Æresdoktor Tsing: - Viktig å samle historier for å forstå endringer i landskapet

 - I vår tid  med miljøutfordringer er det spesielt viktig å samle menneskelige og ikke-menneskelige historier for å forstå landskapsendringer, sier antropologiprofessor Anna Lowenhaupt Tsing, som 2. september ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Kvinne med hestehale i femti-årene

Æresbevisning: - Kanskje er det nyttig å se æresdoktoratet som en æresbevisning for et vitenskapelig felt som er i ferd med å komme til sin rett  og med mine kolleger i Norge som viktige deltakere, sier antropologiprofessor Anna Lowenhaupt Tsing. Her med prodekan Tore Nilsen og rektor Svein stølen under markeringen i aulaen. (Foto:UiO) 

- Jeg er glad og beæret over å bli tildelt en æresdoktorgrad ved Universitetet i Oslo, sier Anna Lowenhaupt Tsing, som har sitte daglige virke ved University of California, Santa Cruz. Hun har mottatt en rekke priser og utnevnelser for sin forskning i skjæringspunktet mellom samfunnsfag, humaniora og naturvitenskap. Tsing har gjort banebrytende antropologisk forskning i forhold til den globale miljø- og klimakrisen og har utviklet en radikal tverrfaglig tilnærming til utforskning av Antropocen.

Til sin rett

- Kanskje er det nyttig å se dette som en æresbevisning for et vitenskapelig felt som er i ferd med å komme til sin rett, og med mine kolleger i Norge som viktige deltakere.  Sammen har vi utvidet feltet sosialantropologi til å omfavne de sosiale relasjonene til mange typer vesener, ikke bare mennesker, men også ikke-mennesker.  I denne tid med miljøutfordringer er det spesielt viktig å samle menneskelige og ikke-menneskelige historier i vår forståelse av landskapsendringer. 

- Det nye studiet som går ut over det menneskelige, utgjør en viktig forskjell når vi skal bygge nye tilnærminger til kunnskap om jorden. 

- Kollegene mine i Norge har vært blant de mest kreative og strengeste forskerne på dette feltet, sier Anna Lowenhaupt Tsing, som i forbindelse med tildelingen av æresdoktoratet holdt forelesningen: The sociality of birds: reflections on ontological edge effects.

- Forskningen jeg holder på med nå tar for seg historien til menneskets tidsalder – Antropocen – denne tiden da menneskene skader jordens beboelighet. Jeg har nylig fullført et stort samarbeidsprosjekt om virkningen som menneskeskapte infrastrukturer har på miljøet.  Det er et nettpublisert prosjekt kalt Feral Atlas. Nå har jeg startet et nytt feltarbeid i en bestemt etnografisk sak der bygging av infrastruktur for utvinning av olje har ført til en grense som er fri for alle, og der relasjonene mellom mennesker og miljø har blitt kaotiske, forteller Tsing.

Relasjoner innenfor bærekraftige økologiske systemer

Foredraget antropologiprofessoren holdi i forbindelse med at hun ble utnevnt til æresdoktor forteller en annen del av historien om menneskelige relasjoner med miljøet.

-  Framfor å snakke om antropocen-ødeleggelse, snakket jeg om hvilke typer relasjoner som fortsatt eksisterer i fragmenter av holocen, det vil si innenfor mer bærekraftige økologiske systemer.  I foredraget vurderte jeg menneskenes relasjoner med fugler på en bestemt papuansk øy.  Foredraget er en del av en større innsats for å utvide konseptene innenfor det sosiale til å omfatte ikke-menneskelige vesener.  Dette er et bidrag til et felt,  som også mine kolleger i Norge har vært viktige bidragsytere til.

Publisert 29. aug. 2022 15:19 - Sist endret 5. sep. 2022 22:41