Sterkere sammenheng mellom autistiske vansker og selvstyringsfunksjoner hos jenter enn gutter

Autisme hos barn og unge kjennetegnes ved vansker med gjensidig sosialt samspill. Ofte har de i tillegg vansker med å styre og regulere tanker, følelser og handlinger. Disse funksjonene kalles eksekutive funksjoner eller selvstyringsfunksjoner. Ny forskning viser at de autistiske vanskene kan bli bedre ved å trene opp de eksekutive funksjonene.

Stipendiat Tonje Torske har undersøkt hvilke deler av eksekutive funksjoner som er viktigst for sosial funksjon hos barn og unge med autisme. Hun har også sett på om denne sammenhengen er forskjellig hos jenter og gutter.

Resultatene viste at vansker med igangsetting, arbeidshukommelse og organisering av oppgaver (metakognitive eksekutive vansker) var nært knyttet til vansker med sosial funksjon.

Studien fant at sammenhengen mellom eksekutive vansker og sosiale problemer var betydelig sterkere for jenter enn for gutter.

 

Ulik behandling for jenter og gutter?

Funnene bidrar til å forstå hvordan ulike selvstyringsfunksjoner påvirker de sosiale vanskene som karakteriserer barn og unge med autisme. Dette kan ha betydning for tiltak, og det er mulig at behandling rettet mot å bedre de metakognitive eksekutive vanskene også vil føre til bedring av sosial funksjon hos disse barna.

Funnene kan tyde på at jenter og gutter bør ha ulik behandling, da det er en tettere forbindelse mellom eksekutive og sosiale vansker hos jenter med autisme enn hos gutter.

 

Polygenetiske skårer kan bli viktig verktøy

Stipendiat Torske har i studien også sett på om vanlige genetiske avvik, målt med såkalte polygenetiske skårer, hadde en sammenheng med de eksekutive vanskene. Polygenetiske skårer tar utgangspunkt i store internasjonale studier og lager en risikoberegning for sykdom basert på mange ulike små deler av arvematerialet/ DNA. En høy polygenetisk skår er forbundet med risiko for autisme.

Torske fant at høy polygenetisk skår for autisme var assosiert med eksekutive vansker.

Funnene relatert til de polygenetiske skårene må tolkes med forsiktighet, men tyder på at polygenetiske skårer kan være et klinisk nyttig verktøy i fremtiden for barn med autisme.

Hvis barn med risiko for autisme kan identifiseres tidlig, kan det være klinisk relevant å sette i gang forebyggende tiltak rettet mot de eksekutive vanskene. Tidlig identifikasjon kan også bety at man kan tilpasse autismebehandlingen til den enkelte på bakgrunn av polygenetiske skårer.

Nevropsykolog og stipendiat Tonje Torske jobber i barne- og ungdomspsykiatrien i Bærum og er tilknyttet Psykologisk Institutt ved Universitet i Oslo. Studien er finansiert av Vestre Viken Helseforetak og er en del av BUPGEN-studien.

 

Publisert 22. mai 2020 10:12 - Sist endret 22. mai 2020 10:18