Gjeninnføring av bokstavkarakterer i profesjonsprogrammet

Det har nå blitt bestemt at det vil bli gjeninnført bokstavkarakterer på enkelte emner på profesjonsprogrammet.

Foto: Colourbox

Endringene vil tre i kraft fra og med høsten 2013. Dette vil gjelde for alle emnene som nevnes under og for alle kull. Studentene som nå går på programmet vil altså få et ulikt antall bokstavkarakterer på sitt vitnemål avhengig av hvilket kull de går på.

I vedtaket fra instituttstyret står det at utvalgets innstilling godkjennes og at programrådene vil oppfordres til å se nærmere på hvordan tilbakemeldinger og begrunnelser gis til studentene på programmet.

Motivasjon for gjeninnføring av bokstavkarakterer:

Utvalget mener på generelt grunnlag at bokstavkarakterer kan hjelpe til å øke studentenes motivasjon.

Flere arbeidsgivere (både innen klinisk virksomhet og forskning) etterspør karakterer for å få et bedre grunnlag til å kunne vurdere søkere til stilliger.

Bokstavkarakterer vil være en tilbakemelding til studentene om hvilket nivå de faktisk ligger på. Med bestått/ikke bestått på nesten hele programmet har studentene gjentatte ganger ytret sin misnøye om at de i liten grad får vite hvordan de faktisk gjør det i studiene sine.

At det blir flere karakterer på vitnemålet reflekterer bedre kandidatens prestasjoner gjennom hele programmet og på tvers av fagområder. Slik det er nå, med bare tre bokstavkarakterer på vitnemålet, kan de komme til å gi et noe skjevt bilde av kandidatens prestasjoner.

Gjeninnføring av bokstavkarakterer på 1000-emene på 1. og 2. semester (PSYC1200, PSYC1204 og PSYC1100) har dessuten det formål at det skal bli lettere å rangere profesjonsstudenter som ønsker å reise på utveksling samt at det vil kunne gi et grunnlag for å rangere de som velger å trekke seg fra programmet etter 6 semestre for å søke seg videre til en mastergrad.

Utvalget la følgende premisser til grunn for det videre arbeidet:

  • Det er kun emner som har skoleeksamen eller skriftlige innleveringer som hjemmeeksamen eller semesteroppgave som vil vurderes for å gjeninnføre bokstavkarakterer. Alle muntlige eksamensformer samt refleksjonsnotat og rapporter anses ikke som passende eksamensformer å gradere med en karakterskala fra A-F.

  • Det skal i utgangspunktet være ett emne per semester som skal gjeninnføre bokstavkarakterer. Det kan være mer enn ett emne der hvor semesteransvarlig i samråd med de emneansvarlige anser at dette er den beste løsningen. Det kan også være en mulighet ikke å gjeninnføre bokstavkarakterer på noen emner på et semester dersom semesteransvarlige i samråd med emneansvarlige anser dette for å være det beste. Det vil være naturlig at det er det emnet med flest studiepoeng på ett gitt semester som får gjeninnført bokstavkarakterer gitt at dette emnet har en eksamensform som passer.

  • Emnene som får gjeninnført bokstavkarakterer bør være jevnt fordelt mellom de ulike fagområdene som representeres i undervisningen på programmet.

  • Det bør være en blanding av skriftlige arbeider og skoleeksamen som får gjeninnført bokstavkarakterer.

  • Emner som får gjeninnført bokstavkarakterer på 1-6 semester kan sensureres av én sensor. Unntak her er PSYC2103 som allerede har en to-sensorordning i dag. Emner som gjeninnfører bokstavkarakterer på 7-12 semester bør sensureres av to sensorer (masternivå). Begge sensorene kan være interne. Unntak her er hovedoppgaven hvor det også skal være en ekstern sensor.

Semesteransvarlig ble så forespurt å melde tilbake til utvalget hvilket eller hvilke emner de ønsket å gjeninnføre bokstavkarakterer på. De semesteransvarlige ble oppfordret til å være restriktive med hvor mange emner som skal ha bokstavkarakterer på et gitt semester.

