Disputas: Anne Magnussøn

Cand.polit. Anne Magnussøn ved Sosialantropologisk Institutt vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d.:

Making Food - Enactment and communication of knowledge in salmon aquaculture

Tid og sted for prøveforelesning

Tid: 10:15

Sted: Gamle Festsal, Urbygningen, Karl Johansgt. 47

Oppgitt emne:  Antropologiske perspektiver på standardisering: Mulige implikasjoner
for forvaltning av fiskeoppdrett i Norge og andre deler av verden?

Bedømmelseskomité:

  • 1. opponent er førsteamanunesis Ståle Knudsen, Sosialantropologisk Institutt, Universitetet i Bergen
  • 2. opponent er professor Benedicte Brøgger, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen, BI, Oslo
  • Professor Paul Wenzel Geissler, Sosialantropologisk Institutt, Universitetet i Oslo, er administrator og komitéens tredje medlem

Leder av disputas

Professor Harald Beyer Broch, Sosialantropologisk Institutt, Universitetet i Oslo

Veileder:

Professor Marianne Lien, Sosialantropologisk Institutt, Universitetet i Oslo

 

Pressemelding

Oppdrettslaksens kompleksitet og forenkling  

 

Oppdrett av laks handler om fôrteknologi og fôringssystemer, kontroll på vannstrømmer og temperatur, dyrehelsespørsmål, genetikk, havmiljø, slakteprosesser og så videre. Basert på etnografi fra et åtte måneders feltarbeid i oppdrettsnæringen, viser Magnussøn hvordan kunnskap oppstår og formidles i et system karakterisert ved denne type kompleksitet.

 

Avhandlingen viser hvordan et klart analytisk skille mellom vitenskapelig, teknologisk eller praktisk kunnskap blir irrelevant fordi handling tilpasses situasjoner. Magnussøn viser videre hvordan både oppdretternes mål om å produsere mest mulig fisk på kortest mulig tid, og den praktiske organiseringen av arbeidet gir klare føringer på hvilken kunnskap som er mulig og relevant, og hvilken kunnskap som formidles til mulige kjøpere av laksen. Klassifikasjoner, standarder, merking og markedsføring blir viktige former for representasjon av kunnskap om laksen. I avhandlingen stilles det spørsmål ved hva disse standardene og kategoriseringene gjør og hva de betyr for definisjonen av hva en laks er.

 

Det er mindre enn førti år siden intensivt lakseoppdrett fikk sitt gjennombrudd i Norge. Avhandlingen bidrar med innsikt i hvordan oppdrettslaks produseres og hvordan et antropologisk perspektiv på laks kan si noe om kunnskapens forutsetninger.

 

Vitenskapelig/fagrettet sammendrag

 

Norwegian salmon farming grew into a professional business at the beginning of the 1970s. At the time of fieldwork in 2002/2003 the Norwegian farmed salmon was not only talked of as an economic success story to be proud of but also as an industrially produced food product viewed with suspicion. The dissertation investigates the production of salmon, what the producers themselves know about the salmon and how this knowledge is communicated to the buyers of salmon. What are the relations between what is known and what is communicated, and can the production process itself help explain the contested status of salmon? 

 

The research strategy has been to follow farmed Norwegian salmon through its various stages of existence from roe to a labelled box in the store. The different production phases are described in terms of shifting relations between technology, biological matter and human labour. An important question has been how forms of knowing and objects of knowledge interact in different manners within one strain of production. Relations between human, machines, standards and discourses are treated as forms of specific socio-material configurations. The categories of nature-culture or practical or scientific knowledge are transgressed. I argue that the organisation of work has implications for what one can know about the salmon that is produced and that the question of  what is ignored becomes as important as what is known. 

 

In a broader sense the dissertation also tells a story of modern food production where the salmon becomes a vehicle for exploring relations of production and consumption in the absence of face-to-face interaction. In all the different phases of production the farmers employ a narrowing of vision in order to succeed. There is a lack of differentiation and the salmon appears to be without any particular origin or history. It is clear that the information that follows the salmon through the production process is mainly informed by rules, regulations, classifications, standards, labelling and marketing. One of the analytical interests of this dissertation is the political and moral component of such standards and classifications. What do these standards do? What is singled out as important and what is not?


 

Arrangør

Sosialantropologisk Institutt
Publisert 28. mars 2011 12:22 - Sist endret 12. nov. 2019 13:06