Krevende å skape et levelig liv

Enslige mindreårige flyktninger som har kommet til Norge forsøker å skape et levelig liv i eksil. Hvilke utfordringer møter de, og hvordan er systemet som skal ta vare på dem, tilrettelagt?

I denne avhandlingen tar psykolog Guro Brokke Omland utgangspunkt i at de unge enslige flyktningene er mennesker i utvikling, som andre barn og unge, men som samtidig har erfaringer og en livssituasjon med noen bestemte kjennetegn: De er blitt skilt fra familien sin, de har ofte opplevd mange og tunge belastninger før de ankom Norge, og de lever med usikkerhet knyttet til sin oppholdstillatelse. Psykisk uhelse og manglende trivsel er utbredt blant denne gruppen, selv flere år etter bosetting. Hvordan bygger den enslige mindreårige flyktningen opp sitt liv på måter som peker mot sosiale fellesskaper og samhørighet med andre? Hvordan blir de unges utviklingsbevegelser forstått og møtt av deres profesjonelle omsorgspersoner i Norge? Hva betyr barnevernets måte å organisere omsorgen på for de unges muligheter til å bygge sine liv i Norge? For å utforske disse spørsmålene har Omland gjennomført grundige hverdagslivsintervjuer med 30 enslige mindreårige asylsøkere og deres profesjonelle omsorgsgivere, først kort tid etter ankomst mens de unge bodde på et omsorgssenter, og deretter året etter, da de hadde flyttet videre til et bofellesskap eller fosterhjem.

Studien viser at de unge blir stilt overfor store og vanskelige oppgaver som ligger langt utenfor det andre unge i Norge blir stilt overfor. Mange av dem blir overlatt til seg selv når det gjelder dette med å forstå og håndtere prosesser knyttet til f.eks. søknad om familiegjenforening, aldersvurdering og type oppholdstillatelse. De unge er også i stor grad alene med å håndtere forholdet til familien i hjemlandet. I forbindelse med flyttingene som inngår i bosettingsprosessen, opplever de unge brudd i relasjoner til både voksne og jevnaldrende, noe som kan føre til dyp ensomhet. Kunnskapen som er utviklet gjennom studien bidrar til en bredere forståelse av de unges psykiske helse og det de sliter med. Det handler ikke «bare» om hva de kommer fra og hva de opplever underveis, men også om strevet med å skape et levelig liv i Norge.

Omland har forslag til hvordan måter å arrangere omsorg på kan bedres med tanke på å støtte de unges utvikling og styrke deres psykiske helse: at de profesjonelle omsorgsgiverne aktivt engasjerer seg i de unges måter å «gjøre seg større» på; at bo-arrangementene og bosettingsprosedyrene muliggjør og bevarer de unges vennskap; og at mulighetene styrkes for at de profesjonelle omsorgsgiverne kan koordinere oppfølgingen som andre profesjonelle står for. Disse forslagene er ikke begrenset til enslige mindreårige flyktninger, men kan også overføres til andre sammenhenger og målgrupper, f.eks. til ulike omsorgsinstitusjoner for barn og unge.

Publisert 26. mai 2020 19:03 - Sist endret 26. mai 2020 19:06