Følgende emner ble foreslått av semesteransvarlige:

  1. semester: PSYC1200 – Innføring i generell psykologi (20 studiepoeng – 6 timers skoleeksamen)

  2. semester: PSYC1100 – Innføring i metode (10 studiepoeng – 3 timers skoleeksamen) og PSYC1204 – Innføring i sosial- og personlighetspsykologi (10 studiepoeng – 3 timers skoleeksamen)

  3. semester: Ingen emner ble foreslått

  4. semester: PSYC2202 – Kognitiv nevrovitenskap (10 studiepoeng – 3 timers skoleeksamen). I tillegg er det allerede bokstavkarakterer (to sensorer) på PSYC2103 – Prosjekt kognitiv/nevropsykologi (5 studiepoeng – semesteroppgave)

  5. semester: PSYC3200 – Utviklingspsykologi (15 studiepoeng – semesteroppgave)

  6. semester: Ingen emner ble foreslått

  7. semester: PSYC4300  - Utredning av psykiske forstyrrelser hos voksne (10 studiepoeng – 3 timers skoleeksamen) og PSYC4500 – Personlighetspsykologi (15 studiepoeng – 4 timers skoleeksamen)

  8. semester: PSYC4301 - Psykologisk behandling og behandlingsforskning (15 studiepoeng – 5 timers skoleeksamen) og PSYC4305 – Klinisk nevropsykologi (5 studiepoeng – 3 timers skoleeksamen)

  9. semester: Ingen emner ble foreslått

  10. semester: Hovedpraksis – ingen bokstavkarakterer er aktuelt

  11. semester og 12. semester: Emnene PSYC6100 – Hovedoppgave (30 studiepoeng) og PSYC6300 – Praktikum (15 studiepoeng – 7 dagers hjemmeeksamen) har allerede bokstavkarakterer med to sensorer.

Semesteransvarlige/emneansvarlige på de semestrene som foretrakk ikke å gjeninnføre bokstavkarakterer på noen emner var tilfredse med at det kun var skalaen bestått/ikke bestått som gjaldt på disse semestrene. Det ble også oppgitt pedagogiske grunner til at dette var å foretrekke. Utvalget har ikke sett noen problemer med at det kan være noen semestre hvor det ikke er noen emner med bokstavkarakterer.

Konklusjon

Utvalget for gjeninnføring av bokstavkarakterer går inn for at de foreslåtte emnene gjeninnfører bokstavkarakterer.

Det vil da være 13 (inkludert exphil) av 41 emner i studentenes utdanningsplan som har bokstavkarakterer.

Utvalget mener dette er nyttig for å kunne vurdere en kandidats prestasjoner på programmet over tid.

  • Det vil kunne være et insentiv til å prestere bedre.

  • Det vil gi studentene en mye bedre pekepinn på hvordan de gjør det i sine studier.

  • Det vil gjøre det lettere for arbeidsgivere å vurdere en kandidat.

  • Det vil i noen tilfeller gjøre det enklere for studenter å reise på utveksling.

Utvalget mener at de foreslåtte emnene dekker de ulike fagområdene som er representert i programmet på en god måte, samt at studentene får tilbakemelding gjennom bokstavkarakterer på både skoleeksamen og ulike former for skriftlige hjemmearbeid.

Dersom bokstavkarakterer gjeninnføres, bør ordningen evalueres etter to år. Emneansvarlige vil bli bedt om å være oppmerksomme på positive og negative konsekvenser av ordningen.

Publisert 12. apr. 2013 14:30 - Sist endret 18. apr. 2013 17:54

Jeg ønsker å vite regelverket som ga grunnlaget for innføring av karakterer. Hvor står de? Hvem er de som har bestemt karakterinnføringen og hvilke interesser har de?

andredee@uio.no - 16. apr. 2013 22:50

Et institutt kan selv bestemme hvilken karakterskala man ønsker å bruke på emner og i programmer. På PSI har vi organisert oss i programråd, og det er altså programrådet for profesjonsprogrammet som har besluttet at vi skal prøve med en gjeninnføring av bokstavkarakterer på 9 emner fra høsten 2013.

Man kan lese om programrådene på denne siden:

http://www.sv.uio.no/psi/om/organisasjon/programraad/

se lenke til venstre på denne siden for de spesifikke programråd med referater, representanter og mer.

Saker som denne blir ofte først behandlet i et utvalg. Det har også denne saken blitt. Jeg har sendt motivasjonene som ble lagt til grunn for gjeninnføring av bokstavkarakterer i mail til alle studentene på programmet. Hovedtrekkene står også på denne nettsiden.

