Disputas: Nerina Weiss

Cand.polit Nerina Weiss ved Sosialantropologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d.:

"Ambivalent Victims: Conflict, Gender and Expressions among Kurdish Activists in Eastern Turkey"

Tid og sted for prøveforelesning

Tid: 10:15-11:00

Sted: Gamle festsal, Urbygningen, Karl Johansgate 47

Oppgitt emne: "Research Under Duress: Approaching the Kurdish Conflict Through Ethnography"

Bedømmelseskomité

Førsteopponent er Dr. Jenny B. White, Associate Professor in Social Anthropology, Department of Anthropology, Boston University

Andreopponent er Dr. Sverker Finnström, Docent i kulturantropologi og forsker ved det tverrfaglige The Hugo Valentin Centre, Uppsala Universitet

Professor Dr. Unni Wikan er administrator og komiteens tredje medlem

Leder av disputas

Professor Ingjerd Hoëm, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Veileder

Professor Halvard Vike, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo 
 

Populærvitenskapelig artikkel:

Hvorfor kan en død, mutilert kropp mobilisere tusenvis av mennesker? Og hvorfor får ikke alle erfaringer av vold, konflikt og lidelse like mye anerkjennelse og respekt?
Disse spørsmålene behandles i avhandlingen Ambvilant Victims: conflict, gender and expressions among Kurdish activists in Eastern Turkey. Gjennom 12 måneders feltarbeid i en kurdisk dominert by i Øst Tyrkia har Nerina Weiss studert hvordan mennesker lever i et samfunn preget av konflikt og vold, men også preget av en stor vilje til å forandre og modernisere. Weiss hevder at lidelse og det å være offer er politisk, aktiv og kontekstuell. Det vil si at ideen om å være offer, blir brukt for å oppnå politiske mål – både ved å framstille det kurdiske samfunnet som offer for en voldelig og brutal Tyrkisk stat, og dermed krever intervensjon av det internasjonale samfunnet, eller ved å framstille fattige landsbykvinner som undertrykte av patriarkalske strukturer og dermed legitimere sosiale prosjekter som skal modernisere og sivilisere slike kvinner. Men det å være et offer, er ingen passiv tilstand, og menneskene tar aktiv del i å kreve, forhandle og avvise deres tilskrevne status som offer. Hvilke voldelige erfaringer som anerkjennes eller avvises som skamfull er videre avhengig av konteksten. Erfaringer med politisk vold – døden av en gerilja kjemper, tortur i fengselet og sjikanere fra Tyrkiske sikkerhetsstyrker - gir prestisje i offentligheten. Erfaringer av fattigdom, vold i nære relasjoner og dårlig helse derimot kan finne forståelse blant nære venner og bekjente, men skal helst ikke snakkes om høyt. Lidelse er også kjønnet. Det finnes forskjeller på hvilken erfaringer menn og kvinner kan framstille, og ikke minst hvordan. I sin avhandling stiller Weiss seg kritisk til et forenklende bilde av offer og bødler begrepet. Hun hevder at disse begrepene har flytende overganger og er fullt av ambivalenser og tvetydighet. Ved å tegne et mer nyansert bilde ønsker Weiss å få fram de mange uhørte stemmene i konflikten mellom den Kurdiske Nasjonalbevegelsen og den Tyrkiske staten.

Vitenskapelig sammendrag / Abstract:

Ambivalent Victims: Conflict, Gender and Expressions among Kurdish Activists in Eastern Turkey

What does it mean to be a victim, when the category of victimhood is highly ambiguous?
Drawing on 12 months of fieldwork in a Kurdish border town in Eastern Turkey, this thesis focuses on how suffering, understood as the experience of violent experience as well as their political and public display, is represented in different ideological discourses of victimhood. The claim for victimhood has been central both within the Turkish as well as the Kurdish nationalist discourse. Victimhood has thus been a political asset used among other things to legitimizing the warring parties’ respective role in the conflict. These representations have been influenced and partly constituted by a number of transnational discourses, which give different meanings to the notion of victimhood.

I aim at elaborating on the dynamic relationship between these different ideological discourses of victimhood and individual expressions of suffering. I thus also focus on the social and political consequences different and ambiguous representations of victimhood have for the sufferer, i.e. the victim. Although the majority of my interlocutors have experienced a variety of violent events, ranging from armed conflict, forced displacement and impoverishment to torture and killings, only certain forms of violent experiences are publicly acknowledged as suffering. The Kurdish interlocutors therefore adapt the expressions of their own experiences of suffering to dominant understandings of suffering and victimhood. How suffering is expressed and acknowledged and what notion and understanding of victimhood is predominant, is fundamentally dependent on the context, the audience and, first and foremost, on the social position and gender of the author.

This thesis focuses on a conflict zone which has been anthropologically under researched. Empirically it broadens the research field on Kurdish women as it also describes women on the margins of the Kurdish nationalist movement and situates these women within multiple power relations. Theoretically, this thesis contributes to anthropological understandings of victimhood, social suffering and violence; and it presents important ethical and methodological considerations.

Publisert 31. aug. 2012 14:43 - Sist endret 12. nov. 2019 13:28