Kvaliteten på barneavhør har ikke endret seg på 10 år

Miriam S. Johnson har, i sin doktoravhandling ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, forsket på hvilke typer spørsmål politietterforskere stiller i en landsrepresentativ studie av 224 barneavhør i overgrepssaker gjennomført i perioden 2002-2012.

Johnsons funn viser at andelen av de mest anbefalte spørsmålene, åpne spørsmål, utgjør en svært lav prosentandel; bare 2 % av alle spørsmål som stilles i avhørene. Andelen spørsmål som virker svært negativt inn på avhøret og barnets forklaring utgjorde hele 13 % av spørsmålene. Dette er blant annet spørsmål som er misledende, repeterte eller som inneholder elementer av press og belønning for bestemte svar. I flere avhør ble barna også oppfordret til å visualisere tenkelige situasjoner som kunne ha skjedd, uten at dette nødvendigvis skjedde.

Når resultatene fra Johnsons studie ble sammenfattet med resultater fra en tidligere studie som kartla spørsmålsstilling for perioden 1990-2002, fremkom det tilsvarende funn.

– I løpet av en periode på 22 år ser vi ingen positiv utvikling i form av økt bruk av åpne spørsmål.

Andre funn fra studien viser at etterforskerne ofte er forutinntatte når de snakker med barna. I avhør hvor barna ikke fortalte noe om seksuelle overgrep, ble det stilt dobbelt så mange spørsmål som er ledende eller som inneholder press, sammenlignet med avhør hvor barn fortalte spontant om overgrep.

– Vi vet fra forskning at slike spørsmål påvirker avhøret svært negativt og kan få barn til å fortelle om hendelser som ikke har skjedd. En rekke studier har vist at slike spørsmål forringer avhørskvaliteten og kan produsere systematiske feil, forklarer Johnson.

– Vi forventet et mer positivt bilde, ettersom det har vært investert betydelige ressurser i å heve kvaliteten på barneavhørene og således styrke barns rettssikkerhet, blant annet med etableringen av Barnehusene, sier hun. Den samme tendensen bekreftes imidlertid i flere internasjonale studier. Det er et stort gap mellom hva politietterforskere har lært om barneavhør og hvordan avhørene gjennomføres i praksis.

I avhandlingen hennes inngår også en laboratoriestudie, som viste at forskjellige typer intervjumetoder påvirket hvor mye barn fortalte om hendelser de har opplevd.

- Avhørsmetoder som tar i bruk grunnleggende kunnskap om hukommelse, som for eksempel det kognitive intervju, kan bidra til at barnet husker mer informasjon og mer korrekt informasjon om hendelser de har opplevd, anbefaler hun.

Publisert 27. okt. 2015 10:04 - Sist endret 10. nov. 2015 10:30