Frem til høsten 2008 var den dominerende karakterskalaen på programmet A-F for emner med skoleeksamen og skriftige hjemmeoppgaver. Høsten 2008 gikk programmet over til skalaen bestått/ikke bestått på alle emner med unntak av hovedoppgaven og avsluttende eksamen (forbundet med Praktikum - PSYC6300). Dette hadde i hovedsak økonomiske grunner da instituttet ble tvunget til å innføre mange sparetiltak pga dårlig økonomi. Tanken var da at ordningen med bestått/ikke bestått på så og si hele programmet skulle være midlertidig.

Bjørnar Hjulstad - 17. apr. 2013 10:31

Argumentene mot å innføre bokstavkarakterer på profesjonsstudiet i psykologi, og på medisinstudiet mener jeg er helt parallelle. Her er det dekanus ved medisinsk fakultet ved NTNU Stig A. Slørdahl mener om saken, gjengitt fra en sak som nylig stod på forsking.no - bytt ut "lege" med "psykolog" i teksten nedenfor, så ser dere hvor tungtveiende argumentene for å beholde dagens ordning på profesjonsstudiet er

Det er ikke for sent å snu instituttleder Kjetil Sundet!

"I studiet er jeg [..] en sterk tilhenger av at vi ikke bruker karakterer ved det medisinske fakultetet vårt. Tilsvarende ordning finnes ved fakultetene i Oslo og Tromsø. Hovedbegrunnelsen er at vi ønsker å utdanne leger med tilfredsstillende kompetanse på alle områder. De fakultetene som bruker karakterer, må i tråd med retningslinjer for bruk av karakterer, slippe igjennom studenter med lavere kompetanse på eksamen. Dermed er sjansen større for at enkelte kandidater med ikke tilfredsstillende kompetanse på noen områder består eksamen. Hos oss må studentene ha minimum 65 av 100 poeng på eksamen.

Det virker også sannsynligvis positivt på studentmiljøet at vi ikke har karakterer. Vi tror det bidrar til økt samarbeid og mindre intern konkurranse på kullet. Å utvikle en sterk evne til å samarbeide er ikke minst viktig i helsetjenesten fremover.

Det har vært argumentert for at vi trenger karakterer for å kunne selektere studentene ved avsluttet studium. Etter innføringen av ansettelse etter søknad for turnuskandidater, er det sagt at karakterer er det beste grunnlaget for å vite hvem som bør ansettes. Det er også brukt som et argument at fravær av karakterer vil kunne bidra til nepotisme. Det vil si at det er lettere å favorisere nyutdannede leger med gode bekjentskaper.

Jeg synes ikke at dette er overbevisende argumentasjon. Vi har en lang tradisjon i helsetjenesten med å ansette leger uten at karakterene fra studiet har vært avgjørende. Her kan for eksempel annen kompetanse som deltakelse i forskning eller annen viktig aktivitet telle positivt. I tillegg bør vi ved alle ansettelser intervjue søkeren for å vurdere egnethet for den aktuelle stillingen og innhente referanser.

Det er selvfølgelig ikke akseptabelt å ansette nyutdannede leger på bakgrunn av bekjentskap fremfor kompetanse og egnethet. Her har jeg tiltro til at HR-avdelingene på sykehusene ikke er mindre profesjonelle ved ansettelse av turnuskandidater enn annet helsepersonell. Det finnes helt sikkert eksempler ved sykehus om uheldige ansettelser hvor bekjentskap har vært viktigere enn kompetanse, men jeg tviler på at karakterer ville stoppe personer som misbruker egen posisjon.

Diskusjonen om eventuelt å innføre karakterer skaper stort engasjement hos studentene våre. De fleste virker svært godt fornøyd med dagens ordning. Jeg ser ingen grunn til at vi skal endre praksisen vår."

