Høye metadondoser kan skade barn

Helsedirektoratet lar mødre fortsette med sterke metadondoser. Professor Lianne Woodward fra New Zealand anbefaler måtehold.

Flere forskere mener det ikke finnes god nok dokumentasjon på at høydosebehandling er trygt for fostrene. Fotoillustrasjon: Colourbox

 – For tiden har vi ikke god nok dokumentasjon på at høye doser er trygt for fostrene.

Hun viser til at nyere studier tyder på at det er en sammenheng mellom dosering og uheldige kliniske konsekvenser for barnet. I en ny undersøkelse tar mødrene varierende mengder metadon, men i gjennomsnitt er doseringen atskillig lavere enn i Norge.

Gjennomsnittsdosen i New Zealand var 59,7 mg per dag, mindre enn halvparten av hva en fastlege i Norge kan skrive ut til gravide mødre uten å konsultere helsemyndighetene først.

Likevel finner Woodward uheldige kliniske følger på barna.

Anbefaler varsomhet

– Jo sterkere metadondose, desto høyere risiko for at barnet blir født for tidlig, med lavere fødselsvekt, mindre hodeomkrets og lengre sykehusbehandling for abstinenser. Funnene tyder på at vi bør være forsiktige med doseringsnivåene, advarer Woodward.

Hun besøkte Psykologisk institutt i slutten av september, både for å presentere forskningen på et seminar og for å etablere et tettere forskningssamarbeid med professor Kristine Walhovd.

I 2010 publiserte Woodward en artikkel om effekten av metadondosering under svangerskapet og en rekke kliniske effekter på spedbarn.

De fant at økende metadondoser korresponderte med:

  • En høyere risiko for at barna blir født for tidlig

  • Lavere fødselsvekt og mindre hodeomkrets hos barna

  • Lengre sykehusopphold med større behov for å bli behandlet for abstinensreaksjoner

Ser på spedbarns hjerneutvikling


Professorene Lianne Woodward (t.v.) og Kristine Walhovd samarbeider om et delstudie på barns hjerneutvikling. Foto: Svein Harald Milde

Woodward og Walhovd samarbeider nå om et delstudie på hjerneutviklingen til spedbarn født av mødre som bruker metadon.

Hjerneutviklingen til disse høyrisikobarna har ikke blitt undersøkt før.

– I det store forskningsprosjektet som pågår undersøker vi 100 barn av mødre som bruker metadon mot 110 i kontrollgruppen. Vi kombinerer metoder og bruker forskjellige typer MR-bilder, nevrologiske tester og barneutviklingstester.

Etter 18 måneder følger vi opp barna med et hjemmebesøk, tilsvarende når de er 4 ½. Da for å undersøke hvorvidt de er klare til å begynne på skolen, forteller Woodward.

Stabiliserer mors liv

Psykolog og stipendiat Monica Sarfi ved Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) satt i Helsedirektoratets prosjektgruppe, mens de jobbet frem LAR-retningslinjene, om Legemiddelassistert rehabilitering, fra mai i år. Hun forsker på en norsk gruppe med barn født av mødre i LAR.

– Utgangspunktet for LAR-behandlingen er at kvinnene er avhengige av opioider. LAR bidrar til at mødrene får et normalisert liv med familie, jobb og sosial omgang. Mors psykiske og fysiske helse er helt avgjørende for barns utvikling.

– Høydosebehandlingen sikrer mødrene mot å falle tilbake til heroinbruk, supplerende rusmidler og potensielle overdoser. Et stabilisert liv bidrar til at de kan ha omsorg for barna sine og unødige fosterhjemsplasseringer unngås. Noe som er til barnets beste på lang sikt, forklarer Sarfi.

Hun erkjenner at LAR-behandlingen ikke er optimal for fosteret, samtidig minner hun om at konsekvensene ved nedtrapping av medikamentet under svangerskapet også er risikable.

– For det første vet vi ikke hva som skjer med fosteret under nedtrapping. For det andre er det nesten ingen kvinner som har klart å slutte med LAR-medikament i svangerskapet. Dette er et tankekors, sier Sarfi.

Hun tilføyer at mange kvinner blir bekymret og stresset hvis de føler at nedtrapping er den eneste måten de kan bevise at de er gode mødre.

– Vi har eksempler på at gravide faller ut av LAR-behandlingen og ruser seg dersom de går for mye ned i doseringen. Kvinner som ønsker å trappe ned må naturligvis få anledning til det under kontrollerte forhold.

Det er viktig for både mor og barn at vi legger til rette for en god relasjon dem imellom, allerede i svangerskapet.

Da øker sjansen for mor å beholde omsorgen for barnet. Dette er bare mulig om hennes avhengighet kommer under kontroll, avslutter Sarfi.

Denne artikkelen er også publisert på Forskning.no

Referanse:

Wouldes & Woodward: Maternal methadone dose during pregnancy and infant clinical outcome, Neurotoxicology and Teratology, Volume 32, Issue 3, May-June 2010, Pages 406-413, doi:10.1016/j.ntt.2010.01.007.

Av Informasjonsrådgiver ved PSI, Svein Harald Milde
Publisert 10. feb. 2013 21:08 - Sist endret 25. juni 2018 14:49