Disputas: María A. Guzmán-Gallegos

Magister artium María A. Guzmán-Gallegos ved ved Sosialantropologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor)

"Conflicting Spatialities: Networks, Mediation and Alterity in the Making of Indigenous Territories in Ecuadorian Amazonia "

Tid og sted for prøveforelesning

Oppgitt emne:

“Amazonian Forms of Leadership: From Headman to Intermediary to Activist?”

Tid og sted: torsdag 4. november kl. 16:15-17:00, Auditorium 4, Eilert Sundts hus (SV-bygningen), Blindern

 

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Joanne Rappaport, Georgetown University, USA
  • 2. opponent: Reader in Latin American Anthropology, Steven Rubenstein, University of Liverpool, UK
  • Professor Christian Krohn-Hansen, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, er administrator og komiteens tredje medlem.

Leder av disputas

Professor Halvard Vike, Sosialantropologisk institutt

 

Veileder

  • Professor Sarah Lund, Sosialantropologisk institutt.
  • Biveileder: Fernando Santos-Granero.

Sammendrag

Vitenskapelig/fagrettet sammendrag

This dissertation analyses the interrelations between indigenous Kichwa communities, indigenous organizations, non-governmental organizations, oil companies and the state in the Pastaza-province of the Amazonian lowlands in Ecuador.

A central argument in the dissertation is that the production and reproduction of the Kichwa, as a people, is closely connected to the production of distinct but interrelated spaces. The spaces that the dissertation highlights are, first, the Kichwa villages, second, the project-spaces, i.e. the spaces created by the projects carried out by indigenous organizations in close though sometimes difficult collaboration with non-governmental organizations, and third, the ‘state space’.

The dissertation seeks to combine distinct theoretical approaches in an innovative way. Building upon recent developments in Amazonian anthropology, it argues that a distinctive Amazonian notion of personhood that attributes particular significance to ‘sameness’ and ‘alterity’is important for how the Kichwa people organize social life, for how they perceive and constitute social relations and how they understand their creative capacities. The Kichwa see sameness and alterity as related to obtaining wealth for their people, and to the creation of “own places”, which depending of the contexts can be either a part of or a whole village. Ideas of sameness and alterity are significant both for the ways local indigenous people evaluate native leadership and for the establishment of relations with non-indigenous actors.

In order to grasp the connections between non-indigenous actors and the Kichwa, a network approach is used. The author suggests that the development projects carried out by indigenous organizations and non-governmental organizations form networks constituted by the circulation of valued key objects so diverse as manioc, money, information and texts. In these networks, there are certain actors that tend to function as privileged nodes that control the circulation of valued objects. The acceptance or rejection of these nodes is closely related to definitions of sameness and alterity that again are crucial for how local indigenous people evaluate the closeness or distance of political leadership and the alterity of NGO staff.

Villages and networks cannot be viewed separately from the Ecuadorian state’s spatial formation. State space is constituted by a series of social and material practices such as the production of legal texts, which are central devices of spatial structuring, and the concession and establishment of oil fields. The analysis focuses on the production of written documentation in workshops. Workshops are seen both as part of a vital space of interaction with the state and as part of the social and the material practices that constitute the state.

The role of mediation, and of mediators, is closely intertwined with notions of personhood and fundamental to the definition of sameness and alterity, and furthermore central to the foundation of villages, to the establishing of networks and to the enactment and realization of the state space. Mediation is, however, a contested process and the role of mediators is ambiguous. The ambiguity of mediators, who can be both non-indigenous actors, as the NGOs’ staff, and indigenous leaders, has to do with the always present possibility that they can take advantage of their privileged position to accumulate and generate relations that the Kichwa people may consider threatening.


Pressemelding
 

Bistand skaper forskjeller

Maria Guzmán-Gallegos drøfter i sin dr.avhandling de motsetningsfulle forholdene mellom kichwa indianernes lokalsamfunn, deres egne organisasjoner, bistandsorganisasjoner og oljeindustrien i ecuadoriansk Amazonas.

Bistand innebærer ikke bare økonomisk og politisk støtte. Guzmán-Gallegos påpeker at med bistand opprettes det lukkede nettverk for sirkulasjon av penger og informasjon. Lokalsamfunn som ikke har innpass i nettverkene, kan heller ikke dra nytte av de godene som sirkuleres. I bistandsnettverkene finnes det ”privilegerte knutepunkter”, dvs. personer og institusjoner som kontrollerer sirkulasjonen av goder. Indianske ledere kan bli slike privilegerte knutepunkter. Dette kan føre til at deres egne støttegrupper anser dem for å være ”outsiders”, og de kan dermed miste lokal legitimitet og politisk støtte.

Oljeselskapene etablerer på sin side konkurrerende nettverk innenfor de områdene de har fått konsesjoner til oljefelt. De erstatter på mange måter staten og finansierer sosiale tjenester lokalt. Goder og tjenester kanaliseres spesielt mot de lokalsamfunnene som er i nærheten av oljeinstallasjonene. Urfolksledere innenfor oljefeltene blir mellommenn i forhold til oljeselskapene, og blir ansett som ”outsiders” av de som ikke får ta del i oljeselskapenes nettverk.

I avhandlingen viser Guzmán-Gallegos hvordan indianernes etnopolitiske organisering er et direkte svar på den ecuadorianske statens politikk; en politikk som fører til at de mister tilgang til land- og skogområder. Lokale politiske ledere har stått sentralt i arbeidet for å hindre slike tap, og de har også vært nøkkelpersoner og mellommenn i forhold til nasjonale og internasjonale bistandsorganisasjoner. De har også vært allierte i indianernes kamp for å få staten og storsamfunnet til å anerkjenne deres rettigheter til vitale naturressurser. De lokale ledernes posisjon som mellommenn er sårbar, og de balanserer hele tiden mellom å bli sett som ”insiders” og ”outsiders”.

Kontaktperson
 

For mer informasjon, kontakt Kirsten Ingeborg Greiner.
 

Publisert 1. des. 2010 16:12 - Sist endret 1. des. 2010 16:12