Measuring MBT – A marriage of the common and specific psychotherapy factors

Psykoterapiforskningen har vært splittet i to leire. Én har primært fokusert på at det er spesifikke teknikker som er virksomme i psykoterapi, mens den andre fremholder at det er det menneskelige møtet – og andre slike faktorer som all psykoterapi har til felles, som egentlig er virksomt. Det faktum at disse to ståstedene virker å være i konflikt med hverandre utelukker ikke at begge er feil. Kanskje det egentlig er slik at det er foreningen av fellesfaktorene og de spesifikke teknikkene som får psykoterapi til å være virksomt? Den viktigste fellesfaktoren i psykoterapi kalles allianse. Det finnes en rekke måter å forsøke å måle, operasjonalisere og forstå allianse på, men den vanligste definisjonen er at det handler tre elementer: 1) Det emosjonelle båndet mellom pasient og terapeut, samt enighet om 2) mål og 3) oppgaver i terapirommet. Denne avhandlingen undersøker mentaliseringsbasert terapi (MBT), som er en evidensbasert psykoterapi skreddersydd for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Et av hovedfunnene er at denne spesifikke teknikken kan beskrives i et fellesfaktorspråk. Forfatteren foreslår derfor at fremtidig allianseforskning bør undersøke hvordan unike teknikker skaper allianse, og at de to leirene bør forenes i forsøket på å forstå psykoterapi bedre. Et annet interessant funn i avhandlingen er at enighet om mål og oppgaver var viktigere enn det emosjonelle båndet. Dette kan forklares i lys av et annet funn, nemlig at det å holde fokus på pasientens problemer, og å tørre å utfordre disse, fører til økt tillit. Dette er ikke unikt for psykoterapi, og de fleste vil kunne kjenne igjen at man får tillit til andre som utfordrer ens negative tilbøyeligheter – på en kjærlighetsfull måte. Det å holde seg til en metode, og selv tro på den, ser ut til å øke terapeutens villighet og evne til å utfordre pasienter på en slik omsorgsfull måte. Dette øker tillit, som igjen gjør at man kan utfordre enda mer. Slik kan en positiv spiral skapes i terapirommet. Omvendt kan terapeuter som identifiserer seg for mye med følelser pasientene vekker i dem, for eksempel at terapeuten føler seg avvist og mislikt, føre til at terapeutene mister troen på måte metode og terapi, og slik sett mister pasientens tillit. Det ser altså ut til at det er et samspill mellom metode, allianse, tillit og utfordring – hvilket er at annet hovedfunn i denne avhandlingen.

Espen Folmo er daglig leder av Kvalitetslaboratorium for psykoterapi ved Oslo Universitetssykehus, og fullfører i disse dager sin doktorgrad om måling av mentaliseringsbasert terapi (MBT). Han er utdannet coach fra INSEAD, psykolog ved Universitetet i Oslo og journalist fra OsloMet. Han har sertifisering i teknologiledelse fra MIT, og hans utdanningsløp inkluderer også økonomi, musikk og medisin.

Publisert 31. mai 2021 15:53 - Sist endret 31. mai 2021 15:57