AnthroTox: Antropologi og toksisitet
Menneskeskapte giftstoffer har blitt et viktig studieobjekt for sosialantropologer. På Sosialantropologisk institutt nærmer vi oss toksisitet fra svært ulike perspektiver.

Giftstoffer i landbruket: Bonde i Kenya sprer ugressmiddel. Foto: Miriam Waltz
Det antropologiske fokuset på menneskeskapte giftstoffer speiler de alvorlige bekymringene og den voksende motstanden, i samfunnet, mot miljøforurensing fra både produksjon og avfall. Et fokus på giftstoffer og toksikologi åpner for nye perspektiver på gamle antropologiske interesseområder: fra etikk og politisk økonomi til natur og landskap, fra mat og forbruk til vitenskap og teknologi, og fra kjønn og slektskap til historie og temporalitet – for å nevne noen.
På Sosialantropologisk institutt nærmer vi oss toksisitet fra svært ulike perspektiver: naturvern og politisk økologi, postkolonialisme og miljøhistorie, multispecies etnografi, og kritiske studier av gruvedrift og moderne landbruk. Våre doktorgradsstipendiater – framfor alt de av dem som er tilknyttet konvergensområdet AnthroTox – utforsker opprinnelse, distribusjon, effekter, monitorering og regulering av toksiske substanser. Dette gjør de gjennom feltarbeid fra tropene til Arktis.
Lesegruppen samler de av instituttets forskere som – på tvers av forskjellige regionale og teoretiske posisjoner og tradisjoner – forsker på giftstoffer i miljø og kropp. Gruppen fører antropologien sammen med andre fagdisipliner, slik som historie og Science and Technology Studies, miljøhumaniora og politisk økologi, dekolonial teori, toksikologi og miljøkjemi. Gruppen møtes en gang i måneden for å diskutere tekster, valgt ut og presentert av én eller flere av deltakerne, og for å diskutere vårt eget arbeid om gift, miljø, mennesket og antropologi.
Hvis du ønsker å bli med i gruppen eller har andre spørsmål, kontakt Camelia Dewan eller Wenzel Geissler.
