Caribbean

Bananbønder i en global økonomi

Researcher: Frida Aamnes, master student (writes in Norwegian)

Photo: Frida Aamnes

Dominica ligger i Karibien mellom Guadeloupe i nord og Martinique i sør. Øya er den mest fjellrike i Karibien, av vulkansk opprinnelse og kjent for sin rike natur. Hovedstaden er Roseau og øya er på 751 km². Dominica har et tropisk klima med store nedbørsmengder og er utsatt for orkaner, som kan skape massive ødeleggelser (Honychurch, 1995). Engelsk er landets offisielle språk og innbyggertallet var på 73 126 i 2011 (Utenriksdepartementet). Siden 1700-tallet vekslet Frankrike og Storbritannia på kontrollen over Dominica helt til Storbritannia fikk endelig kontroll over øya i 1763. Dominica ble selvstendig i 1978. Under kolonitiden ble slaver fra Afrika importert som arbeidskraft så store deler av Dominicas befolkning er av afrikansk opprinnelse. Under kolonitiden klarte ikke kolonimaktene å utrydde alle de innfødte, så den dag i dag finnes det en liten gruppe med karibiske indianere på Dominica. På grunn av sin historiske kontakt med Frankrike, praktiseres det også et fransk kreolspråk på øya (Honychurch, 1995).

Dominica har tradisjonelt vært avhengig av jordbruket, og bananer har vært Dominicas økonomiske bærebjelke siden 1950-tallet. Tusenvis av selvstendige små – skala bønder dyrket bananer for eksport, som gjorde at Dominicas økonomi blomstret til midten av 90-tallet. Da skjedde det strukturelle endringer i den globale politiske økonomien som førte til kraftig nedgang i bananindustrien og økonomisk krise. Siden 1975 var det en handels- og bistandsavtale mellom ACP – land (African, Caribbean and Pacific) og EU, hvor ACP – landene hadde fortrinnsrett på EU – markedet. Britene f.eks. ”favoriserte” karibiske bananer og handlet til avtalte kvoter og priser. I 1993 ble det åpnet for fri konkurranse og EU har siden vært nødt til kutte ned på kvotene på karibiske bananer etter press fra Latin – Amerika, USA og WTO. Det ble inngått en avtale som sa at det skulle være helt slutt på kvotesystemet i 2006, men da hadde allerede nedgangen i bananindustrien vært synlig i mange år (Clegg 2002; Klak et al, 2011; Mantz, 2007; Payne, 2008). Eksportverdien falt fra EC$ 96 millioner i 1992 til EC$ 17 millioner i 2001 (Payne, 2008).

Uten beskyttelsen fra EU klarte de ikke lenger å konkurrere på markedet. Dominica må finne nye nisjer innenfor den globale orden. Derfor har andre næringer, som turisme, blitt et økende satsningsområde på Dominica i de senere år. De forsøker stadig å diversifisere jordbruket og EU lanserte tidligere i mai i år et prosjekt kalt ”Banana Accompanying Measures” (BAM). Prosjektet skal hjelpe øya med å tilpasse seg de nye handelsforholdene og øke produktiviteten i bananindustrien.  EU er fortsatt Dominicas fremste bidragsyter for utviklingen på øya. Det jeg ønsker å se på er:

  • Hvordan opplever og håndterer bananbøndene situasjonen de strukturelle endringene på det globale markedet førte til?

 

Published Aug. 15, 2014 11:14 AM - Last modified Aug. 19, 2014 3:25 PM