Det mangfoldige hjemmet

I det rykende ferske dobbeltnummeret av Norsk antropologisk tidsskrift, synliggjør Nordisk laboratorium siste års fokus på nordiske hjem.

Hus med grantrær på taket

Ulike hjem: Hus med grantrær på taket i Grøndalen, Hemsedal. Foto: Colourbox

På hvilken måte kan relasjoner, materielle rammer for hjem og landskap som omgir oss, påvirke erfaringen av hva man tenker på som hjem? Og hva betyr det egentlig å høre hjemme? Tom Bratrud, tidligere stipendiat ved Sosialantropologisk institutt og nå førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, og Tuva Beyer Broch, tidligere førstelektor ved Sosialantropologisk institutt og nå forsker ved Norsk institutt for naturforskning er gjesteredaktører for den nyeste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift (NAT). Temaet for dobbeltnummeret er hvordan «hjem» oppleves både individuelt og kollektivt i dagens Norge:

Bratrud og Broch er begge del av Nordisk laboratorium (NorLab). NorLab er et forskningsinitiativ ved Sosialantropologisk institutt som arbeider for å styrke nordisk og norsk etnografi.  

Bratrud forteller at antropologiske studier i eget samfunn alltid har vært en del av fagets praksis, men at det lenge var betrakta som annenrangs i forhold til studier av det man gjerne kalte «fremmede kulturer» eller «de andre».

Portrettbilde av Tom Bratrud
Tom Bratrud. Foto: USN

- Temanummeret viser at utfordringene med etnografisk forskning i eget samfunn, som først
og fremst er knytta til egen posisjon, ikke er noen hindring for å gjøre god forskning «hjemme». Det kan være vanskelig å bli oppmerksom på tankemessige strukturer man til daglig tar for gitt, derfor er det utvikla en rekke metodiske grep som kan hjelpe oss her, sier Bratrud.

Han påpeker at disse utfordringene egentlig alltid vil gjøre seg gjeldende, fordi nærhet og fremmedhet ikke alltid er forankra i sted. Derfor kan nordisk etnografi være et viktig bidrag til refleksiv metodeutvikling innen antropologien generelt.

Norsk pionér

Bakteppet for temanummeret er sosialantropologen Marianne Gullestad (1946-2008). 2019 var jubileumsår for verkene Livet i en gammel bydel (1979) og Kitchen-Table Society (1984).  Gullestad var en pionér innafor samfunnsvitenskapelige studier av nordiske hverdagsliv. Hun var opptatt av «hverdagsmenneskene» og hvordan deres livsbeskrivelser og daglige rutiner kunne bidra til innsikt i norsk kultur og samfunnsliv.

Både Livet i en gammel bydel og Kitchen-Table Society er ifølge Bratrud og Broch rike etnografier som på ulike måter tar for seg forestillinger om og erfaringer av hjemlighet.

- Hjemmet er Gullestads empiriske fokus, men det som foregår eller snakkes om hjemme hos folk, kan også overskride hjemmets fire vegger. Hjemlighet skjer der rom omgjøres til sted, og det kan også skje i nabolaget, i naturomgivelser, eller andre steder der tilhørighet og identitet forhandles, utfordres og transformeres, forklarer redaktørene.

I anledning jubileet, har NorLab gjennom fjoråret avholdt en rekke seminarer og en workshop over temaet hjem, inspirert av Gullestads forskning. Temanummeret som foreligger oppsummerer disse aktivitetene, og redaktørene mener det kaster nytt lys over begrepet hjem, både teoretisk og i dagens norske kontekst.

- Mye har endra seg i Norge siden Gullestads feltarbeider på 1970- og 80-tallet. Småbutikker har måttet vike for kjøpesentrene, barnas frilek i nabolag er bytta ut med organiserte fritidsaktiviteter og mobiltelefonen erstatter uventa venninnebesøk rundt kjøkkenbordet, sier Tuva Beyer Broch.

Hun hevder at temanummeret likevel viser at hjem – både materielt og symbolsk – fortsatt er et fruktbart etnografisk fokus.  

- Mange av Gullestads beskrivelser av norsk hverdagsliv, identiteter og ideer om tilhørighet lever i beste velgående. Temanummeret har vist oss at «hjem» har et nesten uuttømmelig tolkningspotensial, sier Broch.

