Barn med Tourettes syndrom sliter med angst og depresjon

Selv om symptomer på angst og depresjon ikke er med i diagnostisering av barn og ungdom med Tourette Syndrome (TS), kan slike vansker skape større problemer for disse barna enn selve TS lidelsen.

I sin doktorgradsavhandling har Kjell Tore Hovik i over to år fulgt en gruppe barn og ungdom med TS, for å se hvordan evnen til å utøve kontroll over tanker, følelser og adferd utvikler seg over tid. Han sammenlignet utviklingen med utviklingen av en gruppe friske barn, barn med ADHD og barn med høytfungerende autisme.

Et hovedfunn i hans forskning er at barna med TS slet mer med å kontrollere sine følelser enn barn med ADHD eller høytfungerende autisme. Funnet understreker viktigheten av å fange opp symptomer på angst og depresjon når en skal behandle barn med TS.

Hovik har brukt psykologiske tester og skjemaer for å kartlegge problemene disse barna sliter med, og det har gitt et innblikk i hvordan barn med tics foretar valg og møter utfordringer i hverdagen.

Et annet viktig funn i hans forskning viser at disse barna utviklet et mer forsiktig og rigid beslutningsmønster sammenlignet med friske barn og barn med ADHD. Slik beslutningsmønster, eller adferd,  hos barna, kan være en ubevisst reaksjon på underliggende vansker med å kontrollere sin adferd, som for eksempel tics. Tics er en betegnelse for sammentrekning av muskler eller ytringer av plutselig, ufrivillig karakter.

Barna selv gir verdifulle tilbakemeldinger   

Et unikt og viktig aspekt ved denne forskningen er egenrapportering av symptomer på angst og depresjon hos barna med TS. Hovik sier at foreldre har god oversikt over skole og adferdsproblemer for sine barn, men at barna selv også rapporterte om emosjonelle symptomer de sliter med. Selv om foreldrene rapporterte om bedring av symptomer på angst og depresjon over perioden på to år, rapporterte barna selv ikke om den samme bedringen når det gjaldt egen opplevelse av symptomer på angst og depresjon. Dette understreker viktigheten av å innhente både informasjon om foreldres observasjon fra hverdagen og barnas subjektive opplevelse av emosjonelle vansker. Dette er viktig for å få et best mulig utgangspunkt for å hjelpe barnet. Slike symptomer er kjent å ha store konsekvenser for sosial fungering og identitetsutvikling.

 

Publisert 7. jan. 2016 14:28 - Sist endret 7. jan. 2016 14:31