«UTOVER RIMELIG TVIL»?« En kvantitativ studie av sikkerhet i bevisvurdering i straffesaker hos norske

Det foregår en debatt om lekdommernes plass i det norske rettssystem, mer bestemt om hvorvidt det nåværende jurysystemet skal opprettholdes eller erstattes med en utvidet meddomsrett sammensatt av fagdommere og lekdommere, med lekdommere i flertall.

Sammendrag

Ikke alle moderne rettssystemer har en juryordning slik vi kjenner den. Den er på vikende front mange steder. Danmark har, for eksempel, ikke lenger en separat jury og i Sverige oppnevnes en jury bare i saker om trykke- og ytringsfrihet. Anførslene mot det norske jurysystemet er i første rekke at juryen ikke begrunner sine kjennelser (Advokatbladet 21. mai 2014). Et mindre påaktet, men like viktig poeng i denne sammenhengen, er imidlertid hvorvidt lekdommere opererer med det samme krav til bevis som angis i norsk og internasjonal juridisk teori, eller om de legger seg på et lavere – eventuelt et høyere – nivå for å avsi en fellende kjennelse. Ifølge Aftenposten (25 mars 2014) er i de siste tre år 54 juryavgjørelser satt til side av fagdommerne i lagmannsretten, hvilket  kan tyde på at fagdommere og lekdommere i mange sammenhenger opererer med forskjellige krav til subjektiv sikkerhet ved bevisvurderingen. Det foreligger imidlertid lite forskning knyttet til denne problemstillingen, og den har vært lite fremme i norsk debatt. I denne artikkelen skal vi innledningsvis gjennomgå relevant nasjonal og internasjonal forskning og deretter referere og diskutere enkelte resultater fra et større norsk forskningsprosjekt, hvor vi har sett på sammenhengen mellom vurdering av sannsynlighet for skyld og villighet til å avgi en fellende dom i en realistisk modellsituasjon med fagdommere og lekdommere som deltagere.

Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2014, 127 (3–4), 384–396.

Publisert 18. des. 2014 07:30 - Sist endret 3. sep. 2015 13:56