å ta større risikoer enn ved vanlige finansielle investeringer. Dette er særlig vanlig i teknologitunge sektorer som farmasi og biotech hvor oppstartskostnadene kan være meget store, og hvor de begynner å løpe lenge før det i det hele tatt er sikkert at produktet vil nå markedet.

I følge den regionale innovasjonsundersøkelsen (RIS) ligger en stor andel av innovasjonsaktivitetene i de nordiske landene i hovedstadsregionene. Dette kan man jo tenke seg er en styrke for innovasjonsaktiviteten, men flere av informantene i de tre byene påpeker at det motsatte er tilfellet - det store mangfoldet i en hovedstad gjør at det blir en utfordring å få til et godt samspill mellom offentlig institusjoner, næringsliv og forskningsinstitusjoner. I tillegg kan det være vesentlig vanskeligere å mobilisere aktørene i en hovedstad med mye aktivitet enn i for eksempel en mindre region hvor næringsstrukturen er tydeligere.

Oslo skiller seg ut ved at de mangler et teknologisk rettet universitet, i Stockholm har de Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) og Danmarks Tekniske Universitet (DTU) ligger i København. I tillegg er næringsstrukturene forskjellige i disse landene: Danmark bærer preg av å ha mange små og mellomstore bedrifter, Sverige karakteriseres av store teknologi-drevne konsern og Oslo har, som resten av Norge, en råvarebasert økonomi. Innovasjon måles i stor grad ut fra bedriftenes aktiviteter; hvor mye ressurser bruker de på innovasjon og hvor mye nytt produserer de? Derfor er det mange som mener at nettopp forskjellig næringsstruktur gjør at det er vanskelig å sammenlikne region mot region gjennom innovasjonsrangeringer.

Et siste interessant moment fra intervjuene er at mange av informantene var svært kritiske til aspekter ved egen region og i stedet trakk fram positive sider fra andre steder enn sitt eget. Oslo-informantene nevnte ofte mangelen på et teknisk universitet, men uten at noen fra Stockholm og København eksplisitt nevnte dette som en styrke der. Er det slik at det i innovasjonspolitikken er lettere å peke på problemer og mangler enn å gjøre en solid vurdering av hva som tross alt er gode kjennetegn ved regionale innovasjonssystemer? Det viktigste er kanskje å finne en god balanse mellom ukritisk gjengivelse av «suksesseksempler» og et altfor kritisk fokus bare på det som mangler.

Oslo scorer altså dårligere enn Stockholm og København på indeksene for innovasjon. Er det slik våre informanter antyder, at annerledes næringsstruktur, manglende teknisk høyskole, lite samarbeid mellom bedrifter, FoU og offentlig sektor og en lite helhetlig strategi for innovasjon i regionen er årsakene bak dette? Eller er det mer slik som to av de danske informantene uttaler: at Norge ikke har behov for å være innovative, da oljen gjør at landet uansett har verdens høyeste levestandard? Når det kommer til innovasjonsstatistikk må vi nok inntil videre nøye oss med å være lillebror i Skandinavia

Emneord: København, Oslo, Stockholm, VRI, innovasjon, skandinavia Av Erlend Osland Simensen
Publisert 3. des. 2013 09:02 - Sist endret 22. mai 2019 09:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere