Disputas: Therese Sandrup

Cand.polit Therese Sandrup ved Sosialantropologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.:

Farfars hus. Norsktyrkiske familier; innvandrede utvandrere

Tid og sted for prøveforelesning

Tid: kl 10.15-11.00

Sted: Auditorium 3, Helga Engs hus

Oppgitt emne:

Familien i møte med globalisering: En utfordring for
samfunnsvitenskapen, og spesielt  sosialantropologi?

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent er professor Elisabeth Özdalga, Department of Political Science, Bilkent University, Ankara

  • Andreopponent er førsteamanuensis Rune Flikke, ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo
  • Professor Arnd Schneider, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, er koordinator og komiteens tredje medlem

Leder av disputas

Professor Ingjerd Hoëm, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Veileder

  • Unni Wikan, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Populærvitenskapelig sammendrag

På feltarbeid blant norsktyrkiske innvandrede utvandrere

På spørsmål til norsktyrkere om hva som er mest betydningsfullt ved tyrkisk kultur, svarer mange ”familiebåndene”. Tyrkisk kultur blir ofte omtalt som en ”slektskapskultur”, men hva består egentlig den sterke familietilhørigheten av? Basert på en toårig feltarbeidsperiode blant familier i en norsk drabantby, samt i deres opprinnelseslandsbyer i Tyrkia, har Therese Sandrup ønsket å oppnå en forståelse av hva familiemedlemskap blant norsktyrkere kan innebære og gjør. I dette ligger også en aspirasjon om å formidle innsikt i hvordan familieliv formes innenfor transnasjonale sosiale rom.

At hvem vi er ikke kan løses fra hvor vi kommer fra, er gjeldende i de fleste samfunn. Blant norsktyrkere har imidlertid familietilhørighet, og dermed også opprinnelsessted, en utvidet betydning for personoppfattelse. Mennesker handler strategisk for å oppnå anerkjennelse, og benytter seg av fortidens erfaringer for å orientere seg fremover i tid. Rekonstruksjon av fortiden er imidlertid alltid tilknyttet en samtidig kontekst. For norsktyrkere inkluderer samtidigheten i høy grad opprinnelseslandet Tyrkia. Herunder spiller tyrkisk fortid og samtid en avgjørende rolle for produksjon av mening, og derigjennom utvikling av sosiale posisjoner og relasjoner i drabantbyen. I løpet av de snart 40 årene som er gått siden utvandringen fra Tyrkia til Norge begynte, er det skjedd store endringer i opprinnelseslandet. Blant annet ble sekularisme på 70- og 80-tallet vektlagt som viktig utgangspunkt for utvikling og modernisering av det tyrkiske samfunnet. Maktposisjoner var den gang i stor grad besatt av en vestlig innstilt elite, og religion var underordnet staten. Urbaniseringsprosesser og utenlandsmigrasjon har vært medvirkende faktorer til økt sosial mobilitet blant tidligere ekskluderte grupper. Utover på 90-tallet ser man også en fremvekst av religiøse eliter med økonomisk og politisk makt, og i dag har islam en sentral plass i det politiske bildet. Med dette er også innholdet i klassifikasjoner knyttet til ”tradisjonell” og ”moderne” til reforhandling. I dag fremtrer for eksempel hodesjalet (türban) for svært mange som et symbol på høy moral, utdannelse og modernitet. Den gamle sekulære eliten, og således også de som identifiseres med den, synes nå imidlertid skjøvet ut i en mer usikker sosial posisjon. Dette er endringer som også preger samhandling og relasjoner i en norsk drabantby.
 

Vitenskapelig sammendrag
 

Publisert 4. feb. 2013 12:52 - Sist endret 11. mars 2014 11:08