Portrettbilde av Tuva Beyer Broch
Tuva Beyer Broch. Foto: Trude Westby

Nytt forskningsprosjekt

Den stadige relevansen er også bakgrunn for et helt nytt forskningsprosjekt ved Sosialantropologisk institutt, Private Lives (2020-2023), som nylig ble tildelt støtte fra Norges forskningsråds SAMKUL-program (Samfunnsutviklingens kulturelle utfordringer). Prosjektet springer ut av arbeidet i NorLab, og ledes av professor Marianne Lien. Tuva Beyer Broch har nylig starta arbeidet, og flere postdoktorutlysninger kommer.  

- Gjennom Private Lives skal vi undersøke hvor det tradisjonelle «kjøkkenbordet» befinner seg i dagens digitaliserte samfunn. Møtes vi digitalt, og hvor trekker vi i så fall grensene mellom det private og det offentlige?  Hvilke deler av livet deler vi, og med hvem? Dessuten er det blitt aktuelt å spørre hvordan erfaringer fra koronaviruset påvirker våre forståelser av hjem og endrer våre samhandlings- og bevegelsesmønstre, sier Broch.

Mangslungent innhold

Tidsskriftnummeret består av ti artikler hvor både godt etablerte størrelser og en ny generasjon antropologer belyser det overordnede tema med bakgrunn i etnografiske studier fra dagens Norge.

Flere forskere med tilknytning til Sosialantropologisk institutt bidrar. Tuva Beyer Broch har i tillegg til å være medredaktør, skrevet introduksjonen. Stipendiat Tone Høgblad har forska på Filadelfiakirka i Oslo og hvordan menigheten aktivt skaper seg sjøl som hjem. Professor emeritus Harald Beyer Broch skriver om sjarken som hjem for ulike generasjon av fiskere i Nord-Norge.

I tillegg belyses hjem i forhold til slekt og familie gjennom artikler med fokus på «prosjekt kjernefamilie» (Runar  Døving), barns erfaringer med delt bosted etter foreldres skilsmisse (Hilde Lidén og Ragni Kitterød), og familie og tilhørighet blant etterkommere av innvandrere fra India og Pakistan (Monica Five Aarset). Natur og landskap er et annet sentralt tema med artikler om stølslivet (Anne-Katrine Brun Norbye) og hvordan landskap gjøres til hjem i Sápmi (Britt Kramvig).

Et hjem for laksen

I artikkelen «Hjemløse laks og laksens hjem», undersøker Marianne Lien ideer om hjem, fangenskap og tilhørighet i norske oppdrettsanlegg. Hun inviterer leseren til å se verden fra laksens perspektiv, blant 50 000 andre fisk, nedi ei merd.

- Min etnografiske metode er grunnleggende basert på min menneskelighet, altså det jeg kan erfare med en kropp, et sinn, og et emosjonelt register som er fundamentalt ulikt det vi finner hos for eksempel laks. Dermed er det åpenbare begrensninger i hva jeg kan romme når det gjelder laksens perspektiv, forsikrer Lien.

Samtidig viser hun gjennom sin forskning hvordan en etnografisk interesse for ikke-menneskelige arter likevel kan ivaretas etnografisk.

Portrettbilde av Marianne Lien
Marianne Lien. Foto: UiO

- Gjennom nitid observasjon av laksen og dens fysiske omgivelser, gjennom samarbeid med andre fagfolk, og gjennom å jobbe nært sammen med de som er tett på laksen til daglig, kan vi danne oss et bilde av de relasjonelle forbindelser som utgjør vilkåret for laksens liv, sier Lien.

- Dette kan igjen sette oss i stand til å se noe mer, og noe annet, enn det våre naturvitenskapelige kolleger kan se, sier hun.

Men passer laksen inn i undersøkelsen av hjemmet som begrep og fenomen? Lien framholder at lakseoppdrett nettopp kan beskrives som den foreløpig siste omdreiningen i menneskehetens domestiseringshistorie.

- Spranget fra domestisering, og laksens hjem i merda til menneskers mange former for hjem, er egentlig ikke så langt. Da jeg jobba med denne artikkelen, blei jeg klar over mange motsetningsfylte og interessante betydninger knytta til begrepet hjem og «det å høre hjemme», og dette gir ny innsikt, også i forhold til det som skjer med laks i vassdrag og i oppdrettsanlegg, sier hun.


Tidsskriftnummeret i sin helhet kan leses gratis på Idunn.no

Av Erik Bjørnstad Engblad
Publisert 31. mars 2020 15:41 - Sist endret 1. apr. 2020 11:16