Disputas: Charline Kopf

M.Phil Charline Kopf ved Sosialantropologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d: Dakar-Bamako: Waiting for a train ride back to the future

Bildet kan inneholde: person, klær, hår, kinn, leppe.

Hybrid disputation

The disputation is going to be streamed via Zoom webinar. You can download zoom here. For more information: digital disputation

Click here to join the Public Defence and Trial Lecture the 30th of September at 10.15

It will also be possible to attend in person.

Prøveforelesning

Tittel: “How do we ethically negotiate challenges around shifting postcolonial subject-positions in contemporary anthropological research?”

Tid: 10:15-11:00

Disputas

Dakar-Bamako: Waiting for a train ride back to the future

Tid: 12:15-15:00

Bedømmelseskomité

Leder av disputas

Veiledere

Om avhandlingen

Når toget ikke kommer. En studie om håp og arbeid blant jernbanearbeidere i Vest-Afrika 

Jernbanen mellom Dakar og Bamako har hatt flere liv. Fra å være et verktøy for fransk kolonialisme til å bli et symbol på antikolonial politikk under jernbanestreikene 1947-1948, har den i dag blitt enda et eksempel på feilslått strukturell tilpasning i Vest-Afrika. Til tross for løfter fra senegalesiske og maliske myndigheter om å renovere jernbanen, har det nå gått nesten tre år siden arbeiderne ved jernbanen så det siste toget passere. Likevel møter arbeiderne på jobb hver morgen. Deres arbeidsplass har blitt forvandlet til det Charline Kopfkaller et «ettersted». Avhandlingen dokumenterer konsekvensene av privatisering og den mislykkede renasjonaliseringen av jernbaneselskapene. Selv om togene har blitt suspendert, fortsetter likevel livet på arbeidsplassen. Hva skal til for at arbeiderne holder det gående når jernbanen gradvis blir ødelagt og sikkerhetssituasjonen i Sahel blir stadig mer prekær? Hvorfor kommer de fortsatt på jobb? Hva betyr arbeidet utover en kilde til lønn?

Basert på tretten måneder med feltarbeid ved jernbanestasjoner i Senegal og Mali, kaster Charline Kopf lys over helsefarene, ulikhetene og usikkerheten i jernbanearbeidernes liv. Samtidig fremhever hun også hvordan de holder ut og yter motstand gjennom disse etterstedene og kjemper for å definere sin fremtid ved å finne støtte i transnasjonalt fagforeningskameratskap, ulike solidaritetsnettverk og gjennom å bearbeide skrapmateriale og gamle vogner som får nytt liv, mens de mimrer om bedre postkoloniale fremtider.Avhandlingen argumenterer for at disse etterstedene ikke befinner seg i periferien, men snarere er en sentral tilstand for planeten vår. Forskningen utfordrer selve forestillingen om en 'slutt' når det gjelder jernbanelinjen, og utvikler en mer åpen tolkning gjennom etnografi: Hvem har rett til å hevde at infrastrukturen er en ruin som hører hjemme på et museum, slik jernbanemuseet i Senegal insinuerer, fremfor at jernbanen snart vil gjenoppstå, slik arbeidernes vedlikehold tilsier? I stedet for å prøve å løse de affektive og praktiske motsetningene som følger av jernbanens suspensjon, dokumenterer Kopf arbeidernes samhandling med disse spenningene, deres forventninger, og hvordan de håndterer situasjonen de står i, som preges av sårbarhet og tap i skyggen av store politiske og økonomiske krefter.

Publisert 16. sep. 2022 10:02 - Sist endret 22. sep. 2022 13:17