Skilsmissemeklingen er ikke god nok for foreldre med høyt konfliktnivå

Dagens ordning med obligatorisk mekling i skilsmissesaker er ikke god nok for de foreldrene som trenger det mest, viser ny studie. Ordningen kan styrkes ved omdisponert ressursbruk og forbedrete metoder

I sitt doktorgradsprosjekt ved Psykologisk institutt, UiO, har psykologspesialist Wenke Gulbrandsen undersøkt om obligatorisk skilsmissemekling bidrar til enighet hos foreldre som har store konflikter om fordeling av barneomsorgen.  

Hun har fulgt samtaler, og utfallet av dem, hos et representativt utvalg av 154 foreldrepar i mekling. En slik omfattende studie av meklingsprosessen har ikke blitt utført tidligere, heller ikke internasjonalt.

De som i hovedsak var enige om barneavtaler på forhånd ble sammenlignet med de som fremsto som svært uenige.

Få avtaler ved høyt konfliktnivå

Om lag en tredjedel av parene som kom til mekling hadde et svært høyt konfliktnivå, og av disse var det kun tre av ti som forlot meklingen med avtaler. Dette til forskjell fra de øvrige parene der åtte av ti kom frem til avtaler.  Atten måneder senere hadde halvparten av dem i konflikt fortsatt ingen avtale.  

– Mest påfallende var det at de som ikke klarte å redusere sine konflikter og komme til enighet oftest avsluttet meklingen etter en eller to timer, sier Gulbrandsen.

Noen tema var særlig konfliktdrivende

Gulbrandsen studerte meklingstimene med den tredjedelen som var mest preget av uenighet, både hvordan foreldreparene fremstilte seg og hvordan de ble møtt.

Hun fant åtte temaer som ofte bidro til å låse partene fast, deriblant uavklarheter om bruddet mellom foreldrene, bekymringer for barn, uforenlige fremtidsplaner og innspill fra «rådgivere».

Det typiske for dialogen mellom foreldrene var at én uttrykte bekymring, mens den andre avviste den som irrelevant.

Dialogfremmende metoder som hjelper

En omhyggelig gjennomgang av meklingen, time for time, viste at meklere ofte brukte mye tid på å gi informasjon, uten at dette så ut til å fremme dialogen mellom foreldrene. Andre tilnærminger reduserte sjansen for samtalebrudd, bl.a.:

- At foreldrene ble invitert til å bestemme tema, at hver av dem fikk anledning til å formidle sine tanker om dette og at mekler åpnet for å adressere emosjonelle temaer og underliggende konfliktkilder.

- At de fikk bruke god tid på prosessen, dele skriftlige oppsummeringer underveis og prøve ut aktuelle ordninger.

Høy nytteverdi

Undersøkelsen frembringer nyttig kunnskap, både for dem som har ansvaret for utformingen av meklingsordningen og for fagfolk som yter assistanse i slike saker. Resultatene er publisert i artikler i Tidsskrift for Velferdsforskning i 2013, og Tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2013 og 2015.

 

Publisert 29. jan. 2016 13:44 - Sist endret 19. aug. 2022 11:33