Kilde: http://www.forskning.no/blog/stigslordahl/349323

guroelo@uio.no - 18. apr. 2013 14:56

Det virker som denne beslutningen ble tatt av noen med en svært sterk personlig mening om saken, uten å ta særlig hensyn til andres, og da spesielt studentenes meninger om saken.  På PSI har studentene et godt akademisk miljø som er preget av samarbeid og stor faglig glede. Vi synes psykologi er spennede, og har stor glede av å lære og dele kunnskap med våre medstudenter. Dette er svært positivt med tanke på utdanningens natur, vi skal jobbe med mennesker, og lærer i pensum at:  "Among therapist variables, perhaps the most important is the quality of the relationship that the therapist is able to establish with the client. Carl Roger's emphasis on the importance of therapist qualities suck as empathy, unconditional acceptance of the client as a person and genuineness has been borne out in a great many studies. An empathetic, trusting and caring relationship forms the foundation on which the specific techniques employed by the therapist can have their most beneficial effects. The quality of the therapeutic relationship is so critical, that it is estimated that is accounts for 30 per cent of the variance in treatment outcome."

Å kunne hver detalj i hver teori og ha originale ideer om dem, er altså ikke nødvendigvis det som skaper en god terapaut. 

Til nå har eksamensformen ført til at man måtte kunne alt det relevante og nødvendige, men også kunne lese mer rundt emnet og få et helhetsinntrykk, en refleksjonsgrad som er så viktig for psykologer, og delt oppgaver og erfaringer på instituttet og lært av hverandre. Når man i tillegg vet det er stor mangel på psykologer, og mangel på penger til dette på PSI, er det ingen god idè å gjøre det mulig å bli sertifisert psykolog ved å få E på eksamener. Uten å ha noen tall på det, virker det heller ikke som dette er ønskelig for studentene, de aller fleste virker som de er fornøyde med dagens ordning. Dersom dere ønsker å gi bedre tilbakemeldinger, er kommentarer en langt bedre og billigere mulighet. Det er i hvert fall ikke ønskelig å innføre noe slikt uten å ha hørt noe særlig med studentene! Det holder ikke bare å åpne for kommentarer etter tiltaket allerede er bestemt. 

akseltj@uio.no - 20. apr. 2013 17:22

Hei alle!

Vi er en gjeng studenter som nekter å gå med på at dette slaget er tapt, og som derfor har opprettet en facebook-gruppe MOT innføring av bokstavkarakterer, i form av et diskusjonsforum der selvfølgelig kommentarer og innspill som taler FOR bokstavkarakter-ordningen er hjertelig velkomne. Vi ser for oss å lufte opinionen på facebook, før vi evt tar andre skritt for å få instituttledelsen til å snu.

Foreløping har vi 161 medlemmer.

Du kan bli med her:

https://www.facebook.com/groups/163782350451655/

 

guroelo@uio.no - 24. apr. 2013 13:36

Her er hyperlenken til facebookgruppen:

https://www.facebook.com/groups/163782350451655/

guroelo@uio.no - 24. apr. 2013 13:48

Hei igjen, nå har vi 410 medlemmer i facebookgruppen vår, med til sammen 27 hovedinnlegg og 109 kommentarer så langt. Denne saken engasjerer, og vi er ikke fornøyde med programrådets avgjørelse eller med begrunnelsene for den. Facebook egner seg mye bedre til diskusjon, så jeg oppfordrer instituttledelsen til å klikke seg inn på lenken ovenfor dersom de er intresserte i å høre hva vi studenter har å si. Etterhvert vil vi kanskje lime inn kopier av innlegg fra facebookgruppen her på siden også.

guroelo@uio.no - 25. apr. 2013 12:25

Jeg syns det er synd at studentene i så liten grad er hensyntatt i denne prosessen. I notatet som karakterutvalget har laget er studentenes motstand kun nevnt helt kort, og blir ikke tillagt nok vekt. Det store engasjementet på fellesmail og facebookgruppen som er opprettet viser at dette er noe studentene på PSI engasjerer seg sterkt i, om vi hadde fått muligheten. 

Jeg håper instituttet tar dette innover seg og legger opp til en bredere prosess en det som hr vært denne gangen. Som ny student på PSI fikk ejg vite veldig lite om innføringen, før den fant sted. Det syns jeg er provoserende, og jeg er åpenbart ikke den eneste som mener dette.

