Våg å vite-prisen for oppgave om politisk kontroll over akademia i Kamerun

- I en tid hvor dekolonialisering av universiteter er oppe i viktige debatter og prosesser, bidrar oppgaven til forståelse av hvorfor afrikansk akademia er marginalisert globalt, sier Anna Kristine Johansen.

portrett av prisvinner

Anne Kristine Johansen har fått Våg å vite-prisen for masteroppgaven «Academia Under Autarchy: Navigating Freedom and Control in Cameroonian Political Science”. Foto: Eirik Jacobsen/UiO

Hun får Våg å vite-prisen for masteroppgaven: «Academia Under Autarchy: Navigating Freedom and Control in Cameroonian Political Science”, som er avlagt ved Sosialantropologisk institutt. Det er sjuende år på rad at Våg å vite-prisen, som ble etablert under SV-fakultetets 50-årsjubileum, deles ut. Prisen går til masterstudenter fra fire ulike fagområder ved fakultetet, som gjennom oppgaven sin har utfordret etablerte sannheter i samfunnet.

Hva er det viktigste funnet i oppgaven?

- Gjennom å studere politisk kontroll over akademia bidrar oppgaven min til forståelse av hvordan det kamerunske regimet har klart å beholde makten i tiår etter tiår. Oppgaven beskriver strategiene regimet bruker for å kneble akademisk frihet, og viser hvordan både akademikere og studenter blir dratt inn i et politisk spill det er veldig vanskelig å slippe unna. I en tid hvor dekolonialisering av universiteter er viktige debatter og prosesser, bidrar oppgaven til forståelse av hvorfor afrikansk akademia er marginalisert globalt. Det handler om økonomiske vilkår, men også om politisk kontroll over kunnskapsproduksjonen.

Hvorfor valgte du dette temaet?

- Temaet jeg endte opp med var ikke planlagt på forhånd, men masteroppgaven min er på et vis en kulminasjon av langvarige interesser, som politisering av utdanning, og afrikansk politikk og samfunn. Erfaringen fra egne studier i Frankrike var også viktig, fordi jeg derfra var kjent med et utdanningssystem med sterke hierarkier og en høy grad av reproduksjon av eliter. Det fant jeg igjen i Kamerun, bare i enda sterkere former, og det dro meg i retning av feltet mitt.

Hva har vært det mest utfordrende med å jobbe med denne tematikken?

- Det var krevende å være på feltarbeid i Yaoundé i syv måneder, men også uhyre spennende. Dessuten var jeg forberedt på at det kom til å bli utfordrende. Det jeg var mindre forberedt på var hvor krevende skriveprosessen etterpå kom til å bli. Den største utfordringen har nok vært å få form på det omfattende etnografiske materialet, og å klare og finne et språk til å beskrive kompleksiteten i feltet mitt.

Hva er det viktigste du har lært i arbeidet med oppgaven?

- Som masterstudenter ved SAI er vi så heldige at vi får utarbeide forskningsspørsmål, reise i felt og søke svar (og ikke minst oppdage masse nye spørsmål), for så å komme hjem og skrive oppgavene våre. Det betyr at vi får kjennskap til hele prosessen - hele håndverket - bak det å skape antropologi, og innsikten i den prosessen er nok det viktigste jeg har lært. Her må det også nevnes at jeg har lært utrolig mye fra veilederen min, Wenzel Geissler. Til sist har jeg også lært at selv om notatene man skriver i felt kjennes forferdelig banale er det viktig å få dem ned.

Hva gjør du nå?

- Akkurat nå jobber jeg som vikarlærer ved voksenopplæringen for innvandrere i Oslo. Jeg møter utrolig mye hyggelige folk, og får brukt lærdommer fra antropologien på daglig basis.

Hva er planene dine videre?

Jeg skal forsøke å få publisert en artikkel basert på masteroppgaven. Det må også sies at jeg har veldig lyst til å forske videre. Så om noen er interessert i en stipendiat som “våger å vite” er jeg tilgjengelig.

Hva betyr Våg å vite-prisen for deg?

- Prisen betyr en anerkjennelse av arbeidet som er lagt ned i masteroppgaven. Som masterstudenter jobber vi med prosjektet over to år, og investerer mye av oss selv. Resultatet er dyptgående oppgaver og nye funn, og det er flott at det blir anerkjent gjennom en slik pris. Jeg er veldig stolt over å vinne Våg å vite-prisen.


Nysgjerrig på hvem andre som vant? Les om de andre prisvinnerne her

Publisert 20. nov. 2020 11:07 - Sist endret 25. nov. 2020 08:14