English version of this page

Disputas: Mónica Amador Jiménez

Master Mónica Amador Jiménez ved Sosialantropologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Making Ciénaga: Amphibious Entanglements in a Body of Water in Colombia.

Bildet kan inneholde: klær, leppe, smil, kinn, frisyre.

Digital disputas

Disputasen blir digitalt tilgjengelig i Zoom - webinar. Du kan laste ned zoom eller bruke nettleseren. Informasjon til publikum finnes her

Ex auditorio-spørsmål: Disputasleder vil invitere til ex auditorio-spørsmål, og disse kan foretas enten skriftlig i chat eller muntlig ved å klikke "Raise hand".

Se disputasen den 26. Februar kl 15

Prøveforelesning

Tittel: Does water have rights, and if so how can this be spoken?

 

Bedømmelseskomité

  • Professor Nefissa Naguib, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo
  • Professor Astrid Ulloa, Departamento de Geografía, Universidad Nacional de Colombia
  • Professor John McNeish, Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Leder av disputas

Førsteamanuensis Rune Flikke, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Veileder

Om avhandlingen

Oljesøl, fiskere og paramilitarisme i en colombiansk oljeenklave

Doktorgradsavhandlingen til Mónica Amador tar oss med til en region i hennes hjemland Colombia som er kjent for omfattende oljeproduksjon og for å ha vært et arnested for høyreorientert paramilitarisme under landets interne væpnede konflikt. Vi blir introdusert til et våtmarksområde like ved den mektige Magdalenafloden, en såkalt ciénaga, der tiår med omfattende utslipp fra oljeutvinning har fått omfattende konsekvenser for naturen og lokalbefolkningen.

Amador viser imidlertid til at til tross for alvorlig forurensning fra oljeindustrien kombinert med utslipp fra kvegdrift og kokainproduksjon, så har våtmarksområdet ikke kollapset - i motsetning til hva som har skjedd i tilsvarende økosystemer i andre deler av regionen. Forurensning og årevis med ekstrem vold, militarisering og maktmisbruk har dessuten i liten grad fått lokale fiskere og settlere til å forlate området, og de har på forbausende vis klart å videreføre aktiviteter relatert til tradisjonelt fiske. Forskningen konkluderer videre med at den sosiale og miljømessige turbulensen ikke har ført til at etablerte familie- og samarbeidsstrukturer har gått i oppløsning. 

Amador sin forskning forklarer våtmarksområdets og lokalbefolkningens motstandsdyktighet ved å vise til det hun kaller deres amfibiske disposisjon, det vil si deres evne til stadig å tilpasse seg endrede omstendigheter. Hun referere i den forbindelse til lokalbefolkningens historiske og amfibiske mosaikk, og at de har maktet å kombinere tradisjonelle livsoppholdsaktiviteter med aktiviteter relatert til oljeproduksjonen og det paramilitære regimet.

I doktorgradsoppgaven tegner Amador opp et fascinerende bilde av hvordan lokalbefolkningen i den såkalte Ciénaga Palagua ikke har forlatt området til tross for en svært så dystopisk fortid, og at de i kjølvannet av demobiliseringen av de paramilitære styrkene igjen har løftet blikket og forsøker å skape seg en fremtid «mellom kanoer og oljerigger».

Publisert 18. jan. 2021 09:24 - Sist endret 24. feb. 2021 15:51