Det hadde vært mye enklere å akspetere dette om vi som studenter opplever at vi blir hørt og tatt på alvor av PSI, når slike avgjørelser tas!

helenia@uio.no - 28. apr. 2013 15:06

Argumentet med karakter som insentiv for bedre prestasjoner tror jeg framstår for mange som fullstendig tåpelig. Legg merke til at det skrives "kunne være" et insentiv. Det er fryktelig mye rart som "kunne" vært noe her i verden. Hvis instituttet oppriktig mener at prestasjonene er så dårlige/kunne vært mye bedre, så bør en se på se på kvaliteten på undervisningen og studiet generelt. Undervisningen som blir tilbudt i basalfagene er til tider helt elendig og umotiverende. Nå kan man argumentere med at forelesninger og annen undervisning ikke er pensum så mye en vil, men det synes jeg er en håpløs fallitterklæring på et profesjonsstudium. Mulig jeg er egosentrisk, men jeg mener at PSI har hovedansvaret for å lære meg å bli psykolog. Dette er en forenkling, men jeg klarer det i alle fall ikke på egenhånd. Jeg er nok radikal i denne debatten med tanke på at jeg synes PSI burde bruke midlene sine på å omorganisere hele profesjonsstudiet i stedet for å bruke ressurser på karakterer. Det må være mulig å opprette en mindre ressurskrevende ordning for dem som faktisk ønsker karakterer og trenger dem for å lette administrasjonens arbeid med tanke på utveksling og så videre. Med den manglende informasjonen vi på PSI får fra ledelsen kan jeg selvsagt ikke være sikker på dette, men det er det jeg tror dette handler om: forenklet administrasjonsarbeid. Noen fra administrasjonen må veldig gjerne argumentere i mot. Det er synd å si det, men til tider føles det som om jeg tar et brevkurs i psykologi og er flau over kvaliteten på min egen utdanning.

erikross@uio.no - 2. mai 2013 16:01

Her er du inne på noe meget vesentlig, Erik. Jeg tror også PSI har mange, og meget dype utfordringer hva kvalitet på undervisning, profesjons-programmets struktur m.m. angår. Det overrasker meg at man bruker ressurser på utredning og vingling mellom vurderingsformer når man står overfor langt viktigere utfordringer. Dersom man opplever at den meget sterkt selekterte og ressurssterke studentmassen ved psykologi profesjon ikke presterer optimalt, så skyldes det nok helt andre forhold enn fravær av karakterer - forhold det vil være mer ubehagelig for fagmiljøet å ta grep om, men desto mer nødvendig.

rolflu@uio.no - 2. mai 2013 16:20

odt å være enige, Rolf! Men altså, jeg også tror dette er vesentlig kjerneproblematikk som PSI sliter med.  I en samtale med Tor Endestad om gjennomføringen av Nevrobiologi i 3. semester fikk jeg vite at ambisjonene for faget lå mye høyere enn det man fikk gjennomføre på grunn av overordnet styre utenfor PSI, og at det var synd at man ikke fikk gjort det slik man ville. Nå er ikke Endestad her til å kommentere det jeg sier, men jeg ser overhodet ikke noe positivt med at slik argumentasjon ikke når fram til studentmassen som helhet. For å være ærlig var det godt å høre en emneansvarlig være ærlig om dette, og hvis dette kom bedre fram for studentene kan det jo skape bedre forståelse og enighet mellom administrasjon og studentmassen. Det er jo ikke noe jeg heller vil i denne debatten som student enn å stå ved administrasjonens side å dra lasset sammen.

erikross@uio.no - 2. mai 2013 16:23

Hva slags signal skal Universitetet sende ut? Et universitet burde utdanne klinikere man mener er egnet nok til å behandle pasienter. Det være seg leger, psykologer, tannleger eller andre. Et universitet kan ikke (etter min mening) utdanne A-psykologer, B-psykologer og D-psykologer. Det burde ligge en trygghet i denne utdannelsen, som implisitt sier, "alle uteksaminerte studenter etter et seksårig klinisk psykologiløp er egnet til å arbeide som terapeut". Så får universitetet selv velge sin cut-off (feks. at "bestått" tilsvarer en god C). Å gradere psykologer på karakter gir et dårlig signal til samfunnet, og kan gjøre klienter mindre trygge når de søker psykolog. I ytterste fall vil private klinikker kunne reklamere med at de kun har "A-psykologer" arbeidende hos seg. Eller at universitetet utdanner psykologer som aldri får jobb. Billigere fror universitetet, dyrt for samfunnet? Det vil være ganske skadelig for faget hvis man reduserer seks års tilegnelse av komplisert kunnskap og praksis til en bokstav-merkelapp.

