Disputas: Tone Sommerfelt

Cand. polit Tone Sommerfelt ved Sosialantropologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.:

Choreographies of proximity and distance: Marriage among rural Wolof-speakers in contemporary Gambia

Tid og sted for prøveforelesning

Tid: onsdag 19. juni kl 10:15-11:00

Sted: auditorium 3, Eilert Sundts hus

Oppgitt emne: Placing Wolof marriage in Niumi in global and regional perspective with reference to the historical and political-economic context and wider sociality in the region.

Bedømmelseskomité

Førsteopponent: Dr. Janet Carsten, Professor of Social and Cultural Anthropology ved Department of Anthropology, University of Edinburgh.

Andreopponent: Dr. Alma Gottlieb, Professor of Anthropology and African Studies ved Department of Anthropology, University of Illinois at Urbana-Champaign.

Tredje medlem og administrator: Dr. Rune Flikke, Førsteamanuensis i sosialantropologi ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Leder av disputas

Professor Ingjerd Hoëm, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Veiledere

  • Professor Marit Melhuus, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo
  • Postdoktor Knut Christian Myhre, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo
     

Populærvitenskapelig sammendrag

Tone Sommerfelts avhandling omhandler ekteskapspraksis, sosial dynamikk i hus og hushold og seremonielt bytte i et kontemporært landsbysamfunn i Niumi. Basert på 21 måneders feltarbeid i Gambia, undersøker Sommerfelt hvordan ekteskapspraksis er knyttet til konfliktmønstre i de store husene som ektefeller bor i og til vurderinger av nærhet og avstand mellom slekt. Hun viser at valg av ektefeller blant unge og eldre i en landsby i Niumi preges av en generell preferanse for å gifte seg «nært». De fleste ekteskap defineres som ekteskap mellom slektninger.

Blant Wolof-talende jordbrukere i Niumi-området på nordsiden av Gambiafloden i Vest-Afrika organiseres produksjon og familieliv rundt store fler-generasjonelle boenheter. Hustruer flytter inn i sine ektemenns hus, og fler-gifte er i tråd med den lokale praktiseringen av Islam.

En vanlig beskrivelse av dagens Afrika er at ekteskapsinngåelse følger stadig mer tilfeldige veier. Ekteskap studeres primært som en arena for forhandling av endrede kjønnsrelasjoner, personlige valg og pragmatiske hensyn. Med dette som et faglig bakteppe, undersøker Sommerfelt hva preferanser for å gifte seg «nært» men ikke «for nært» innebærer, hvordan de begrunnes og hvordan de er knyttet til videre sosiale prosesser. Hun tar utgangspunkt i sirkulasjon – av jordbruksprodukter, kroppslig substans som blod og melk, og seremonielle ytelser – og viser hvordan slik flyt skaper gradvise sosiale distinksjoner av nærhet og avstand; likhet og forskjell. En slik fremgangsmåte får frem sosiale mønstre som ikke kan portretteres ut fra tidligere beskrivelser av Wolof praksis.

I avhandlingen argumenteres det for at begreper om nærhet og avstand åpner for nye måter å utforske sosiale prosesser på. Dette står i kontrast til perspektiver som tar utgangspunkt i regler, og personers manipulasjon av regler, som sanksjonerer eller foreskriver ekteskap innad i og mellom klart avgrensede slektsgrupper. Avhandlingen er ment som et bidrag til antropologien om slektskap og bytte, og til diskusjoner av forholdet mellom sosialitet og materialitet.
 

Vitenskapelig sammendrag

Tone Sommerfelt’s doctoral thesis is a study of marriage practices and processes and dynamics of sociality connected to ties of affinity within and beyond homesteads in a polygynous setting in rural West Africa. Based on fieldwork among Muslim Wolof-speakers in a village on the North Bank of River Gambia, Sommerfelt explores the grounds for local understandings of what makes particular persons marriageable and more – or less – ideal as spouses, the patterns of who marries whom and the processes that follow when relationships are transformed as a result of marriage. The main argument is that marriageability and processes pertaining to the transformation of relationships through marriage are patterned according to gradual distinctions of similarity and difference, closeness and distance.

Sommerfelt critically engages with the way in which anthropological works have accounted for issues pertaining to marriage in rural West-Africa. Descent and alliance theory has focused on the structure of relationships according to rules prescribing or prohibiting marriage within or between different categorically defined social groups (descent groups, groups of hereditary occupational specialisation, groups of affines and kin, and so forth). A more recent strand of literature has focused on marriage as an arena for gendered negotiations of household input following transformations in the agricultural economy. In the latter, marriage patterns remain less of an issue, or seem to dissolve into people’s pragmatic considerations.

Based on fieldwork in the rural districts of Niumi, Sommerfelt shows how evaluations of appropriate and good spousal matches convey a broadly defined preference for marrying those who are “close” and “people with whom something [already] is shared” (mbokka). Sommerfelt asks what sharing (bokka) consists of and explores relatedness which is described locally in terms of sharing of bodily substance. Secondly, the exploration of marriageability, spousal choices and marriage patterns brings about an investigation of homestead relationships and the dynamics of homestead sociality. The large intergenerational and polygynous homesteads are loci for relatives in such a way that in-married wives are connected by previous ties of kinship, neighbourhood and/or friendship. Daily life creates rivalry between closely related women, and the thesis explores how previous connections affect affinal relationships in homesteads. Furthermore, Sommerfelt shows how the constant threat of domestic conflict and rivalry in affinal relationships is handled, and how considerations over homestead conflict – and the nature of relatedness between female co-affines – influence subsequent spousal choices. Her study shows that local concerns with the control of conflict and rivalry shape the nature and composition of marriage relationships in homesteads in specific ways. Finally, Sommerfelt describes how gradual distinctions of social proximity and distance are used and established in ceremonial exchange. A result of the local emphasis on marrying relatives is that affinal ties can be traced nearly indefinitely to homesteads and villages in and beyond Niumi. Ceremonial wedding exchange visualises these wide affinal networks. Sommerfelt shows how matters of proximity and distance are connected with the processes through which open-ended and seemingly undifferentiated affinal networks obtain particular shapes.

Sommerfelt’s thesis portrays systematic features of marriage patterns and shapes of affinal networks that remain hidden if focus is limited to categorical properties of “caste” and descent, or to manipulation of marriage rules. By taking relation and relatedness as analytical starting points, Sommerfelt leads attention to circulation of material and immaterial valuables – and explores how circulation connects, brings closer, makes distant, and separates; the relational constitution of persons and social entities; and the mutual constitutive nature of sociality and materiality. Her thesis is intended as a contribution to the ethnography of marriage, kinship and family life in West Africa, and to studies of kinship and relatedness.

 

 

Publisert 28. mai 2013 10:56 - Sist endret 28. nov. 2016 09:16