Det ligger i menneskets natur å begå barnedrap

Ny doktoravhandling finner fellestrekk ved barnedrap. Dette gjør det mulig å identifisere sårbare familier, støtte tidlig og forebygge flere drap.

Vibeke Ottesen, gjesteforsker ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis ved Universitetet i Oslo, har kartlagt hva som kjennetegner gjerningspersoner, ofre og omstendigheter for barnedrap i Norge for årene 1990-2009.

Dette er den første studien av barnedrap i nyere tid i Norge, da den forrige studien på temaet kartla årene 1950-1979. Den nye studien gir dagsaktuell og nødvendig kunnskap for forebyggingen av en av de mest alvorlige formene for kriminalitet i det norske samfunnet i dag.

Underkategorier med særegne kjennetegn

I avhandlingen har Ottesen testet om evolusjonspsykologiske perspektiver på barnedrap kan forutsi hva som kjennetegner barnedrap i Norge. Ved å følge evolusjonspsykologiske perspektiv på barnedrap, delte Ottesen de 39 drapssakene inn i ulike underkategorier, ut fra gjerningspersonens genetiske slektskap med barnet, kjønn og om han eller hun hadde en psykisk lidelse eller begikk drap-selvdrap. Studien viste at underkategoriene har de særegne kjennetegn evolusjonspsykologiske perspektiv forutsier.

– Det kan nok være ubehagelig for noen å ta inn over seg at vi mennesker har en evolvert psykologi som gjør oss tilbøyelige for å begå barnedrap. Men et slikt perspektiv gjør det mulig å identifisere hvilke familier er sårbare, og hvorfor de er sårbare. Da kan vi bedre imøtekomme behovene deres og støtte dem, og med det forebygge drap, sier Ottesen.

Kartleggingen avdekket, blant annet, at den største underkategorien barnedrap i Norge i dag er begått av foreldre som enten var psykotiske da de begikk drapet, eller begikk drap-selvdrap. Slike barnedrap hadde oftere eldre gjerningspersoner og ofre enn andre barnedrap, og hadde også oftere flere ofre.

Ottesen har merket seg i løpet av årene hun har forsket på drap at det er ukjent for mange som skal forebygge, oppdage eller etterforske slike hendelser i Norge at det finnes underkategorier med særegne kjennetegn. Ottesen forteller at hun derfor ser frem til å formidle slik nyansert kunnskap om barnedrap fremover.

Fedre med selvmordstanker

– Det er viktig å understreke at vi har få barnedrap i Norge, men vi kan få enda færre. Vi bør spesielt rette oppmerksomhet og tiltak inn mot fedre med selvmordstanker, da fedre som begikk drap-selvdrap utgjør nær halvparten av gjerningspersonene, anbefaler Ottesen.

Vibeke Ottesen forsvarer sin avhandling ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo den 16. juni.

Publisert 7. juni 2016 22:16 - Sist endret 7. juni 2016 22:17