emiliewg@uio.no - 2. mai 2013 16:29

Emilie Wesche Guttormsen: Jeg finner det rart at et av hovedargumentene for å innføre karakterer er at "det vil kunne være et insentiv til å prestere bedre", når det meste av motivasjonslitteraturen jeg har blitt presentert for i mitt korte liv som "akademiker" viser det motsatte (ytre versus indre motivasjon). Her argumentert med Alfie Kohn:

From Degrading to De-Grading, By Alfie Kohn Pour lire cet article en français, cliquer ici.

You can tell a lot about a teacher’s values and personality just by asking how he or she feels about giving grades.  Some defend the practice, claiming that grades are necessary to “motivate” students.  Many of these teachers actually seem to enjoy keeping intricate records of students’ marks.  Such teachers periodically warn students that they’re “going to have to know this for the test” as a way of compelling them to pay attention or do the assigned readings – and they may even use surprise quizzes for that purpose, keeping their grade books at the ready.

Frankly, we ought to be worried for these teachers’ students.  In my experience, the most impressive teachers are those who despise the whole process of giving grades.  Their aversion, as it turns out, is supported by solid evidence that raises questions about the very idea of traditional grading.

Three Main Effects of Grading

Researchers have found three consistent effects of using – and especially, emphasizing the importance of – letter or number grades:

1.  Grades tend to reduce students’ interest in the learning itself.  One of the most well-researched findings in the field of motivational psychology is that the more people are rewarded for doing something, the more they tend to lose interest in whatever they had to do to get the reward (Kohn, 1993).  Thus, it shouldn’t be surprising that when students are told they’ll need to know something for a test – or, more generally, that something they’re about to do will count for a grade – they are likely to come to view that task (or book or idea) as a chore. 

While it’s not impossible for a student to be concerned about getting high marks and also to like what he or she is doing, the practical reality is that these two ways of thinking generally pull in opposite directions.  Some research has explicitly demonstrated that a “grade orientation” and a “learning orientation” are inversely related (Beck et al., 1991; Milton et al., 1986).  More strikingly, study after study has found that students -- from elementary school to graduate school, and across cultures – demonstrate less interest in learning as a result of being graded (Benware and Deci, 1984; Butler, 1987; Butler and Nisan, 1986; Grolnick and Ryan, 1987; Harter and Guzman, 1986; Hughes et al., 1985; Kage, 1991; Salili et al., 1976).  Thus, anyone who wants to see students get hooked on words and numbers and ideas already has reason to look for other ways of assessing and describing their achievement.

2.  Grades tend to reduce students’ preference for challenging tasks.  Students of all ages who have been led to concentrate on getting a good grade are likely to pick the easiest possible assignment if given a choice (Harter, 1978; Harter and Guzman, 1986; Kage, 1991; Milton et al., 1986).  The more pressure to get an A, the less inclination to truly challenge oneself.  Thus, students who cut corners may not be lazy so much as rational; they are adapting to an environment where good grades, not intellectual exploration, are what count.  They might well say to us, “Hey, you told me the point here is to bring up my GPA, to get on the honor roll.  Well, I’m not stupid:  the easier the assignment, the more likely that I can give you what you want.  So don’t blame me when I try to find the easiest thing to do and end up not learning anything.” 

3.  Grades tend to reduce the quality of students’ thinking.  Given that students may lose interest in what they’re learning as a result of grades, it makes sense that they’re also apt to think less deeply.  One series of studies, for example, found that students given numerical grades were significantly less creative than those who received qualitative feedback but no grades.  The more the task required creative thinking, in fact, the worse the performance of students who knew they were going to be graded.  Providing students with comments in addition to a grade didn’t help:  the highest achievement occurred only when comments were given instead of numerical scores (Butler, 1987; Butler, 1988; Butler and Nisan, 1986).  

In another experiment, students told they would be graded on how well they learned a social studies lesson had more trouble understanding the main point of the text than did students who were told that no grades would be involved.  Even on a measure of rote recall, the graded group remembered fewer facts a week later (Grolnick and Ryan, 1987).  A brand-new study discovered that students who tended to think about current events in terms of what they’d need to know for a grade were less knowledgeable than their peers, even after taking other variables into account (Anderman and Johnston, 1998).  

