Disputas: Jon Henrik Ziegler Remme

Cand.polit. Jon Henrik Ziegler Remme ved Sosialantropologisk Institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.:

Manifesting Potentials: Animism and Pentecostalism in Ifugao, the Philippines

Tid og sted for prøveforelesning:

Tid: kl 10:15-11:00

Sted: Gamle Festsal, Urbygningen, Karl Johansgt. 47

Oppgitt emne: The 'ontological turn' in anthropology: its antecedents and agendas

 

Bedømmelseskomité:

  • 1. opponent er  Dr. Thomas P. Gibson, Professor ved Department of Anthropology, University of Rochester.
  • 2. opponent er Dr. Michael W. Scott, Lecturer ved Department of Anthropology, London School of Economics.
  • Professor Ingjerd Hoëm er administrator og komiteens tredje medlem

 

Leder av disputas:

Professor Christian Krohn-Hansen, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Veileder:

Professor Signe Howell, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

 

Pressemelding

Å synge og danse er for pinsevenner på Filippinene å gi en gave til Gud. Dette hevder Jon Henrik Z. Remme, som i sin doktorgradsavhandling viser hvordan pinsebevegelsens rituelle handlinger henger nært sammen med ifugaoenes tradisjonelle gaveutveksling mellom mennesker og ånder.  

Basert på to langvarige feltarbeid i Ifugao, Filippinene, viser Remmes avhandling hvordan pinsevennenes gudstjenester må forstås på bakgrunn av den animistiske religionen. Remme viser hvordan ifugaoene deler sin verden med en rekke ånder som for det meste befinner seg i en dimensjon utenfor menneskelig erfaring. For å kunne dra fordel av åndenes gode egenskaper må åndene gjøres tilstede i menneskenes dimensjon. Dette skjer som oftest i ritualer. Her ofres griser til åndene for at de skal gi menneskene gode avlinger og god helse. Åndene besetter rituelle eksperters kropper og tar gjennom dem imot grisene som ofres. Gjennom disse utvekslingspraksisene gjøres åndene synlige og virkelige for menneskene.

Remme viser hvordan ifugaoene viderefører denne gaveutvekslingen også innenfor pinsebevegelsen. Pinsevennenes rituelle praksiser handler i stor grad om å etablere relasjoner med Gud gjennom gaveutveksling. Grisene er her imidlertid erstattet av spesielle måter å danse, be, tale i tunger og bevitne Guds nærvær på. Disse rituelle handlingene er forstått som gaver til Gud, og ved å utføre dem etablerer man en utvekslingsrelasjon med Gud som igjen vil gi god helse og gode avlinger. Guds tilstedeværelse viser seg samtidig gjennom menighetsmedlemmenes evner til å utføre disse handlingene. For ifugaoene handler pinsebevegelsen først og fremst om å praktisere en utvekslingsrelasjon med Gud, og på den måten gjøre Gud virkelig.

Remmes avhandling bringer ny etnografisk kunnskap om sørøstasiatiske samfunn, videreutvikler teorier om forholdet mellom mennesker, ånder og Gud og bidrar til antropologiske debatter om animisme, ontologi og kristendom.

 

Vitenskapelig sammendrag

Remme’s dissertation is a study of ritual and everyday practices through which a transformation of entities between two ways of being – potential and manifestation – is brought about. Drawing on two years of fieldwork among the Ifugao, the Philippines, Remme argues that the entities that make up the world of the Ifugao are not stable, but must be understood as fluctuating between these two ways of being. He thus identifies an ontological dynamic that seems to underlie a whole range of various practices related to human-spirit relations, kinship, taboos, causality, and prestige. Furthermore, Remme demonstrates that the same kind of ontological dynamic is operative in Ifugao Pentecostalism.

The Ifugao of the Cordilleran highlands of Northern Luzon share their world with a host of different spirits. Humans and spirits for the most part exist in two different dimensions. On occasions, however, a conjunction of these two dimensions is brought about. The spirits then become available for sensorial perception for the humans. Such encounters always require some form of relational practice, most often in the form of exchange. Spirits appearing before humans imply a request for a sacrifice, and the relations between humans and spirits can only be managed in terms of such sacrifices. In exchange for the sacrifice the spirits will provide humans with plentiful yields, health and well-being. On the other hand, the shared sociality that is brought forth by such dimensional conjunctions is dangerous for humans. Prolonged contact with spirits might result in illness and possibly death. The humans therefore need to keep the sociality they share with spirits in situations of dimensional conjunction in the right proportions. Remme approaches Ifugao animism through its practices and demonstrates how ritual and everyday practices can be understood as onto-praxis, i.e. a practice through which the way of being of spirits is transformed. Ifugao animism, Remme argues, operates upon a dynamic in which spirits fluctuate between two such ways of being: potential and manifestation. Controlling this ontological transformation as well as the consequences of them are central concerns for the Ifugao.

Remme further demonstrates that this dynamic is not restricted to human-spirits relations, but is also the ontological fundament on which a host of various other practices operate. He shows how kinship must be made manifest through practice, how taboos are tools for controlling such ontological transformations, how causality operates in terms of a complex of interconnecting factors, and how prestige is a potential that must be practiced into being. Dealing also with Ifugao who has converted to Pentecostalism, Remme argues that Pentecostal services and prayer practices can be understood as ways of establishing God as a potential and making him present. Although the conceptual apparatus of Pentecostalism differs from Ifugao animism, they share a common ontological dynamic.

Remme’s dissertation contributes with ethnographic knowledge of Southeast Asian societies, theoretical understandings of religion and ritual practices and engages specifically with anthropological debates on animism, ontology, causality and Christianity.

 

Publisert 23. feb. 2012 16:07 - Sist endret 18. mars 2015 12:39