Disputas: Anne-Katrine Brun Norbye

Cand.polit. Anne-Katrine Brun Norbye ved Sosialantropologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden Dr.philos.:

En fornemmelse av støl. Om meningsdannelse av sted og moderne stølsliv i Hallingdal, Norge. 

Tid og sted for prøveforelesninger

Tid:     Onsdag 15. desember kl. 15:15-17:00

Sted:   Auditorium 2, Georg Sverdrups hus, Blindern

 

Prøveforelesning over selvvalgt emne kl. 15:15-16:00:

"..., men hva morer dem? Antropologiske perspektiver på humor."

 

Prøveforelesning over oppgitt emne kl. 16:15-17:00:

"Utviklingslinjer i antropologiske studier av europeiske bønder."
 

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor emeritus Bengt-Erik Borgström, tidligere ved Socialantropologiska institutionen, Stockholms universitet.  

  • 2. opponent: Førsteamanuensis David Anderson, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø. 

Professor Odd Are Berkaak, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, er administrator og komiteens tredje medlem. 
 

Leder av disputas

Disputasen ledes av professor Marianne Elisabeth Lien, prodekan ved Det samfunnvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. 
 

Pressemelding:

Ny doktoravhandling: En smak av støl

”En fornemmelse av støl. Om meningsdannelse av sted og moderne stølsliv i dagens Hallingdal” er tittelen på Anne-Katrine Brun Nordbyes doktoravhandling fra Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Avhandlingen er en samtidsdokumentasjon av hverdagslivet i dagens stølsliv og bidrar til innsikt om hvordan steder tillegges meninger, så vel som forholdene mellom mennesker og deres naturmiljø.             

Stølslivet beskrives detaljert og analysene er erfaringsnære. Det empiriske grunnlaget for avhandlingen er basert på feltarbeid med deltagende observasjon på støler, først og fremst i Hemsedal kommune over tre sommere. Under feltarbeidet har Norbye bodd på en støl og vært en del av husholdet til vertsstølen, hvor hun deltok i hverdagslivets mange rutiner og hendelser. Dette ga grunnlaget for kontakt med budeier på andre støler i tillegg til bønder og budeier i Sveits, Frankrike og Slovenia.

På et teoretisk nivå argumenterer hun for at praksis på steder inkluderer fortellinger om stedet, assosiasjoner, forestillinger, engasjement og sanseinntrykk som, syn, lukt, smak og hørsel.  Stølen er et sted hvor bygninger, objekter, buskap, mennesker og underjordiske, så vel som fortid, nåtid og fremtid inngår i forestillinger om fjelljordbrukslandskapet det er en del av. Det betyr at steder får mening gjennom både praksis og fortellinger som skapes og former våre virkeligheter. En sterk støls-fortelling er stølen som et autentisk norsk sted hvor naturen med fred og ro er viktige verdier. En konkurrerende fortelling er stølsdrift som ”museumsdrift”. Norbye viser hvordan forskjellige fortellinger om stølen blir utfordret i ulike situasjoner i hverdagslivet på stølen. 

Kunnskap om sosiale og kulturelle betydninger av sted er interessant i spørsmål om forvaltning av naturressurser, bøndenes tilpasningsstrategier i moderniseringsprosesser, næringsutvikling og trivsel i bygder, så vel som opplevelse av natur – og kulturlandskap.  
 

Vitenskapelig/fagrettet sammendrag:

A taste of summer mountain dairy farm (seter/støl). Place-making and contemporary life at støler in Hallingdal, Norway. 

The aim of the thesis is threefold; to illuminate the processes of place-making and relationships between human’s attitudes to and practices with their natural environments, as well as to give a thick description of contemporary life at summer mountain dairy farms.

The empirical background of this project is based on fieldwork ofparticipant observation at summer mountain dairy farms, primarily in Hemsedal municipality all together 9 months over three summers. During the fieldwork I lived on a summer farm as part of the household of the host family, and participated in the many and various routines of everyday life and events. This setting provided the foundation for closer contact with other milkmaids in the municipality and in addition to brief encounters at summer farms in Switzerland, France and Slovenia. During the winter I kept in contact with the informants on the farms in Hemsedal valley.

Thick descriptions, experience near analysis, and theoretical narrative perspectives form the basis for the presented phenomenological perspective of the various life worlds as they are outlined through the thesis.

Places are both physical localities and cognitive constructions. The summer mountain dairy farm is a place wherebuildings, artefacts, livestock, people and the little people as well as imaginations of the past, present and future intersect. The summer farm is an economic production unit of a larger farm in the valley. It is also a place where the milkmaids through everyday practice, perception and emotional affinity relate. The milkmaids say that the summer farms are their place of belonging and identity and not the farm in the valley where they live most part of the year. Usually the farm is their husband’s family farm (odelsgård) and transfers by patrilineal heritage. The summer mountain dairy farms are (still) the women’s arena.

I argue that practice that becomes an integral part of processes of place-making includes storytelling about the location, associations, beliefs, emotional engagements and perception beyond the visual, such as smell, touch, taste and sound. This means that places are both embedded in practices and narratives. Humans construct, shape and transform large and small narratives, which give meaning to actions and events in everyday life. A narrative perspective is also suitable for bridging idiosyncratic experiences and attitudes toward nature and places on one side, and idiomatic conceptions on the other side. Cultural conceptions, major narratives, about the summer mountain dairy farms and the mountain agricultural landscape it is a part of, are based on historical, political and economic processes both at local, national and global levels.

The summer farm is often perceived in rather romantic terms as a quiet and peaceful place in nature, and it is also infused with meanings of authenticity and Norwegian identity. However, places are contested. Through the thesis my analyses show how various situations based on different narratives and perceptions are questioned.

The ethos of the summer farms, which are grounded in traditions, the sound of silence, peace and quietness challenge sustainability and resilience when milkmaids run their summer farm with extensive tourism. To what extend and how tourism may change the summer mountain farm as a place is an interesting topic for further research.

The present text is an ethnographic and culture-historical document of contemporary life at the summer mountain dairy farms. It thus adds new insight to the scant anthropological literature about living conditions and values held by modern rural Norwegians.

The thesis further adds to the anthropology of place. It highlights relationships between people and their natural environments, and adds insight to anthropology of meaning-making.   

 

Emneord: Summer mountain farming, Place-making, Senses, Memories, Narrative theory, Disputas
Publisert 6. des. 2010 18:54 - Sist endret 6. des. 2010 18:56