More Reasons to Just Say No to Grades, 4-9 se artikkel: http://www.alfiekohn.org/teaching/fdtd-g.htm

 

emiliewg@uio.no - 2. mai 2013 17:38

At man innførte gradert karakter på faget PSYC 2103, Prosjekt – Kognitiv og nevropsykologi, og dermed merket en økt arbeidsinnsats, har av mange blitt benyttet som argument for at det er en positiv sammenheng mellom graderte karakterer og motivasjon. Dette er et tynt argument. For det første: Har man evaluert dette på en etterprøvbar måte, eller er det bare basert på faglæreres inntrykk? For det andre- dersom man faktisk ser en økt arbeidsinnsats, er det så veldig merkelig at studenter prioriterer å arbeide med det eneste andre faget enn hovedoppgaven som har gradert karakter?

Vi etterlyser evidensbaserte begrunnelser for hvordan undervisningen evalueres.  Den vedlagte review- artikkelen, som ble publisert i Medical Evaluation i 2011, ser på hva slags effekter innføring av bestått\ ikke-bestått har i medisinutdanning. Konklusjonen er interessant: Studenters velvære øker, og akademisk prestasjon forringes IKKE av at man går over fra graderte karakterer til bestått\ ikke-bestått.

Samfunnet er tjent med psykologer som har det bra, og som er trygge på at de kan faget sitt godt nok. Flertallet av studentene ønsker en mer helhetlig tilbakemelding gjennom hele studiet, som kan gi faglig og personlig utvikling.  Da er det bedre at man bruker pengene på å utvikle et godt, gjennomtenkt, og evidensbasert system for formativ evaluering i stedet for å kaste de bort på innføringen av graderte karakterer, som man ikke kjenner effektene av.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21848714

emmidtst@uio.no - 3. mai 2013 10:55

Ser at dette engasjerer. Vi som jobber i administrasjonen og ledelsen har også lest på facebooksiden som er opprettet for denne saken. En del innlegg går litt på utsiden av den aktuell debatten ved å kritisere programmet som helhet og den undervisningen som tilbys. Jeg skal ikke her ta noe i forsvar i så måte, men opplyse om at en ekstern komité arbeidet ganske lenge og grundig med å utføre en evalueringsrapport over here profesjonsprogrammet i psykologi ved UiO i 2011. Rapporten finner dere her:

http://www.sv.uio.no/psi/om/organisasjon/programraad/profesjon/

Se under "relaterte dokumenter" - under referatene og innkallingene i høyre spalte.

På samme siden, like under det dokumentet, har vi også lagt ut et dokument om hva som har blitt arbeidet med siden det for å imøtekomme forslagene fra den eksterne evalueringskomiteen.

Så kvaliteten på undervisningen som gis på programmet tas alvorlig av instituttet. En total omorganisering av programmet, som det også blir foreslått, ble gjort i 2007, og resultatet er det seks-årige integrerte studieprogrammet dere nå går på.

Hva gjelder de negative konsekvensene karakterer på ytterligere 9 emner på programmet måtte ha for dere senere, når dere skal ut i arbeidslivet, har jeg en mistanke om at dere kan ta med knusende ro.

Det er kanskje interessant for dere å vite at ved NTNU er det ca 210 studiepoeng av 360 som blir gradert med A-F, ved UiB er det ca 240 (inkludert årsenheten), og ved UiT ca 255 (inkludert årsenheten). Til høsten blir det 165 av 360 studiepoeng på profesjonsprogrammet ved UiO som blir gradert med karakterskalaen A-F.

Så i den grad det finnes noe som heter A-psykologer og C-psykologer, så har det allerede eksistert over hele landet i lang tid. Men ta det rolig - det gjør ikke det...

Husk også på at dere allerede har 60 (fire emner inkludert Exphil) studiepoeng på programmet som blir gradert med karakterskalaen A-F. Å få på plass 9 emner til, spredt ut over ulike fagområder og spredt mellom ulike former for eksaminering kan med stor sannsynlighet bidra til å gi et mer nyansert bilde av hvordan dere har gjort det i studietiden i forhold til dagens ordning.

