Å være forbindelsen

Gjennom sin stilling som professor II ved Sosialantropologisk institutt, har Penny Harvey forsøkt å sette mennesker i kontakt med hverandre intellektuelt.

Penny Harvey foran murvegg

Penny Harvey: Antropologisk allrounder. Foto: Erik Engblad

- For meg er alt drevet av en intellektuell nysgjerrighet. Jeg elsker å være her, jeg elsker å snakke med folk, høre hva de gjør, lese nye bøker, få nye ideer, sier Penny Harvey.

Hun er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Manchester, men har siden 2012 også fungert som professor II ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Professor II er en vitenskapelig bistilling på inntil 20 % som ofte brukes når forskningsmiljøer ønsker å tilegne seg spesialkompetanse fra folk som har sin hovedbeskjeftigelse på annet hold.

Penny Harvey er en internasjonalt anerkjent antropolog, med nøkkelkunnskap i et bredt spekter av domener. Gjennom sitt feltarbeid i Peru, hvor hun blant annet forska på statsdannelse gjennom veibygging, har Harvey bidratt til å utvikle det etnografiske fokuset på infrastruktur i samfunnsvitenskapene.

Ved veis ende

Ettersom Harveys engasjement ved Sosialantropologisk institutt nærmer seg sitt endepunkt, ser hun tilbake på sin tid i Norge.

- Jeg kom til instituttet da prosjektet “Anthropos and the Material” nettopp hadde starta. Det var i grunnen perfekt, prosjektet forsynte meg med et forskningsrom jeg kunne tre inn i, sier hun.

- «Anthropos and the Material» besto av ulike lesegrupper som var veldig aktive, men forbindelsen mellom dem mangla. Siden jeg ikke hadde noen forpliktelser i form av undervisning eller administrasjon, hadde jeg tid til å oppsøke de forskjellige gruppene og hjelpe til med å bygge koblinger på tvers av dem, sier Harvey.

Samarbeidet førte til en antologi utgitt på Duke University Press sommeren 2019, med tittelen Anthropos and the Material. Arbeidet som de ulike forskningsgruppene starta i 2012, resulterte dessuten i utgivelsene Dislocating Labour: Anthropological Reconfigurations (2018), en spesialutgave av Journal of the Royal Anthropological Institute redigert av Christian Krohn-Hansen og Penny Harvey; Domestication Gone Wild (2018) redigert av Marianne Lien et al; og en spesialutgave av Ethnos om ritualer i 2019, redigert av Jon Henrik Ziegler Remme og Keir Martin.

- Jeg synes det er viktig at instituttet har denne typen store prosjekter gående, fordi de skaper et rom hvor folk kan få en anledning til tenke utover sitt spesifikke interesseområde. Jeg bidro egentlig bare til å forsterke noe som fantes fra før, sier Harvey.

Intellektuelle forbindelser

I tillegg til å jobbe med forskningsprosjekter, produsere antologier og spesialutgaver, har Harvey arrangert arbeidsstuer for PhD-kandidater og postdoktorer ved Sosialantropologisk institutt. Minst to ganger i året har hun funnet fram til relevante tema og holdt firetimersøkter der hun sjøl sto for introduksjonen, mens hver av deltakerne fikk sjansen til å diskutere hvordan den aktuelle problemstillinga knytta seg til eget prosjekt.

- Vi har hatt fantastiske samtaler. Slike tilstelninger er noe de fleste ansatte sliter med å finne tid til, kan jeg tenke meg. Professor II-stillingen er derfor en gylden mulighet for at nye forbindelser kan knyttes, på tvers av etablerte felt på et institutt, sier hun.

- Jeg elsker å sette folk i kontakt med hverandre intellektuelt, sier Harvey.

Hun mener at professor II-stillingen nettopp kan bidra til å skape rom for at forskere kan snakke fritt og dele ideer, og at tiltaket i så måte kan være en uvurderlig for et forskningsmiljø.

- De fleste i akademia har rett og slett ikke tid til det. Hvis du har undervisning og administrasjon, hvor mye tid blir det da igjen til å snakke med kollegaene dine om prosjektene deres? spør hun.

Bygge verdener

Harvey begynte å jobbe med infrastruktur i databehandling tilbake på starten av 2000-tallet, og mer nylig, med boka Roads: An Anthropology of Infrastructure and Expertise (2015) ​​og et pågående forskningsprosjekt om atomkraftverkene på Hinkley Point, på den britiske Somerset-kysten, tar hun sikte på å vise hvordan konstruksjon av infrastruktur skaper kompliserte sosiale verdener, som inkluderer dyr og andre ikke-menneskelige organismer.

- Eksempelvis drar et kjernekraftverk inn tusenvis av liter vann hver dag som en del av anleggets kjølesystem. Men også planteliv og fisk trekkes inn, og noen ganger til og med sjøpattedyr. En protestgruppe i Storbritannia hevder at det eksisterende atomkraftverket på Hinkley Point tar liv av to tonn fisk hver dag, og at det nye anlegget vil suge inn åtte tonn, forklarer Harvey.

Som svar på tiltale, har kraftverkselskapet pekt på flere av sine egne miljøtiltak, blant annet et akustisk lydsystem som etter planen skulle skremme vekk fisken. Men på grunn av det sterke tidevannet i området, som vil være farlig for dykkerne som skulle bygge og vedlikeholde systemet, har selskapet bedt regjeringen om å frigjøre dem fra forpliktelsen til å installere det.

- I tillegg vil ikke systemet være særlig effektivt, viser det seg. Da ikke alle fisker registrerer lyd på samme måte. Noen fisk kan knapt nok høre, sier Harvey.

Forskningen på atomkraftverket ved Hinkley Point er karakteristisk for et antropologisk perspektiv med fokus på det materielle. For Harvey er en vesentlig del av forskningen det å tenke nytt om forholdet mellom mennesket og dets omgivelser.

- Konstruksjonen av slike infrastrukturer avslører kryssende og ofte uforenlige krefter som på en eller annen måte må koordineres og justeres for at et system skal fungere effektivt. Da fritaket ved Hinkley Point blei lagt ut for offentlig høring, kom et helt sett med infrastrukturer, kunnskaper og verdier i spill, som tidvis motvirka hverandre fullstendig, sier hun.

Ser framover

På bakgrunn av hennes arbeid med det offentlige engasjementet rundt store infrastrukturelle prosjekter i Peru og seinest nå på Hinkley Point, er Penny Harvey blitt utnevnt til et offentlig utvalg i Storbritannia. Utvalget skal gi råd til regjeringen og granske politikken som ligger til grunn for statens håndtering av radioaktivt avfall.

- Regjeringens ambisjon er blant annet å finne lokalsamfunn som er villige til å huse anlegg for håndtering av radioaktivt avfall. Min rolle er å formidle det antropologiske perspektivet til beslutningstakere, i møte med en såpass innvikla størrelse som «samfunnet», sier Harvey.

Det er første gang hun tar del i en slik vedvarende komité, og hun gleder seg til arbeidet som ligger framfor henne.

- Jeg synes det virker veldig spennende. Komitéoppdraget vil dessuten kunne ha positive konsekvenser for min egen forskning, ettersom jeg vil komme i nærkontakt med mennesker jeg ellers kanskje ikke hadde fått muligheten til å snakke med, sier Harvey.

Emneord: Antropologi, materialitet, professor II Av Erik Engblad
Publisert 9. jan. 2020 11:31 - Sist endret 10. jan. 2020 20:55