Disputas: Celine Motzfeldt Loades

Celine Motzfeldt Loades ved Sosialantropologisk institutt og Senter for utvikling og miljø (SUM) vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.:

The Wall in Our Minds - Negotiating Heritage and Identity  in Post-war Dubrovnik     

Prøveforelesning

Tid: 10.15-11.00

Sted: auditorium 5, Eilert Sundts hus

Tittel på prøveforelesning: Critical Heritage Studies and their Relevance to Anthropology

Bedømmelseskomité

Førsteopponent: Professor Noel B. Salazar, Interculturalism, Migration and Minorities Research Centre, KU Leuven

Andreopponent: Professor Tone Bringa, Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen 

Tredje medlem og administrator: Professor Arnd Schneider, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Tim Brennen, Visedekan for forskning, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Veiledere

Professor Odd Are Berkaak, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Professor Sidsel Roalkvam, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

‘Overturisme’ og komersiell bruk av UNESCOs Verdensarv skaper motstand og identitetsfrarøvelse i Dubrovnik

Steders motivasjon for å bli oppført på UNESCOs Verdensarvliste strekker seg utover ønsket om å bevare kulturarven. Verdensarvstatus utgjør et enormt markedsføringspotensiale, og er ofte tett knyttet til steders turismeutvikling. Den stadig tettere sammenflettingen mellom Dubrovniks Verdensarvstatus med turisme og økonomisk utvikling er sentral i byens gjenoppbygging i etterkant av Balkankrigen, men bidrar samtidig til konflikt og sosial ulikhet.

Celine Motzfeldt Loades’ forskning fokuserer på hvordan Dubrovniks innbyggere forholder seg til byens kulturarv og Verdensarvstatus i etterkant av Kroatias frigjøringskrig (1991-1995). Hun analyserer hvordan bruken av byens Verdensarvstatus og meningene tillagt kulturarven har endret seg i byens etterkrigskontekst.

Som et av verdens første Verdensarvsteder, oppnådde Dubrovnik status som et UNESCO Verdensarvsted i 1979, under Titos kommunistiske Jugoslavia. Dagens bruk og forståelse av byens kulturarv og Verdensarvstatus er imidlertid sammenflettet med Kroatias overgang til markedsliberalismen etter Jugoslavias oppløsning, etterkrigstidens turismeutvikling, opplevelsene av krig og beleiring av byen, samt diskurser omkring Kroatias EU medlemskap.

Det siste tiåret har bruken av byens Verdensarvstatus i turismeutvikling og næringsliv mobilisert sivilsamfunnet til politisk aktivisme, spesielt mot den kraftige økende cruise turismen og planlagte turistprosjekter. I en kulturell kontekst hvor markedskrefter, kommersialisering og korrupsjon rår, opplever Dubrovniks innbyggere at deres muligheter til å påvirke byutviklingen stadig blir mer begrenset. Byens innbyggere setter pris på hvordan turismen har skapt inntekter til gjenoppbyggingen av Dubrovniks historiske sentrum, som ble bombet under krigen. Samtidig føler mange seg utestengt fra byutviklingen og opplever en frarøvelse av kulturarven sin.   

Motzfeldt Loades’ etnografiske case studie utforsker hvordan ulike interessegrupper bruker kulturarven og hvordan den knyttes sammen med ulike kommersielle, politiske, ideologiske og kulturelle motivasjoner. Forskningen belyser hvordan kulturelt minne, ulike oppfatninger av fortiden og av kulturarv både utgjør en kilde til samhold og konflikt i lokalsamfunnet.

English summary

Publisert 29. okt. 2018 12:47 - Sist endret 13. nov. 2018 16:35