Det kan jo også være hyggelig å vite at når et emne får bokstavkarakterer, får en sensor dobbelt så lang tid i uttelling for å rette oppgaven. I tillegg vil det øke fra én sensor til to sensorer på alle emner som blir gradert med A-F på 7. til 12. semester samt semesteroppgaven i utviklingspsykologi på 5. semester. For de som er opptatt av kvalitet ved vurderingen av prestasjonene deres, burde dette være velkomment.

Når det gjelder skoleeksamenene på de to første semestrene, blir det akkurat likt som det hele tiden har vært for bachelor- og årsenhetsstudentene. Jeg vet ikke hvorfor profesjonsstudentene burde behandles annerledes enn de andre studentene som går på instituttet vårt. Disse karakterene vil også føre til at det ikke vil bli vanskelig for dere å reise på utveksling til universiteter som krever karakterer for å rangere dere. De 5 nye emnene som får bokstavkarakterer på 1-6 semester fører også til at det går an å søke seg inn på mastergrader for de som ønsker å slutte etter 6 semestere og få med seg en bachelorgrad. Med bokstavkarakterer i exphil og PSYC2103 ville dette blitt vanskelig...

Tilbakemelding er et tilbakevendende tema i denne debatten. Husk at en bokstavkarakter gir en langt bedre pekepinn på hvordan dere har prestert enn en enkel "bestått" eller "ikke bestått". Dere kan se retningslinjene for karaktersetting ved instituttet her:

http://www.sv.uio.no/psi/studier/admin/Fagspesifikke-retnlinjer-for-karaktersetting-201104.pdf

Ved behov for ytterligere tilbakemelding vil nok sensor ha hatt mer tid til å lage kommentarer til hver enkelt oppgave med én times uttelling i stedet for en halv time.

Det etterlyses også mer informasjon fra programrådets side om prosessen i dette. Dette har pågått i programrådet siden april 2012. det har vært studentrepresentanter til stede på hvert eneste møte og i selve utvalget som arbeidet med dette. Også i styret som vedtok den økonomiske siden av saken. At dette har kommet som julekvelden på kjerringa får studentene selv stå ansvarlig for.

Vedrørende problematikken om fare for et dårligere studentmiljø pga bokstavkaraterer i 9 nye emner, stiller jeg meg høyst uforstående. Med ekstremt få unntak er alle studeprogrammer i Norge (og resten av verden også så vidt jeg kjenner til) basert på en eller annen form for evaluering og gradering. I EU, EØS og Nord-Amerikanske land benyttes nå skalaen A-F. At dette skal føre til dårligere studentmiljø, hemmeligholding av "informasjon", dårligere samarbeid og mindre samhold er temmelig absurd. Hvorfor i alle dager skulle det det?

Alle som jobber på PSI, både de vitenskapelig ansatte og oss i administrasjonen har gått gjennom studieprogram hvor vi har hatt karakterer på det aller meste vi har foretatt oss. Og det har vært helt greit.At dere nå får 165 av 360 studiepoeng med bokstavkarakterer (13 av 41 emner) burde gå helt greit - i alle fall for en studentmasse som har hatt toppkarakterer på skolen for å komme inn på programmet.

Jeg minner også om at det ikke skal være en normalfordeling som skal styre hva dere får på eksamen. Dersom det skulle være et helt kull som leverte A-besvarelser, så vil alle få A.

Ellers så ses vi på informasjonsmøte i aud. 4 på tirsdag. Det blir hyggelig:)

Bjørnar Hjulstad - 3. mai 2013 15:03

Hei, Bjørnar! 

Så flott at du svarer, det er noe vi har savnet. Svaret illustrerer likevel noe av frustrasjonen som kommer fra studentene, nemlig at dette er en lang rekke påstander. Påstander som "hva gjelder de negative konsekvensene karakterer (...) måtte ha for dere senere (...) har jeg en mistanke om at dere kan ta med knusende ro.". Og at alle som jobber på PSI har gått på studieprogram med karakterer, det føler jeg er irrelevant for debatten. Vi har selv vært grundige i vår argumentasjon, og forventer en like grundig argumentasjon fra utvalget som har arbeidet i ett år med å komme fram til denne vurderingen.  Vi ses til diskusjon i morgen! 

emiliewg@uio.no - 6. mai 2013 23:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere